Verdsett din hellige tjeneste

FOR å nå et mål som det er verdt å nå, må vi være villig til å ofre noe. Å bli lege krever mange års studium, stor besluttsomhet og mye penger. En framgangsrik turner har brukt det meste av ungdommen på å arbeide med stadig vanskeligere øvelser i en utrettelig søken etter perfeksjon. En dyktig pianist kan også se tilbake på mange års nitid øving.

Det er imidlertid ett mål som gir mye mer igjen enn de ofre som må bringes. Hva er det? Det er det privilegium å være en tjener for Den høyeste, Jehova Gud. Uansett hvilke ofre vi bringer i denne tjenesten, enten det gjelder tid, penger eller krefter, vil det privilegium å yte Skaperen hellig tjeneste bringe velsignelser som er uten sammenligning. Apostelen Paulus’ ord er sanne: «Gudhengivenheten er nyttig til alt, ettersom den har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme.» (1. Timoteus 4: 8) La oss se hvordan vi kan si at det er slik.

Når vi begynner å lære om Gud

De fleste som reagerer positivt på det gode budskap og begynner å studere Bibelen, forstår gjerne ikke hvor store forandringer det vil føre til i deres liv. Først kan vedkommende miste noen venner som ikke kan forstå hvorfor han ikke lenger er med på å gjøre ting som han nå innser vil vanære Gud. (1. Peter 4: 4) Noen møter motstand fra familien, og det sårer dem at de som de er glad i, gir uttrykk for at de misliker, ja, hater Jehova. (Matteus 10: 36) Det kan være en tung pris å betale.

På jobben eller på skolen vil det også være en pris å betale. En som har begynt å studere Bibelen, vil etter hvert slutte å være med på verdslige fester og feiringer. Han vil ikke lenger høre på arbeidskameratenes eller skolekameratenes urene tale, og han vil heller ikke utveksle slibrige vitser med dem. Han vil i stedet prøve å leve i samsvar med den formaningen vi finner i Efeserne 5: 3, 4: «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere, slik som det sømmer seg for hellige; heller ikke skammelig oppførsel eller tåpelig snakk eller grove vittigheter, ting som ikke er passende, men heller takksigelse.»

Slike forandringer kan føre til at den som studerer Bibelen, blir en outsider. Det kan være en vanskelig situasjon, særlig for en ungdom som fremdeles går på skolen. Med den ene feiringen etter den andre å forholde seg til, ateistisk undervisning, for eksempel i utviklingslæren, og et konstant press til å følge mengden må unge kristne kjempe for troen uten opphold. Når de følger Guds veier, skiller de seg ut, og det kan føre til at klassekamerater og lærere latterliggjør dem. Dette er spesielt vanskelig å akseptere i de følsomme tenårene, men Guds godkjennelse er verd den prisen.

Er dette egentlig ofre?

Andre ting som til å begynne med kan virke som ofre, viser seg å være velsignelser. Noen røyker, og de må kvitte seg med denne vanen. (2. Korinter 7: 1) Det kan være en kamp, men for en velsignelse det er når den vemmelige lasten endelig er overvunnet! Det samme kan sies om det å overvinne avhengighet av andre narkotiske stoffer eller alkohol. Så mye bedre livet er uten slike skadelige vaner! Andre må få orden på sine ekteskapelige anliggender. De som bor sammen uten å være gift, må enten gifte seg eller flytte fra hverandre. (Hebreerne 13: 4) De som bor sammen med flere koner, må holde seg til sin ungdoms hustru. (Ordspråkene 5: 18) Slike justeringer innebærer at man ofrer noe, men de fører også til fred i hjemmet.

Tenk på velsignelsene

Ja, alle som adlyder Jehovas lover, høster virkelig gagn av det. En som har begynt å studere Bibelen, kan for første gang i sitt liv begynne å påkalle Skaperen ved Hans navn, Jehova. (Salme 83: 19, NW) Hans kjærlighet til Jehova vokser etter hvert som han lærer om alt det fantastiske Han har gjort og skal gjøre for menneskeheten. Hvis han bor i et land hvor frykt for de døde er utbredt, blir han kvitt sin overtroiske frykt, fordi han nå vet at de døde sover i påvente av en oppstandelse. (Forkynneren 9: 5, 10) Og for en lettelse det er å forstå at Jehova ikke torturerer mennesker i all evighet i et helvete! Ja, sannheten frigjør ham virkelig. — Johannes 8: 32.

Etter hvert som han bringer sitt liv mer og mer i harmoni med Jehovas normer, får han en ren samvittighet og selvrespekt. Det at han lærer å leve som en sann kristen, hjelper ham til å ta seg bedre av familien sin, noe som bringer stor tilfredshet og glede. Så har vi det å gå på møtene i Rikets sal. Så flott det er! Her er det mennesker som virkelig viser en slik inderlig kjærlighet som ifølge Bibelen skulle utgjøre kjennetegnet på Guds folk. (Salme 133: 1; Johannes 13: 35) Deres tale er ren og oppbyggende, for de taler «om Guds storslåtte gjerninger». (Apostlenes gjerninger 2: 11) Ja, det å ha forbindelse med «hele samfunnet av brødre» er en kilde til lykke. (1. Peter 2: 17) Det fine fellesskapet hjelper dem som studerer, til å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». — Efeserne 4: 24.

