Gjem ikke på bitterhet

DET kan virke vanskeligere enn noensinne å unngå å bli bitter når noen sårer oss. Bibelen kommer med praktisk veiledning til bruk i slike situasjoner. Apostelen Paulus skrev: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» — Efeserne 4: 26.

Det er bare naturlig å føle en viss grad av vrede når vi blir forurettet av noen. Det at Paulus sa: «Vær vrede», viser at det noen ganger kan være på sin plass å bli sint — kanskje som følge av at vi blir urettferdig behandlet eller ikke får vår rett. (Jevnfør 2. Korinter 11: 29.) Men selv rettferdig harme kan få skjebnesvangre konsekvenser og føre til alvorlig synd hvis den ikke går over. (1. Mosebok 34: 1—31; 49: 5—7; Salme 106: 32, 33) Hva kan du så gjøre når du blir opphisset og sint?

I de fleste tilfeller hvor det er snakk om mindre overtredelser, kan du enten bestemme deg for å glemme det hele og ’være stille’, eller så kan du snakke med den som har gjort deg noe, og drøfte problemet. (Salme 4: 5; Matteus 5: 23, 24) Uansett er det best å bilegge saken hurtig, slik at bitterheten ikke slår rot og får tragiske følger. — Efeserne 4: 31.

Jehova tilgir oss villig våre synder, også synder som vi i vår uvitenhet ikke er klar over at vi begår. Kan ikke vi på samme måte tilgi mindre overtredelser som andre mennesker begår mot oss? — Kolosserne 3: 13; 1. Peter 4: 8.

Interessant nok betyr det greske ordet for «tilgi» bokstavelig «sende bort, la gå». Det at vi tilgir andre, trenger ikke bety at vi ser gjennom fingrene med eller bagatelliserer det de har gjort. Av og til betyr det kanskje bare at vi må se bort fra det som har skjedd, og innse at det å gjemme på bitterhet bare vil gjøre vondt verre for oss selv og forstyrre enheten i den kristne menighet. Dessuten kan det være skadelig for helsen å gjemme på bitterhet. — Salme 103: 9.