Jehova bereder veien

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt.» — MATTEUS 24: 14.

1. Hva er blitt utrettet gjennom forkynnelsesarbeidet i både det første og det 20. århundre?

FORDI Jehova er en kjærlighetens Gud, er det hans vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Derfor har det vært nødvendig å gjennomføre en internasjonal forkynnelses- og undervisningskampanje. I det første århundre medførte denne forkynnelsen at den kristne menighet ble «en sannhetens søyle og støtte». (1. Timoteus 3: 15) Senere kom det en lang periode med frafall da sannhetens lys var svakt. I nyere tid, i «endens tid», er «den sanne kunnskap» igjen blitt stor, og det har ført til at millioner av mennesker har fått del i det bibelske håpet om evig frelse. — Daniel 12: 4.

2. Hva har Jehova gjort i forbindelse med forkynnelsesarbeidet?

² Trass i Satans utrettelige forsøk på å forpurre Guds hensikt har forkynnelsesarbeidet i både det første og det 20. århundre gitt overraskende gode resultater. Det leder tankene hen på Jesajas profeti. Angående de landflyktige jødenes hjemkomst til Juda på 500-tallet f.v.t. skrev Jesaja: «La hver dal bli hevet og hvert fjell og hver høyde bli senket. Og den kuperte mark må bli til slett land og den ulendte mark til en dalslette.» (Jesaja 40: 4) Jehova har også beredt og jevnet veien for de store forkynnelseskampanjene i både det første og det 20. århundre.

3. På hvilke måter er Jehova i stand til å gjennomføre sine hensikter?

³ Det er ikke dermed sagt at Jehova har påvirket alle hendelser på jorden for å fremme forkynnelsen av det gode budskap. Han har heller ikke brukt sin forutviten for å få kjennskap til alle detaljer om hva som ville komme til å skje. Riktignok er han i stand til både å forutse og utforme framtidige hendelser. (Jesaja 46: 9—11) Men han er også i stand til å reagere på nye situasjoner etter hvert som de oppstår. Som en erfaren gjeter som vet hvordan han skal lede og beskytte flokken sin, tar Jehova seg av sitt folk. Han leder dem mot frelsen, beskytter deres åndelighet og tilskynder dem til å benytte seg av nye situasjoner og tendenser, slik at den verdensomfattende forkynnelsen av det gode budskap fortsetter å ha framgang. — Salme 23: 1—4.

Et vanskelig oppdrag

4, 5. Hvorfor har det vært en utfordrende oppgave å forkynne det gode budskap?

⁴ Som tilfellet var med byggingen av arken på Noahs tid, har forkynnelsen av Riket vært et gigantisk prosjekt i både det første århundre og moderne tid. Å nå alle folkeslag med et hvilket som helst budskap er vanskelig nok, men i dette tilfellet var oppgaven en spesielt stor utfordring. I det første århundre var det forholdsvis få disipler. Deres Leder, Jesus, var blitt henrettet på grunn av anklager om oppvigleri. På den tiden var den jødiske religion godt etablert. Det stod et praktfullt tempel i Jerusalem. Ikke-jødiske religioner i middelhavsområdet var også godt etablert, med templer og presteskap. Det forholdt seg på samme måte da «endens tid» begynte i 1914. De salvede kristne var få i antall, mens det var mange som tilhørte andre religioner, og som hevdet at de tjente Gud. — Daniel 12: 9.

⁵ Jesus hadde varslet sine etterfølgere om at de ville bli forfulgt. Han sa: «De [skal] overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» (Matteus 24: 9) I tillegg til slike problemer skulle de kristne, særlig i «de siste dager», leve i ’kritiske tider som ville være vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1) Oppgavens omfang, de kritiske tidene og vissheten om forfølgelse har gjort forkynnelsesarbeidet utfordrende og vanskelig. Det har vært nødvendig med en sterk tro.

6. Hvilken forsikring om framgang har Jehova gitt sitt folk?

⁶ Jehova visste at det ville komme vanskeligheter, men han visste også at det ikke var noe som kunne stoppe forkynnelsen. Arbeidets framgang ble forutsagt i en kjent profeti som er blitt oppfylt på en bemerkelsesverdig måte i både det første og det 20. århundre: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord.» — Matteus 24: 14.

