Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w94 15.12. s. 8–13
  • Jehova kan gjøre deg sterk

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Jehova kan gjøre deg sterk
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1994
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Den kraft som er tilkjennegitt gjennom hans Sønn
  • De kristne i Kolossai ble gjort sterke
  • De kristne i vår tid blir også gjort sterke
  • Hvorfor blir vi gjort sterke?
  • Bibelens bok nummer 51 — Kolosserne
    «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
  • Kolosserne — sunn veiledning i tro og oppførsel
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1983
  • Hjelp andre til å vandre verdig for Jehova
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
  • Forkynnelsen av det gode budskap bærer frukt verden over
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1974
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1994
w94 15.12. s. 8–13

Jehova kan gjøre deg sterk

«Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.» — JESAJA 40: 29.

1, 2. Nevn noen av de vitnesbyrdene vi har om Jehovas overveldende kraft.

JEHOVA er en Gud som er «rik på kraft». Vi kan se vitnesbyrd om hans «evige kraft og guddommelighet» i hans veldige fysiske skaperverk. De som ikke vil godta dette beviset for hans skapermakt, er uten unnskyldning. — Salme 147: 5; Romerne 1: 19, 20.

2 Jehovas kraft blir stadig mer åpenbar for oss etter hvert som forskerne utvider sine kunnskaper om universet og dets utallige galakser som er spredt ut over avstander på hundrevis av millioner av lysår. En mørk, stjerneklar kveld kan du jo selv betrakte himmelen og se om du ikke føler trang til å si som salmisten: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?» (Salme 8: 4, 5) Jehova har også tatt seg godt av oss mennesker. Han skaffet den første mann og kvinne et vakkert hjem på jorden. Også jordbunnen hadde kraft i seg, kraft til å frambringe vegetasjon, en kilde til næringsrik mat uten forurensninger. Mennesker og dyr henter fysisk styrke fra dette utslag av Guds kraft. — 1. Mosebok 1: 12; 4: 12; 1. Samuelsbok 28: 22.

3. Hva annet enn det fysiske univers er det som vitner om Guds kraft?

3 I tillegg til at himmelen imponerer oss og jordens flora og fauna fryder oss, er alt dette også et vitnesbyrd om Guds kraft. Apostelen Paulus skrev: «Hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, også hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» (Romerne 1: 20) Men det finnes også et annet vitnesbyrd om hans kraft som fortjener vår oppmerksomhet og verdsettelse. Du undrer deg kanskje over hva som kan være et tydeligere vitnesbyrd om Guds kraft enn universet. Svaret er Jesus Kristus. Ja, apostelen Paulus sier faktisk under inspirasjon at den pælfestede Kristus er «Guds kraft og Guds visdom». (1. Korinter 1: 24) Du spør kanskje: «Hvordan det? Og hvilken betydning kan det ha for mitt liv nå?»

Den kraft som er tilkjennegitt gjennom hans Sønn

4. Hvordan ble Guds kraft tilkjennegitt i forbindelse med hans Sønn?

4 Guds kraft ble først tilkjennegitt da han skapte sin enbårne Sønn i sitt bilde. Denne åndesønn tjente Jehova som en «verksmester» ved å benytte Guds veldige kraft til å skape alle andre ting. (Ordspråkene 8: 22, 30, EN) Paulus skrev følgende til sine kristne brødre i Kolossai: «Ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige . . . Alle andre ting er blitt skapt ved ham og for ham.» — Kolosserne 1: 15, 16.

5—7. a) Hvordan fikk noen mennesker i fortiden spesiell kraft fra Gud? b) Hvilken grunn har vi til å tro at Guds kraft kan virke på kristne mennesker i vår tid?

5 Vi hører med til de ’ting som er skapt på jorden’. Kunne så vi mennesker få delaktighet i Guds kraft? Jehova har faktisk av og til gitt ekstra kraft til sine tjenere for at de skal utføre hans hensikter. Moses visste at ufullkomne mennesker vanligvis lever 70 eller 80 år. (Salme 90: 10) Hvordan var det med Moses selv? Han levde til han ble 120 år, og enda «var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket». (5. Mosebok 34: 7) Dette betyr ikke at Gud setter alle sine tjenere i stand til å leve så lenge eller holde seg så spreke, men det viser at Jehova kan gi kraft til mennesker.

6 Noe annet som viser Guds evne til å gi kraft til menn og kvinner, er det han gjorde for Abrahams kone. «Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange sæd, til og med da hun var forbi aldersgrensen, ettersom hun anså ham som hadde gitt løftet, for trofast.» Tenk også på den kraft Gud gav Israels dommere og andre i Israel: «Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og også Samuel og de andre profetene, som . . . ble gjort sterke etter å ha vært svake.» — Hebreerne 11: 11, 32—34.

