Når mishandlingen vil opphøre
I HVOR lang tid har konemishandling pågått? En kilde viser til det man mener skal være den eldste skrevne lov, som tidfestes til år 2500 f.Kr., og som tillot mennene å slå sine koner.
I 1700 f.Kr. forfattet Hammurabi, den hedenske kongen i Babylon, den berømte Hammurabis lov, som inneholdt nesten 300 lover som mannen skulle følge. Loven påbød en kvinne å underordne seg fullstendig under sin mann, som ifølge loven hadde rett til å straffe henne for enhver overtredelse.
Romerriket hadde også en lov for familieoverhodene. Den lød: «Hvis du griper din kone i ekteskapsbrudd, kan du ustraffet drepe henne uten dom, men hvis du begår ekteskapsbrudd eller utukt, må ikke hun formaste seg til å legge hånd på deg, noe som heller ikke er tillatt ifølge loven.»
En ekteskapshåndbok som ble skrevet i det 15. århundre av vår tidsregning, rådet ektemenn som hadde tatt sin kone i å begå en forseelse, til «først å tyrannisere og skremme vettet av henne» og deretter «finne en kjepp og gi henne en ordentlig omgang juling».
I England forsøkte medlemmer av den lovgivende forsamling i det 19. århundre å minske kvinnenes lidelser ved å lovfeste hvor stor kjeppen kunne være. De kom fram til det som ble kjent som «rule of thumb law», som gav mannen anledning til å slå sin kone med en kjepp «som ikke hadde større omkrets enn tommelfingeren hans».
Selv om ektemenn i de fleste land i dag ikke har hjemmel i loven for å slå sin kone, blir disse historiske tradisjonene holdt i hevd i mange deler av verden. Ifølge en nyhetsreportasje som ble sendt av fjernsynsselskapet CBS, er Brasil et av de land hvor menn forguder kvinnen, men hvor de paradoksalt nok fornedrer, mishandler, slår og dreper kvinner uten skrupler. Dette forekommer ifølge nyhetsreportasjen i alle deler av samfunnet, også i rettssalen, hvor en mann kan slippe straff for mord, spesielt når det er hans kone som er offeret, fordi han «verner om sitt gode navn og rykte». En reporter uttalte: «Mange av morderne er ikke usiviliserte mennesker som ikke vet bedre, men velutdannede menn.»
Mannen har anledning til å ’verne om sitt gode navn og rykte’ hvis hustruen ganske enkelt ikke har handlet helt i samsvar med hans regler — at hun ikke har middagen ferdig i tide, at hun har gått ut alene, at hun har tatt seg en jobb eller begynt på en universitetsutdannelse, eller at hun nekter «å være med på enhver form for kjønnslig omgang som han ønsker».
Guds lov og det kristne syn
Guds lov gjør det klart at ektemenn skal ’elske hustruene sine, slik Kristus elsket kirken [menigheten, EN]’. «På samme måte skal altså mennene elske sine hustruer som sitt eget legeme. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den.» (Efeserne 5: 25, 28, 29) Denne loven har større gyldighet enn alle menneskers lover.
Hvis en kristen ektemann mishandler sin hustru, vil han kanskje likevel hevde at han elsker henne. Men vil koneplageren mishandle sin egen kropp — rive seg i håret og slå seg selv i ansiktet og på kroppen — fordi han elsker seg selv? Forteller koneplageren åpent til andre, for eksempel slektninger, venner og andre kristne, at han fra tid til annen mishandler sin kone, skader henne fysisk, fordi han elsker henne så høyt? Er det ikke heller slik at han truer sin kone til ikke å si det til noen? Får han ikke barna til å love at de aldri skal fortelle til noen at han mishandler henne? Eller ville de skamme seg over å gjøre det? Viser ikke hans handlinger at han lyver når han sier at han elsker sin kone høyt? Det er normalt at ektefeller er glad i hverandre. Det er ikke normalt å mishandle sin kone.
Og hvis en kristen mann mishandler sin kone, vil ikke Gud da betrakte alle de kristne gjerninger han gjør, som ingenting verd? Husk at en som er voldsom, ikke vil kunne få privilegier i den kristne menighet. (1. Timoteus 3: 3; 1. Korinter 13: 1—3; Efeserne 5: 28) Rapporter tyder på at det også forekommer at hustruer mishandler sin mann. Gjelder ikke de samme spørsmålene i slike tilfelle?
Hvor viktig er det ikke at ektefellene lar Guds ånds frukter — «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse» — komme til uttrykk i samlivet. (Galaterne 5: 22, 23) Hvis vi legger disse fruktene for dagen nå, har vi gode utsikter til å oppnå liv på en paradisisk jord, hvor alle vil leve sammen i fred og kjærlighet for bestandig.
[Bilde på side 8]
Kristne ektemenn ’elsker sin hustru som sitt eget legeme’ og mishandler henne derfor ikke