7. Hvor omfattende var forkynnelsesarbeidet i det første århundre?

⁷ Fylt av tro og hellig ånd gikk Guds tjenere i det første århundre i gang med å utføre sitt oppdrag. Fordi Jehova var med dem, hadde de langt større framgang enn de kanskje hadde regnet med. På den tiden da Paulus skrev til kolosserne, omkring 27 år etter Jesu død, kunne han si at det gode budskap var blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23) Til sammenligning blir det gode budskap nå i slutten av det 20. århundre forkynt i 233 land og øysamfunn.

8. Under hvilke omstendigheter har mange tatt imot det gode budskap? Nevn noen eksempler.

⁸ Millioner av mennesker har tatt imot det gode budskap i de siste tiårene. Mange har gjort dette under ugunstige forhold — i tider med krig, forbud og intens forfølgelse. Slik var det også i det første århundre. En gang ble Paulus og Silas brutalt slått med stokker og kastet i fengsel. Så usannsynlig det var at de i den situasjonen skulle gjøre disipler! Men Jehova sørget for at det var nettopp det som skjedde. Paulus og Silas ble satt fri, og fangevokteren og hans familie ble troende. (Apostlenes gjerninger 16: 19—33) Slike opplevelser viser at de som motarbeider det gode budskap, ikke kan hindre at det blir forkynt. (Jesaja 54: 17) Men kristendommens historie består ikke utelukkende av motstand og forfølgelse. La oss nå se på noen gunstige trekk ved utviklingen som har bidratt til å berede veien for den framgangsrike forkynnelsen av det gode budskap i både det første og det 20. århundre.

Det religiøse miljøet

9, 10. Hvordan skapte Jehova forventninger til forkynnelsen av det gode budskap i det første og det 20. århundre?

⁹ Tenk på tidspunktet for den verdensomfattende forkynnelseskampanjen. Når det gjelder det første århundre, pekte profetien om de 70 årsuker, som står i Daniel 9: 24—27, fram til det året da Messias skulle stå fram — år 29 e.v.t. Selv om jødene i det første århundre ikke var klar over de nøyaktige tidspunktene for visse hendelser, gikk de i forventning med tanke på Messias’ komme. (Lukas 3: 15) En fransk bibelkommentar sier: «Folk visste at de sytti årsuker som Daniel hadde fastsatt, nærmet seg sin avslutning. Ingen var overrasket over å høre døperen Johannes kunngjøre at Guds rike var kommet nær.» — Manuel Biblique.

¹⁰ Hva med vår tid? En stor begivenhet var at Jesus ble innsatt på tronen i himmelen, noe som avmerket begynnelsen på hans nærvær som konge i Guds rike. Bibelens profetier viser at dette fant sted i 1914. (Daniel 4: 13—17) Med tanke på denne begivenheten ble også noen religiøse mennesker i moderne tid fylt av forventning. Dette gjaldt også de oppriktige bibelstudentene, som i 1879 begynte å utgi den engelske utgaven av dette bladet, Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær). Både i det første århundre og i moderne tid bidrog altså religiøse forventninger til å legge forholdene til rette for forkynnelsen av det gode budskap.a

11. Hvilken religiøs grunnvoll var blitt lagt til hjelp for forkynnelsen av det gode budskap?

¹¹ En annen faktor som var til hjelp for de kristnes virksomhet i begge epokene, var at mange var kjent med De hellige skrifter. I det første århundre fantes det jødiske kolonier spredt omkring i de ikke-jødiske nabolandene. Disse koloniene hadde synagoger der folk regelmessig kom sammen for å høre Skriftene bli lest og drøftet. Det gjorde at de første kristne kunne bygge videre på den religiøse kunnskap folk allerede hadde. (Apostlenes gjerninger 8: 28—36; 17: 1, 2) Tidlig i Jehovas folks nyere historie var det et lignende gunstig miljø i mange land. Bibelen var vidt utbredt i kristenhetens område, særlig i protestantiske land. Den ble lest i mange kirker, og millioner av mennesker hadde sitt personlige eksemplar. Bibelen var allerede i folks hender, men de trengte hjelp til å forstå hva det var de hadde i sitt eie.

