Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g92 8.11. s. 20–21
  • Har alle religiøse høytider Guds behag?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Har alle religiøse høytider Guds behag?
  • Våkn opp! – 1992
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Har de Guds behag?
  • Noe som er bedre enn prosesjoner
  • Barn som elsker Gud
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1968
  • Høytider
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • Karnevalsfeiringen og dens opprinnelse
    Våkn opp! – 1974
  • Gud farer opp i det høye over alle fiender
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1968
Se mer
Våkn opp! – 1992
g92 8.11. s. 20–21

Hva Bibelen sier

Har alle religiøse høytider Guds behag?

De troende, som teller 20 000, holder en spesiell messe på byens torg. Når gudstjenesten er over, starter prosesjonen. Gruppen av tilbedere vokser nå til 60 000 som vandrer gjennom gatene mens de følger etter helgenbildet av Nossa Senhora Aparecida, Brasils skytshelgen. Ved middagstid høres det høye smell i nærheten av helligdommen, idet pilegrimer sender opp et blendende festfyrverkeri.

SLIKE religiøse høytider og prosesjoner er alminnelige i mange land. Men hva er det som får store folkemengder til å delta i prosesjonene? Tradisjon og hengivenhet er to grunnleggende motiver for katolikker, buddhister og de som tilhører andre trosretninger. Dessuten kan underholdningen være en viktig faktor, nå som før. The World Book Encyclopedia sier at i middelalderen «la mange religiøse høytider vekt på atspredelse. De gav folk anledning til å glemme hverdagens problemer og vanskeligheter». Det samme er ofte tilfellet i dag. Salvador i Brasil er for eksempel velkjent for sine religiøse og populære høytider som blander sammen mystikk og lystighet i forskjellige feiringer og løsslupne fester, som når sitt høydepunkt i karnevalet. Men selv om noen religiøse prosesjoner kan være festopptog, er det andre som er mer høytidelige.

«Mens de ledsaget helgenbildet og prestene, var det noen få som sang salmer, mens andre fulgte etter i stillhet,» sier en som iakttok en typisk prosesjon i Brasil. «Men det som dominerte opptrinnet, var alvor, eller snarere tungsinn, som om mengden deltok i en gravferd.» Og Lúcio, som kommer fra den nordlige delen av Brasil, sier: «Akkurat som jeg selv gjorde en gang, søker menneskene desperat etter noe som kan løse økonomiske problemer eller problemer i familien. Ofte innbefatter hengivenhet for en skytshelgen å kysse helgenbildet, å krabbe på knærne oppover trapper eller å gå lange strekninger med en stein på hodet.»

Slike selvpålagte offerhandlinger kan virke merkelige på ikke-troende. De som deltar i slike handlinger, er imidlertid av den oppfatning at de behager Gud. Men gjør de det? Bibelen hjelper oss til å forstå om slike religiøse høytider og prosesjoner har Guds behag eller ikke.

Har de Guds behag?

Historien viser at Israel i gammel tid gledet seg over å feire både årlige høytider og andre høytider som ble feiret med visse mellomrom. Slike høytider var til ære for Jehova Gud. (5. Mosebok 16: 14, 15) The Illustrated Bible Dictionary sier følgende om bibelske høytider: «Den glede som kom til uttrykk, var inderlig. Religiøs hengivenhet var ikke uforenelig med det å glede seg over timelige goder som ble oppfattet som gaver fra Gud.» Til tross for at prestene og folket i Israel deltok i religiøse høytider, forsømte de sin åndelighet. (Jesaja 1: 15—17; Matteus 23: 23) Spørsmålet for oss er imidlertid: Var religiøse prosesjoner en del av kristendommen i det første århundre?

Selv om Jesus Kristus feiret visse jødiske høytider, satte verken han eller hans apostler i gang noen religiøse prosesjoner. The Encyclopædia Britannica sier: «Det ser ut til at det ble vanlig med prosesjoner etter at kristendommen var blitt anerkjent som statsreligion av Konstantin i det fjerde århundre.» Og The World Book Encyclopedia sier: «Kirkelige høytider [med sine prosesjoner] antok mange hedenske skikker og gav dem nytt innhold.»

Kristne er ikke forpliktet til å delta i slike religiøse høytider og prosesjoner. Da apostelen Paulus omtalte de høytider Guds lov påbød israelittene i gammel tid å feire, skrev han: «La derfor ingen dømme dere angående spising og drikking eller med hensyn til en høytid eller en nymånefest eller en sabbat; for disse ting er en skygge av de ting som skulle komme, men virkeligheten hører Kristus til.» (Kolosserne 2: 16, 17) De kristne i Kolossæ skulle ikke la noen dømme dem og deres stilling innfor Gud på grunnlag av om de feiret de høytidene det stod om i Moseloven.

Noe som er bedre enn prosesjoner

For kolosserne ville det å vise sin kristne tro ved å utføre et ritual ha vært en tilbakegang i deres tilbedelse. Paulus resonnerte slik: Hvorfor følge noe som bare er en skygge av sannheten? Den virkelige sannhet er i Kristus. Derfor ville det å holde fast ved en profetisk skygge være å fordunkle den åndelige virkelighet som disse ting pekte fram til. Hvorfor? Fordi, som Paulus sa: «Virkeligheten hører Kristus til.» Slike religiøse skikker er derfor ingen del av sann kristen tilbedelse i vår tid.

De kristne er følgelig ikke lenger forpliktet til å følge disse skikkene av guddommelig opprinnelse. Og de bør absolutt ikke ta del i høytider som er av hedensk opprinnelse, og som kan innbefatte billeddyrkelse og løsslupne fester. (Salme 115: 4—8) Apostelen Paulus advarte: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial?» (2. Korinter 6: 14, 15) Vi kan med andre ord ikke blande sammen sann og falsk tilbedelse hvis vi ønsker å behage Gud. Hvordan skulle vi kunne ignorere Guds vilje og likevel behage ham? — Matteus 7: 21.

Nei, Gud godkjenner ikke hedenske religiøse høytider og prosesjoner. I virkeligheten vil de komme til å forsvinne sammen med alle skikker som vanærer Jehova, slik Guds Ord har forutsagt. I Åpenbaringen 18: 21, 22 blir falsk religion og dens skikker knyttet sammen med den hedenske byen Babylon. Der står det: «En sterk engel løftet opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: ’Slik skal Babylon, den store by, med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet. Og lyden av sangere som akkompagnerer seg selv på harpe, og av musikere og av fløytespillere og av trompetblåsere skal aldri mer høres i deg.’» Hva vil så du gjøre når du er blitt klar over at babylonske religiøse høytider mishager Gud?

Forestill deg at du er på reise til et viktig sted og har kommet deg bort. Hvis noen på en vennlig måte viser deg hvordan du kan komme trygt fram til bestemmelsesstedet, ville du ikke da være takknemlig for å ha funnet den rette veien? Og når du nå har fått kjennskap til hvordan Gud ser på religiøse prosesjoner, vil det ikke da være forstandig av deg å undersøke Guds Ord nærmere for å finne ut hva han har behag i? Når du handler i samsvar med det du lærer ut fra Bibelen, vil det bidra til at du kommer i et godt forhold til Gud, noe som er langt bedre enn å feire religiøse høytider og gå i prosesjoner. — Johannes 17: 3.

[Bilderettigheter på side 20]

En nederlandsk påskeprosesjon, Harper’s, 1800-tallet

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del