7 En slik kraft kan komme til å virke på oss også. Ikke slik å forstå at vi nå kan vente å få barn ved et mirakel eller oppvise en slik styrke som Samson gjorde. Men vi kan like fullt bli sterke, som Paulus skrev til vanlige mennesker i Kolossai. Ja, Paulus skrev til menn, kvinner og barn som ligner dem vi finner i menighetene i vår tid, at de ble «gjort sterke med all kraft». — Kolosserne 1: 11.

8, 9. Hvordan virket Guds kraft på mennesker i likhet med oss i det første århundre?

8 Da Jesus utførte sin tjeneste på jorden, viste Jehova tydelig at hans kraft virket gjennom hans Sønn. For eksempel hendte det en gang da mange mennesker flokket seg om Jesus i Kapernaum, at «Jehovas kraft var der så han kunne helbrede». — Lukas 5: 17.

9 Etter sin oppstandelse forsikret Jesus sine etterfølgere om at de skulle ’få kraft når den hellige ånd kom over dem’. (Apostlenes gjerninger 1: 8) Og det fikk de virkelig. En historieskriver forteller hva som skjedde noen dager etter pinsen i år 33: «Med stor kraft fortsatte apostlene å avlegge vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse.» (Apostlenes gjerninger 4: 33) Paulus ble selv gjort sterk for å kunne gjøre det arbeidet Gud hadde pålagt ham. Etter at han hadde omvendt seg og fått synet tilbake, ble han stadig sterkere: Han «fortsatte å vokse enda mer i kraft og gjorde de jødene som bodde i Damaskus, forbløffet, idet han logisk beviste at denne er Kristus». — Apostlenes gjerninger 9: 22.

10. Hvordan var kraft fra Gud til hjelp for Paulus?

10 Når vi tenker på den åndelige og mentale utholdenheten Paulus måtte ha for å gjennomføre tre misjonsreiser på flere tusen kilometer, er det klart at han trengte ekstra kraft. Han tålte også alle slags strabaser og holdt ut da han ble satt i fengsel og stod overfor martyrdøden. Hvordan klarte han dette? Han sier: «Herren stod hos meg og gav meg kraft, for at forkynnelsen skulle bli fullført ved meg.» — 2. Timoteus 4: 6—8, 17; 2. Korinter 11: 23—27.

11. Hva håpet Paulus at Guds kraft skulle gjøre for hans medtjenere i Kolossai?

11 Det er derfor ikke overraskende at Paulus skrev til sine «trofaste brødre i forening med Kristus» i Kolossai og forsikret dem om at de kunne bli ’gjort sterke med all kraft etter omfanget av Jehovas herlige makt, så de fullt ut kunne holde ut og være langmodige med glede’. (Kolosserne 1: 2, 11) Selv om disse ordene først og fremst var rettet til salvede kristne, kan alle som følger i Kristi fotspor, ha stort utbytte av det Paulus skrev.

De kristne i Kolossai ble gjort sterke

12, 13. Hva er bakgrunnen for brevet til kolosserne, og hvordan ble det sannsynligvis mottatt?

12 Menigheten i Kolossai i den romerske provinsen Asia ble sannsynligvis opprettet som en følge av at en trofast kristen mann som het Epafras, forkynte der. Det ser ut til at Epafras bestemte seg for å besøke apostelen Paulus da han fikk høre at apostelen satt fengslet i Roma omkring år 58. Epafras ville kunne oppmuntre Paulus ved å avlegge en god rapport om den kjærlighet og standhaftighet som ble vist av hans brødre i Kolossai. Epafras kom sannsynligvis også med pålitelige opplysninger om visse problemer i menigheten i Kolossai som det var nødvendig å gjøre noe med. Paulus ble da ansporet til å skrive et brev til menigheten og sette mot i den og formane den. Det første kapitlet i dette brevet kan også i høy grad sette mot i oss, for det kaster lys over hvordan Jehova kan gjøre sine tjenere sterke.

13 Du kan sikkert tenke deg hva brødrene og søstrene i Kolossai må ha følt da Paulus tiltalte dem som «trofaste brødre i forening med Kristus». De fortjente ros for sin ’kjærlighet til alle de hellige’ og for at ’det gode budskap bar frukt’ blant dem fra den dag de ble kristne. Kan det samme sies om vår menighet og om enhver av oss som enkeltpersoner? — Kolosserne 1: 2—8.

14. Hvilket ønske hadde Paulus for kolosserne?

14 Den rapporten Paulus fikk, gjorde så dypt inntrykk på ham at han måtte si til kolosserne at han ikke hadde holdt opp med å be for dem om at de måtte bli «fylt med den nøyaktige kunnskap om hans [Guds] vilje i all visdom og åndelig forståelse», så de kunne «vandre verdig for Jehova». Han bad også om at de måtte ’fortsette å bære frukt i enhver god gjerning og vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud, idet de ble gjort sterke med all kraft etter omfanget av hans herlige makt, så de fullt ut kunne holde ut og være langmodige med glede’. — Kolosserne 1: 9—11.