Innvielsesløftet

Når en person får stadig mer kunnskap, vil hans kjærlighet til Jehova etter hvert motivere ham til å innvie sitt liv til ham og symbolisere sin innvielse ved vanndåpen. (Matteus 28: 19, 20) Jesus råder sine disipler til å beregne omkostningene før de går til dette skrittet. (Lukas 14: 28) Husk at en innviet kristen setter Jehovas vilje på førsteplassen og vender kjødets gjerninger ryggen. Han arbeider hardt for å slutte å gjøre «kjødets gjerninger» og isteden framelske «åndens frukt». (Galaterne 5: 19—24) Veiledningen i Romerne 12: 2 spiller nå en mer omfattende rolle i hans liv: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» Så en innviet kristen lever i samsvar med en ny forståelse av hva som er meningen med livet.

Men tenk på hva han får igjen for det. For det første står han nå i et personlig forhold til universets Skaper. Han er erklært rettferdig som en venn av Gud! (Jakob 2: 23) Han kan nå med en mye dypere mening tiltale Gud som «vår Far i himlene». (Matteus 6: 9) Noe annet som utgjør en velsignelse for en som nylig har innviet seg, er å vite at livet virkelig har en hensikt, og at han lever i harmoni med denne hensikten. (Forkynneren 12: 13) Han kan følge Jesu eksempel og bevise at Djevelen er en løgner, ved å bevare sin trofasthet. På den måten kan han glede Jehovas hjerte. — Ordspråkene 27: 11.

En kristen som fortsetter å være trofast, må selvsagt bringe flere offer. Et meningsfylt studium av Guds Ord — personlig studium og deltagelse i menighetens bibelstudium — tar tid. (Salme 1: 1—3; Hebreerne 10: 25) Det er også nødvendig å kjøpe tid til felttjenesten fra andre gjøremål. (Efeserne 5: 16) Det krever også tid og anstrengelser å overvære Jehovas vitners møter og å reise på stevner. Dessuten krever det selvoppofrelse å være med på å dekke utgiftene i forbindelse med Rikets sal og det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Men det bringer lykke å være med på dette på en helhjertet måte. Det kan millioner av kristne skrive under på. Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

De velsignelsene som er forbundet med å støtte opp om det arbeidet Jehova vil ha utført, oppveier med god margin det det koster. Etter hvert som vi vokser i modenhet, bringer vårt arbeid mer frukt og større glede. Ingenting gir større tilfredshet enn det å undervise noen i Bibelens sannhet og se vedkommende begynne å tilbe Jehova. Og hvis den nye tilbederen av Jehova er et medlem av familien, kanskje et barn som er blitt oppdratt «i Jehovas tukt og formaning», er gleden spesielt stor. (Efeserne 6: 4) Vi ser hvordan Gud rikt velsigner våre anstrengelser for å være hans «medarbeidere». — 1. Korinter 3: 9.

Andre velsignelser som følge av trofast tjeneste

Det er sant at vi vil støte på problemer så lenge denne tingenes ordning består. Problemene vil sannsynligvis bli stadig mer alvorlige etter hvert som den tiden Djevelen har igjen, blir kortere. Vi blir kanskje utsatt for forfølgelse eller fristelser. Men vissheten om at Gud er med oss, er til trøst for oss og hjelper oss til å holde ut. (1. Korinter 10: 13; 2. Timoteus 3: 12) Enkelte medkristne har holdt ut en grusom behandling i mange år, men de står fast på grunn av sin kjærlighet til Gud. De som holder ut under forskjellige slags prøvelser, føler det slik som apostlene følte det da de var blitt prylt og så ble løslatt. Apostlenes gjerninger 5: 41 forteller: «Disse gikk derfor bort fra Sanhedrinet og gledet seg fordi de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.»

Lønnen for utholdenhet oppveier allerede nå det det koster. Men husk at gudhengivenheten «har i seg løfte», ikke bare «for livet nå», men også «for det som skal komme». (1. Timoteus 4: 8) Ja, de som holder ut, har virkelig gode framtidsutsikter! Hvis du er trofast, får du overleve den store trengsel, som avmerker slutten for denne tingenes ordning. Og hvis du dør før denne epokegjørende begivenheten, vil du få en oppstandelse i den kommende, nye verden. (Daniel 12: 1; Johannes 11: 23—25) Tenk deg den glede du vil føle når du kan si: «Med Jehovas hjelp greide jeg det!» Så fantastisk det blir å få være med på å arve den nye jord, som vil være «fylt av kjennskap til [Jehova], som vannet dekker havets bunn»! — Jesaja 11: 9.

Ja, det koster noe å tjene Gud. Men sammenlignet med de velsignelsene det gir, er prisen minimal. (Filipperne 3: 7, 8) I betraktning av alt Gud gjør for sine tjenere nå og vil gjøre i framtiden, kan vi si med salmisten: «Hvordan kan jeg gjengjelde [Jehova] for alle hans velgjerninger mot meg?» — Salme 116: 12.