Hva Bibelen sier

Er det Satans skyld at vi synder?

SATAN fikk skylden for menneskenes første synd. «Slangen — den bedrog meg, og derfor spiste jeg,» sa Eva. (1. Mosebok 3: 13) Siden da har «den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan», fortsatt sitt angrep mot menneskeheten og har ’blindet folks sinn’ og ’villedet hele den bebodde jord’. (Åpenbaringen 12: 9; 2. Korinter 4: 4) Ingen mennesker kan flykte fra det presset han øver. Men betyr det at vi ikke kan stå imot hans innflytelse? Og når vi synder, er det da alltid hans skyld?

Bibelen viser at Satan faktisk bedrog Eva. (1. Timoteus 2: 14) Hun ble forledet til å tenke at hun ved å overtre Guds bud ville få en gudlignende innsikt og frihet. (1. Mosebok 3: 4, 5) Denne tankegangen førte til at hun syndet. Men Gud holdt likevel henne ansvarlig og dømte henne til døden. Hvorfor? Fordi selv om Satan løy, var hun fortsatt fullstendig klar over Guds bud. Hun ble aldri tvunget til å være ulydig. Hun hadde tvert imot selv kontroll over sine handlinger og var helt og fullt i stand til å motstå Satans innflytelse.

Motstå Djevelen

Det er mulig for oss mennesker å motstå Djevelen. Efeserne 6: 12 sier at ’vi har en kamp mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner’. Det er tydelig at Gud forventer at vi kjemper mot Satans innflytelse. Men hvordan kan et menneske ta opp kampen mot Satans og hans demoners overmenneskelige makt? Blir vi bedt om å kjempe en kamp vi ikke har mulighet til å vinne? Nei, for Gud ber oss ikke om å kjempe mot Djevelen av vår egen styrke. Jehova gir oss hjelp til å motstå Djevelens fristelser og komme seirende ut av kampen. Bibelen viser oss hvem Djevelen er, hvordan han går fram, og hvordan vi kan beskytte oss. — Johannes 8: 44; 2. Korinter 2: 11; 11: 14.

Hvordan vi kan «stå Djevelen imot»

Bibelen anbefaler to skritt vi kan ta for å motstå Djevelen. Vi får følgende formaning: «Underordne dere derfor under Gud; men stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» (Jakob 4: 7) Det første skrittet, som består i å underordne seg under Gud, innbefatter å være lydig mot hans bud. Når vi hele tiden er klar over Guds eksistens, hans godhet, hans ærefryktinngytende makt og myndighet og hans opphøyde prinsipper, vil det gi oss styrke til å stå Satan imot. Vedvarende bønn til Gud er også viktig. — Efeserne 6: 18.

Tenk på den gangen da Jesus ble fristet av Djevelen. Det at han tenkte på og siterte flere av Guds bud, hjalp ham helt sikkert til å stå imot. Da Satan mislyktes i å forlede Jesus til å synde, forlot han ham. Etter denne prøvelsen lot Jehova en engel styrke Jesus ytterligere. (Matteus 4: 1—11) Jesus kunne trygt oppmuntre sine disipler til å be Gud om å ’fri dem fra den onde’. — Matteus 6: 13.

Det at Gud frir oss fra den onde, betyr ikke at han legger et beskyttende skjold rundt oss. Han sier at vi skal jage etter sannhet, rettferdighet, fred og tro, som virker som en «rustning», som setter oss i stand til å «stå fast mot Djevelens listige anslag». (Efeserne 6: 11, 13—18) Så med Guds hjelp er det mulig å motstå Djevelens fristelser.

Det andre skrittet som vi blir rådd til å ta i Jakob 4: 7, er å «stå Djevelen imot». Det innbefatter å gjøre seg bevisste anstrengelser, å flykte fra hans skadelige påvirkning. Man må unngå å utsette seg for hans bedragerske makt og motstå den materialistiske og umoralske tankegangen som er så dominerende i verden i dag. En slik motstand mot Djevelen sammen med det å innvie sitt liv til Gud og behage ham er av uvurderlig betydning i vår kamp mot Satan. Men er alle synder en direkte følge av Djevelens innflytelse?

Vår kamp begynner innenfra

Bibelskribenten Jakob sier: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd.» (Jakob 1: 14, 15) Vi kan dessverre ikke fullt ut overvinne våre nedarvede svakheter og ufullkommenheter. (Romerne 5: 12) «Det finnes ikke noe rettferdig menneske på jorden som bestandig gjør godt og ikke synder,» sier Bibelen. — Forkynneren 7: 20.

Dette betyr ikke at alle synder er fullstendig utenfor vår kontroll. Noen ganger treffer vi kanskje gale valg og utsetter oss selv for fristelser. Så selv om et urett ønske kan skyldes vår egen ufullkommenhet eller Satans innflytelse, er det helt og holdent opp til oss om vi vil gi det næring eller avvise det. Apostelen Paulus skrev med rette: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» — Galaterne 6: 7.

Vi må selv ta ansvaret

Det er ofte vanskelig for mennesker å erkjenne sine egne svakheter, feiltrinn og utilstrekkeligheter — ja sine synder. (Salme 36: 2) Én ting som kan hjelpe oss til å ta ansvaret for våre synder, er det at vi vet at Gud ikke krever at vi skal være fullkomne. «Han har ikke gjort med oss etter våre synder, og han har ikke ført over oss det vi fortjener etter våre misgjerninger,» sier salmisten David. (Salme 103: 10) Selv om Gud er villig til å tilgi, forventer han likevel at vi kjemper hardt, at vi tukter oss selv, for å motstå Djevelens fristelser og vår egen tilbøyelighet til å synde. — 1. Korinter 9: 27.

Vi må være klar over at selv om Gud vet at Djevelen kan påvirke våre handlinger, og at han bærer en stor del av ansvaret for menneskehetens syndige tilstand, befrir ikke det oss fra vårt personlige ansvar. Romerne 14: 12 sier: «Hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.»

Men hvis vi ’avskyr det onde’ og ’holder fast ved det gode’, kan vi seire over det onde. (Romerne 12: 9, 21) Den første kvinne, Eva, unnlot å gjøre det og ble straffet for sin ulydighet. Hun kunne ha stått imot og vært lydig mot Gud. (1. Mosebok 3: 16) Gud overså imidlertid ikke den rollen Djevelen spilte når det gjaldt å bedra henne. Gud uttalte en forbannelse over Djevelen og dømte ham til å bli tilintetgjort senere. (1. Mosebok 3: 14, 15; Romerne 16: 20; Hebreerne 2: 14) Snart vil vi ikke lenger behøve å kjempe mot hans onde innflytelse. — Åpenbaringen 20: 1—3, 10.

[Bilderettigheter på side 26]

Erich Lessing/Art Resource, NY