De kristne i vår tid blir også gjort sterke

15. Hvordan kan vi etterligne den holdningen Paulus hadde ifølge det han skrev til kolosserne?

15 Paulus er virkelig et godt eksempel for oss. Våre brødre rundt omkring på jorden trenger at vi ber for dem om at de må holde ut og bevare gleden trass i sine lidelser. Når vi får høre at brødre i en annen menighet eller et annet land har det vanskelig, bør vi i våre bønner nevne spesielt hvem vi ber for, slik Paulus gjorde. En menighet i nærheten er kanskje berørt av en naturkatastrofe eller et problem på det åndelige område. Eller det kan hende at kristne lider i et land som er herjet av borgerkrig eller blodige stammefeider. Vi bør be til Gud om at han må hjelpe våre brødre til å «vandre verdig for Jehova», til å fortsette å bære Rikets frukt og være utholdende, og til å vokse i kunnskap. Derved kan Guds tjenere bli styrket av hans ånd, bli «gjort sterke med all kraft». Du kan stole på at din Far vil høre og oppfylle slike bønner. — 1. Johannes 5: 14, 15.

16, 17. a) Hva bør vi være takknemlige for ifølge det Paulus skrev? b) Hvordan er Guds folk blitt utfridd og tilgitt?

16 Paulus skrev at kolosserne skulle ’takke Faderen, som hadde gjort dem skikket til å få del i arven til de hellige i lyset’. La oss også takke vår himmelske Far for vår plass i hans ordning, enten den er i det himmelske eller i det jordiske område av hans rike. Hvordan har Gud gjort ufullkomne mennesker skikket til å bli godtatt av ham? Paulus skrev til sine salvede brødre: «Han har utfridd oss av mørkets myndighet og overført oss til sin elskede Sønns rike; ved hjelp av ham har vi vår utfrielse ved en løsepenge, tilgivelsen for våre synder.» — Kolosserne 1: 12—14.

17 Uansett om vårt håp er knyttet til himmelen eller til jorden, takker vi Gud hver dag for at vi er utfridd av den nåværende, onde mørkets ordning fordi vi tror på den dyrebare gaven som består i Jehovas elskede Sønns gjenløsningsoffer. (Matteus 20: 28) Åndssalvede kristne har fått nyte godt av løsepengen på en spesiell måte, slik at de kan bli ’overført til Guds elskede Sønns rike’. (Lukas 22: 20, 29, 30) Men allerede nå nyter også de «andre sauer» godt av løsepengen. (Johannes 10: 16) De kan få Guds tilgivelse og bli betraktet som rettferdige av ham, som hans venner. De har en stor andel i forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» nå i endens tid. (Matteus 24: 14) Dessuten har de det storslagne håp at de vil bli fullt ut rettferdige og fysisk fullkomne ved slutten av Kristi tusenårsrike. Les Åpenbaringen 7: 13—17 og se om du ikke er enig i at de forholdene som er beskrevet der, vil være et bevis for at de som får oppleve dem, er blitt utfridd og velsignet.

18. Hvilken forlikelse som er nevnt i Kolosserne, får Gud fremdeles i stand?

18 Paulus’ brev hjelper oss til å forstå hvor mye vi skylder det største menneske som noen gang har levd. Hva var det Gud utrettet ved Kristus? Det var å «forlike alle andre ting med seg selv igjen ved å stifte fred ved det blod han utgjøt på torturpælen, enten det nå er de ting som er på jorden, eller de ting som er i himlene». — Kolosserne 1: 20.

Hvorfor blir vi gjort sterke?

19, 20. Hva er forutsetningen for at vi kan være hellige og lytefrie?

19 De som blir forlikt med Gud, får visse forpliktelser. Vi var en gang syndere og fremmedgjort for Gud. Men nå når vi har vist tro på Jesu offer og ikke lenger har vårt sinn rettet mot onde gjerninger, står vi egentlig framfor Gud «som hellige og lytefrie og fri for anklage». (Kolosserne 1: 21, 22) Ja, på samme måte som Gud ikke skammet seg over sine trofaste vitner i fortiden, skammer han seg heller ikke over oss, over å bli påkalt som vår Gud. (Hebreerne 11: 16) Ingen kan i dag anklage oss for å bære hans lysende navn med urette eller for å være redd for å forkynne dette navnet til jordens ender.