Fordeler på grunn av lovene

12. Hvordan var romersk lov vanligvis til beskyttelse i det første århundre?

¹² De kristnes forkynnelse har ofte høstet fordel av myndighetenes lover. Romerriket dominerte det første århundres verden, og dets skrevne lover hadde stor innvirkning på det daglige liv. Disse lovene var til beskyttelse, og de første kristne drog nytte av dem. Da Paulus viste til romersk lov, ble han løslatt fra fengsel og reddet fra å bli pisket. (Apostlenes gjerninger 16: 37—39; 22: 25, 29) Da en rasende folkemengde i Efesos ble minnet om det romerske rettssystemet, bidrog det til å dempe gemyttene. (Apostlenes gjerninger 19: 35—41) I Jerusalem ble Paulus en gang reddet fra å bli utsatt for vold fordi han var romersk borger. (Apostlenes gjerninger 23: 27) Senere gav romersk lov ham rett til å forsvare sin tro juridisk for keiseren. (Apostlenes gjerninger 25: 11) Selv om flere av keiserne var tyranner, sørget lovene i det første århundre vanligvis for at det var mulig å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap». — Filipperne 1: 7.

13. Hvordan har forkynnelsesarbeidet i vår tid ofte høstet fordel av lovene?

¹³ Det samme er tilfellet i mange land i dag. Selv om noen har ’forårsaket vanskeligheter ved forordninger’, blir religionsfrihet regnet som en grunnleggende rettighet i de fleste lands skrevne lover. (Salme 94: 20) Ettersom myndighetene i mange land er klar over at Jehovas vitner ikke utgjør noen trussel mot den offentlige ro og orden, har de gitt oss juridisk anerkjennelse. I USA, der mye av Jehovas vitners trykkevirksomhet har foregått, har eksisterende lover gjort det mulig å trykke bladet Vakttårnet uten opphold i 120 år og å utbre det over hele verden.

Perioder med fred og toleranse

14, 15. Hvordan var det til gagn for forkynnelsesarbeidet at det var relativt stabile samfunnsforhold i det første århundre?

¹⁴ Forkynnelsesarbeidet har også høstet fordel av relativt fredelige perioder. Selv om Jesus hadde rett da han forutsa at ’nasjon skulle reise seg mot nasjon’ i både det første og det 20. århundre, har det vært stabile mellomperioder da det har vært mulig å forkynne om Riket i stor målestokk. (Matteus 24: 7) De kristne i det første århundre levde under pax Romana, den romerske fred. En historiker skrev: «Roma hadde undertvunget folkene i middelhavslandene så fullstendig at det ble slutt på en lang periode med nesten konstant krig.» Denne stabiliteten gjorde det mulig for de kristne å reise relativt trygt over hele den romerske verden.

¹⁵ Romerriket hadde som mål å forene folkeslag under sin faste hånd. Denne politikken fremmet ikke bare reising, toleranse og utveksling av ideer, men også tanken om internasjonalt brorskap. En historiebok (On the Road to Civilization) sier: «Enheten i [Romer]riket skapte gunstige forhold [for kristen forkynnelse]. Nasjonale barrierer var blitt brutt ned. En romersk borger var en verdensborger. . . . En religion som lærte at alle mennesker er brødre, kunne dessuten bli forstått i en stat som hadde utviklet tanken om universelt borgerskap.» — Jevnfør Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 1. Peter 2: 17.

16, 17. Hva har vært motivet bak forsøkene på å fremme fred i moderne tid, og hvilken slutning har mange trukket?

¹⁶ Hva med vår tid? I det 20. århundre har det forekommet mer ødeleggende kriger enn noen gang før i historien, og det raser fortsatt regionale kriger i enkelte land. (Åpenbaringen 6: 4) Men det har også vært relativt fredelige perioder. Verdens stormakter har ikke kjempet mot hverandre i total krig på over 50 år. Denne situasjonen har vært til stor hjelp for forkynnelsen av det gode budskap i disse landene.

¹⁷ De redslene som har vært forbundet med det 20. århundres krigføring, har fått mange til å innse at vi trenger en verdensregjering. Frykten for verdenskrig førte til opprettelsen av både Folkeforbundet og De forente nasjoner. (Åpenbaringen 13: 14) Et proklamert mål for begge organisasjonene har vært å fremme internasjonalt samarbeid og internasjonal fred. Folk som forstår behovet for dette, reagerer ofte positivt på det gode budskap om den verdensregjering som skal innføre ekte og varig fred — Guds rike.

