Hva Bibelen sier
Kan homoseksuelle være Ordets tjenere?
I JANUAR 1987 lå Robert Arpin for døden. Han hadde AIDS. Det i seg selv var ingen stor nyhet. Men Robert Arpin var prest, en av det stadig økende antall prester som i de senere år åpent har stått fram og fortalt at de er homoseksuelle.
En avgangselev ved det teologiske fakultet ved et katolsk universitet i USA sa til bladet National Catholic Reporter: «Jeg antar at mellom 60 og 70 prosent i den klassen jeg går i, er homoseksuelle, og at det samme tallet gjelder hele seminaret.» Anthony Kosnick, redaktør av bladet Human Sexuality, sa i en kommentar til homoseksualitet ved seminarene: «Det er langt vanligere enn jeg trodde.»
Forskjellige religioner har gitt uttrykk for en rekke forskjellige synspunkter på hvorvidt en som er homoseksuell, kan være prest. Men mange er ikke interessert i meninger som er basert på det som er populært i tiden, men snarere i hva Bibelen sier. Hvilke krav stiller så Gud til Ordets tjenere? Tilfredsstiller en som er homoseksuell, disse kravene?
Prester i Israel
I det gamle Israel stilte Jehova Gud høye krav til dem som skulle være prester for ham. (3. Mosebok, kapittel 21) Siden de representerte den Helligste, måtte de være åndelig, fysisk og moralsk rene. «Hver den som rører ved det [alteret], blir [skal være, NW] hellig,» lød Guds befaling. Så da den første øverstepresten i Israel, Aron, og hans sønner ble innsatt som prester, ble det holdt en sjudagers seremoni som skulle hellige dem til deres hellige plikter. — 2. Mosebok 29: 37.
Prestene skulle undervise i Guds lov og håndheve den sammen med dommerne. (Malaki 2: 7) Loven fordømte uttrykkelig homoseksualitet. Gud påbød: «Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø.» (3. Mosebok 20: 13) Prestene måtte leve etter den samme loven.
Når prestene kom til kort med hensyn til å verne om Guds lov, ble de avsatt, slik tilfellet var med øverstepresten Eli og hans to umoralske sønner. (1. Samuelsbok 2: 12—35; 4: 17, 18) Senere, på profeten Esekiels tid, sa Jehova: «Prestene der [i Israel] gjorde vold på min lov og vanhelliget mine helligdommer.» Fordi de gjorde det, forkastet Gud dem. — Esekiel 22: 26, 31.
Den kristne norm
Det er også en høy norm som er fastsatt for dem som tar ledelsen i tilbedelsen i den kristne menighet. Legg merke til følgende kvalifikasjoner som er nevnt i Bibelen: «uklanderlig», «nøktern», «besindig», «dyktig til å lære andre» og «ha godt ord på seg blant de utenforstående». (1. Timoteus 3: 1—7) En kristen tilsynsmann måtte derfor være uklanderlig. Hans syn på hva som er passende og upassende, må være basert på Bibelen, og hans egen oppførsel må ikke få dem han skal undervise, til å danne seg forutfattede meninger. Tilfredsstiller en som er homoseksuell, disse kravene?
Før apostelen Paulus skrev de ovennevnte retningslinjene, advarte han Timoteus mot noen som ’ville være lovlærere’. De ville virke forstyrrende på de andre troende, så Timoteus skulle forby dem «å fare med annen lære». Deretter advarte han Timoteus mot ’lovbrytere og oppsetsige, ugudelige og syndere’, og så nevner han spesielt ’menn som har utuktig omgang med menn’, og sier at det de gjør, «strider mot den sunne lære». (1. Timoteus 1: 3—11) En som leder menigheten i tilbedelsen, må selvfølgelig ikke motarbeide Bibelens sunne lære verken ved det han sier, eller ved det han gjør. — Jevnfør Romerne 2: 21.
Paulus understreker også hvor viktig denne formaningen er, ved det han skrev til Titus på Kreta. Da han framsatte kravene som de eldste måtte oppfylle før de kunne innsettes, nevnte han at det ’ikke måtte være noe å utsette på dem’, de måtte være ’rettskafne’, være «herre over seg selv» og «holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren». (Titus 1: 5—9) Til dette «troverdige ord» hørte det brevet som Paulus tidligere hadde skrevet til de kristne i Korint, og som slo fast at «menn som ligger med menn», ikke skal arve Guds rike. (1. Korinter 6: 9, 10) Når en tjener for Gud holdt seg til disse «troverdige ord», kunne han «gjendrive påstandene til dem som sier imot». (Titus 1: 9) Hvordan kan en homoseksuell prest gjendrive andres påstander når hans egen levemåte strider mot «det troverdige ord»? Apostelen Peter sa på den annen side om «vranglærere» at «mange kommer til å følge dem i deres utskeielser». — 2. Peter 2: 1, 2.
’Jeg slår vrak på deg’
Tenk også over følgende: I det sjette århundre før Kristus så profeten Sakarja i et syn øverstepresten Josva kledd i skitne klær. Hvordan kunne han få renset klærne, slik at han kunne fortsette som prest? «Hvis du går på mine veier og retter deg etter det jeg har fastsatt, skal du få styre mitt hus,» sa Gud. (Sakarja 3: 7) Til slike som ikke går på Guds veier, og som blant annet bryter de lovene som forbyr homoseksuelle handlinger, sier Gud: «Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest.» — Hosea 4: 6, EN.
Kan så en homoseksuell være en Ordets tjener? Nei. De som ikke tilfredsstiller kravene ifølge den «sunne lære» som Bibelen inneholder, er ikke sanne Ordets tjenere. — Titus 2: 1; 1. Timoteus 1: 10; se også Romerne 1: 24—27, 32.
[Bilde på side 13]
Hvordan kan en prest undervise andre når han har en levemåte som «strider mot den sunne lære»?