20 Men legg merke til de advarende ordene Paulus føyer til i Kolosserne 1: 23: «Forutsatt, naturligvis, at dere forblir i troen, grunnfestet på grunnvollen og standhaftige, og ikke blir rykket bort fra det håp som hører det gode budskap til, det som dere har hørt, og som er blitt forkynt blant hele skapningen som er under himmelen.» Det er så mye som er avhengig av at vi fortsetter å være trofaste mot Jehova og følger i hans elskede Sønns fotspor. Jehova og Jesus har gjort så mye for oss. Måtte vi vise vår kjærlighet til dem ved å følge Paulus’ veiledning.

21. Hvorfor har vi god grunn til å være begeistret i vår tid?

21 Det må ha vakt begeistring hos de kristne i Kolossai da de fikk vite at ’det gode budskap som de hadde hørt’, allerede var blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». I vår tid vekker det enda større begeistring å få vite i hvor stor utstrekning det gode budskap om Riket blir forkynt — at det blir forkynt av over fire og en halv million vitner i over 230 land. Ja, hvert år blir nesten 300 000 mennesker av alle nasjoner forlikt med Gud. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

22. Hva kan Gud gjøre for oss, selv om vi har det vondt?

22 Selv om Paulus tydeligvis satt i fengsel da han skrev brevet til kolosserne, beklaget han seg ikke på noen måte over sin lodd i livet. Han sa tvert imot: «Nå gleder jeg meg i mine lidelser for dere.» Paulus visste hva det ville si å ’holde ut og være langmodig med glede’. (Kolosserne 1: 11, 24) Han visste også at han ikke klarte dette av sin egen styrke. Jehova hadde gjort ham sterk! Slik er det også i vår tid. Tusenvis av Jehovas vitner som har vært fengslet og forfulgt, har ikke mistet gleden ved å tjene Jehova. De har tvert imot kommet til å erkjenne sannheten i Guds ord i Jesaja 40: 29—31: «Han gir den trette kraft, . . . de som venter på [Jehova], får ny kraft.»

23, 24. Hva er den hellige hemmelighet som er nevnt i Kolosserne 1: 26?

23 Tjenesten i forbindelse med det gode budskap som var knyttet til Kristus, betydde svært mye for Paulus. Han ønsket at andre skulle forstå verdien av den rolle Kristus spilte i forbindelse med Guds hensikt, og omtalte den derfor som «den hellige hemmelighet som har vært skjult fra de tidligere tingenes ordninger og fra de tidligere generasjoner». Men det skulle ikke fortsette å være en hemmelighet for bestandig, for Paulus sa videre: «Nå er den blitt gjort kjent for hans hellige.» (Kolosserne 1: 26) Da det fant sted et opprør i Eden, gav Jehova et løfte om noe bedre som skulle komme. Han forutsa at ’kvinnens ætt skulle knuse slangens hode’. (1. Mosebok 3: 15) Hva betydde dette? Det fortsatte å være et mysterium i generasjoner, ja, i hundrevis av år. Så kom Jesus, og han «kastet lys over liv og uforgjengelighet ved det gode budskap». — 2. Timoteus 1: 10.

24 Ja, den «hellige hemmelighet» dreier seg om Kristus og det messianske rike. Da Paulus nevnte «de ting som er i himlene», siktet han til dem som skal delta med Kristus i Rikets styre. De vil bli brukt til å bringe ufattelige velsignelser til alle «de ting som er på jorden», til dem som skal få glede seg over evig liv i paradiset her. Det er tydelig at Paulus uttrykte seg på en treffende måte da han henviste til «denne hellige hemmelighets herlige rikdom». — Kolosserne 1: 20, 27.

25. Hvilken innstilling bør vi ha nå ifølge Kolosserne 1: 29?

25 Paulus så fram til sin oppgave i Riket. Men han var også klar over at dette ikke var noe han bare kunne sette seg ned og håpe på. «Med dette for øye arbeider jeg virkelig hardt og anstrenger meg i samsvar med hans virksomhet som virker i meg med kraft.» (Kolosserne 1: 29) Legg merke til at Jehova ved Kristus gav Paulus kraft til å utføre en livreddende tjeneste. Jehova kan gjøre det samme for oss i vår tid. Men vi bør spørre oss selv: «Har jeg den forkynnerånd som jeg hadde da jeg lærte sannheten å kjenne?» Hva svarer du? Hva kan hjelpe hver enkelt av oss til å fortsette å ’arbeide hardt og anstrenge oss i samsvar med Jehovas krafts virksomhet’? Det vil bli behandlet i den neste artikkelen.

Merket du deg dette?

◻ Hvordan kan vi være sikker på at Jehova kan bruke sin makt til hjelp for mennesker?

◻ Hva er bakgrunnen for det Paulus skrev i Kolosserne, kapittel 1?

◻ Hvordan får Gud i stand den forlikelsen som er nevnt i Kolosserne 1: 20?

◻ Hva kan Jehova utrette gjennom oss ved hjelp av sin kraft?

[Kart/bilde på side 8]

KOLOSSAI

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del