18. Hvilken holdning til religion har vært gunstig for forkynnelsesarbeidet?

¹⁸ Selv om de kristne til tider er blitt utsatt for grusom forfølgelse, har de i både det første og det 20. århundre opplevd perioder med religiøs toleranse. (Johannes 15: 20; Apostlenes gjerninger 9: 31) Romerne var snare til å anta og tilpasse seg gudene og gudinnene til erobrede folkeslag. Professor Rodney Stark skrev: «I mange henseender sørget Roma for så stor religionsfrihet at det senere ikke ble overgått før etter den amerikanske uavhengighetskrig.» I moderne tid er folk i mange land blitt mer åpne for andre oppfatninger, og det har ført til at de er blitt villige til å lytte til det bibelske budskap Jehovas vitner forkynner.

Teknologiens rolle

19. Hvordan gjorde de første kristne bruk av kodeksen?

¹⁹ Tenk til slutt over hvordan Jehova har satt sitt folk i stand til å dra nytte av teknologiske framskritt. De første kristne levde riktignok ikke i en tid med raske teknologiske framskritt, men én nyhet som de virkelig gjorde bruk av, var kodeksen, eller bokformen med blad. Kodeksen erstattet den uhåndterlige bokrullen. En bok om kodeksen sier: «I motsetning til den langsomme og stykkevise prosessen der kodeksen fortrengte bokrullen i verdslig litteratur, ser det ut til at den kristne antagelsen av kodeksen var rask og universell.» (The Birth of the Codex) Dette oppslagsverket sier også: «På 100-tallet er den kristne bruken av kodeksen så universell at den må ha blitt innført lenge før år 100 e.Kr.» Kodeksen var lettere å bruke enn en bokrull. Man kunne finne raskere fram til skriftstedene. Dette var utvilsomt nyttig for de første kristne, som i likhet med Paulus ikke bare forklarte skriftstedene, men også «beviste ved hjelp av henvisninger» det de lærte andre. — Apostlenes gjerninger 17: 2, 3.

20. Hvordan har Guds folk gjort bruk av moderne teknologi i det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet, og hvorfor?

²⁰ De teknologiske framskrittene i vårt århundre har vært forbløffende. Raske trykkpresser har bidratt til å gjøre det mulig å utgi bibelsk litteratur samtidig på en rekke språk. Moderne teknologi har satt fart i arbeidet med å oversette Bibelen. Lastebiler, tog, skip og fly gjør det mulig å frakte bibelsk litteratur over hele jorden i løpet av kort tid. Telefoner og telefakser har gjort øyeblikkelig kommunikasjon til en realitet. Gjennom sin ånd har Jehova tilskyndt sine tjenere til å gjøre praktisk bruk av slik teknologi for å fremme utbredelsen av det gode budskap verden over. De gjør ikke bruk av denne utviklingen fordi de ønsker å ha kjennskap til og anvende enhver ny oppfinnelse i denne verden. Det de først og fremst er interessert i, er hva som vil hjelpe dem til å utføre sitt forkynnelsesoppdrag på den mest effektive måten.

21. Hva kan vi ha tillit til?

²¹ «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord,» forutsa Jesus. (Matteus 24: 14) Akkurat som de første kristne var vitne til en oppfyllelse av denne profetien, ser vi i dag at dette blir oppfylt i stor målestokk. Trass i at arbeidet har hatt et enormt omfang og vært vanskelig, er det gode budskap både før og nå blitt forkynt i gunstige og ugunstige tider, i tider med forandringer i lover og holdninger, i krigstid og fredstid og i tider med alle slags teknologiske framskritt. Blir du ikke fylt med ærefrykt for Jehovas visdom og forbløffende forutviten når du tenker over dette? Vi kan ha full tillit til at forkynnelsesarbeidet vil bli fullført i henhold til Jehovas tidsskjema, og at hans kjærlige hensikt vil bli gjennomført til velsignelse for de rettferdige. De skal ta jorden i eie og bo på den for evig. (Salme 37: 29; Habakkuk 2: 3) Hvis vi innretter vårt liv i samsvar med Jehovas hensikt, vil vi være blant dem. — 1. Timoteus 4: 16.

[Fotnote]

Punkter du bør huske

◻ Hvorfor har det vært en utfordrende oppgave å forkynne det gode budskap?

◻ På hvilke måter har de kristnes virksomhet høstet fordel av myndighetenes ordninger og de relativt stabile samfunnsforholdene?

◻ Hva kan vi ha tillit til på bakgrunn av at Jehova velsigner forkynnelsesarbeidet?