Da Paulus skrev til menigheten i Tessalonika, formante han menighetens medlemmer: «Ha aktelse for dem som arbeider hardt blant dere og presiderer blant dere i Herren og formaner dere,

(1. Tessaloniker 5: 12, 13) «Arbeider hardt» — passer ikke den beskrivelsen på de nidkjære eldste som uselvisk gir av seg selv til gagn for oss? Tenk et øyeblikk over den tunge byrden som disse kjære brødrene bærer.

¹⁵ Mange av dem er familieoverhoder som må arbeide for å forsørge familien sin. (1. Timoteus 5: 8) Hvis en eldste har barn, har disse behov for å tilbringe tid sammen med sin far og bli vist oppmerksomhet av ham. Han må kanskje hjelpe dem med leksene, og han må også sørge for at de får utløp for sin ungdommelige energi i sunne fritidssysler. (Forkynneren 3: 1, 4) Det viktigste er at han dekker familiens åndelige behov ved å lede et regelmessig bibelstudium med de andre i familien, samarbeide med dem i felttjenesten og ta dem med på kristne møter. (5. Mosebok 6: 4—7; Efeserne 6: 4) Disse forpliktelsene er det mange av oss som har, men la oss ikke glemme at de eldste har andre oppgaver i tillegg: De må forberede seg til oppgaver på møtene, foreta hyrdebesøk, verne om menighetens åndelige ve og vel og om nødvendig behandle saker i dømmende utvalg. Noen har ytterligere ansvar i forbindelse med krets- og områdestevner, sykehuskontaktutvalg og bygging av Rikets saler. Det er ingen tvil om at disse brødrene «arbeider hardt»!