En bok for alle mennesker

«Gud [er ikke] partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» — APOSTLENES GJERNINGER 10: 34, 35.

1. Hva svarte en professor da han ble spurt om hva han mente om Bibelen, og hva bestemte han seg for å gjøre?

PROFESSOREN var hjemme en søndag ettermiddag og ventet ikke noen besøkende. Men en av våre kristne søstre ringte på hos ham, og han hørte på det hun hadde å si. Hun snakket om forurensningen og om jordens framtid — emner som han var opptatt av. Men da hun nevnte Bibelen, virket han skeptisk. Hun spurte ham derfor hva han mente om Bibelen.

«Det er en god bok som ble skrevet av intelligente mennesker,» svarte han, «men man kan ikke ta Bibelen alvorlig.»

«Har du lest Bibelen?» spurte hun.

Professoren måtte innrømme at det hadde han ikke.

Hun spurte da: «Hvordan kan du ha så sterke meninger om en bok som du aldri har lest?»

Der hadde hun et godt poeng. Professoren bestemte seg for å undersøke Bibelen og deretter gjøre seg opp en mening om den.

2, 3. Hvorfor er Bibelen en lukket bok for mange mennesker, og hvordan utgjør dette en utfordring for oss?

² Det er mange som har en slik holdning som den denne professoren hadde. De har gjort seg opp bestemte meninger om Bibelen, enda de aldri har lest den. Det kan nok være at de har en bibel. Det kan også være at de er klar over dens litterære eller historiske verdi. Men for mange er Bibelen en lukket bok. «Jeg har ikke tid til å lese Bibelen,» sier noen. Andre spør: «Hvordan kan en så gammel bok ha noen verdi for meg?» Slike holdninger er en utfordring for oss. Jehovas vitner tror fullt og fast at Bibelen er «inspirert av Gud og nyttig til undervisning». (2. Timoteus 3: 16, 17) Men hvordan kan vi overbevise folk om at de, uansett nasjonalitet, rase eller etnisk bakgrunn, bør undersøke Bibelen?

³ La oss se på noen av grunnene til at Bibelen er verd å undersøke. En slik drøftelse kan sette oss i stand til å resonnere med dem vi treffer i forkynnelsesarbeidet, slik at vi kanskje kan få overbevist dem om at de bør undersøke det Bibelen sier. Samtidig burde denne drøftelsen styrke vår egen tro på at Bibelen virkelig er det den hevder å være — «Guds ord». — Hebreerne 4: 12.

Verdens mest utbredte bok

4. Hvordan kan vi si at Bibelen er verdens mest utbredte bok?

⁴ For det første fortjener Bibelen at vi undersøker den, fordi den er den boken som har fått desidert størst utbredelse og er blitt oversatt til flest språk. Den første bibelutgaven som ble trykt med løse typer, ble framstilt på trykkpressen til Johann Gutenberg for over 500 år siden. Siden da er det blitt trykt anslagsvis fire milliarder bibler, det vil si hele Bibelen eller deler av den. I 1996 var hele Bibelen eller deler av den blitt oversatt til 2167 språk og dialekter.a Over 90 prosent av jordens befolkning har adgang til i hvert fall en del av Bibelen på sitt eget språk. Ingen andre bøker, verken religiøse eller andre, kommer tilnærmelsesvis opp mot det!

5. Hvorfor må vi kunne forvente at mennesker verden over har adgang til Bibelen?

⁵ Statistikk er ikke i seg selv noe bevis for at Bibelen er Guds Ord. Men vi burde så avgjort kunne vente at en skreven beretning som er inspirert av Gud, er tilgjengelig for mennesker verden over. Bibelen selv sier jo: «Gud [er ikke] partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Bibelen har som ingen annen bok krysset landegrenser og overvunnet rasemessige og etniske barrierer. Bibelen er virkelig en bok for alle mennesker!

Bevart på en bemerkelsesverdig måte

6, 7. Hvorfor er det ikke overraskende at ingen av de opprinnelige bibelhåndskriftene så vidt vi kjenner til, eksisterer, og hvilket spørsmål oppstår derfor?

⁶ En annen grunn til at Bibelen er verd å undersøke, er at den har overlevd både naturlige hindringer og hindringer som er skapt av mennesker. Den måten den er blitt bevart på trass i enorme utfordringer, er virkelig helt unik. Ingen andre skrifter fra oldtiden kan oppvise noe lignende.

⁷ Bibelskribentene skrev tydeligvis sine ord med blekk på papyrus (laget av den egyptiske papyrusplanten) og på pergament (laget av dyreskinn).b (Job 8: 11) Men slikt skrivemateriale har naturlige fiender. Forskeren Oscar Paret sier: «Disse skrivematerialene [papyrus og skinn] er begge like utsatt for å bli ødelagt av fuktighet, av mugg og av forskjellige larver. Vi vet av daglig erfaring hvor lett papir og til og med sterkt skinn nedbrytes i friluft eller i et fuktig rom.» Det er derfor ikke overraskende at ikke noen av de opprinnelige skriftene så vidt vi kjenner til, eksisterer; de gikk sannsynligvis i oppløsning for lang tid siden. Men hvis originalene har måttet gi tapt for naturlige fiender, hvordan er da Bibelen blitt bevart?

8. Hvordan ble de bibelske skriftene bevart i århundrenes løp?

⁸ Kort tid etter at originalene var blitt skrevet, begynte man å lage avskrifter av dem. Det å lage avskrifter av Loven og andre deler av De hellige skrifter ble faktisk et eget fag i det gamle Israel. Presten Esra er for eksempel omtalt som «en dyktig avskriver av Mose lov». (Esra 7: 6, 11; jevnfør Salme 45: 1.) Men de avskriftene som ble laget, var også forgjengelige, og med tiden måtte de erstattes med nye håndskrifter igjen. Å lage avskrifter av avskrifter var noe man holdt på med i mange hundre år. Siden mennesker ikke er fullkomne, kan vi spørre: Førte de feilene som avskriverne gjorde, til at bibelteksten ble vesentlig forandret? Kjensgjerningene sier et tydelig nei!

9. Hvordan illustrerer massoretenes eksempel hvor omhyggelige og nøyaktige de som skrev av Bibelen, var?

⁹ Avskriverne var ikke bare svært dyktige, men de hadde også dyp respekt for de ordene de skrev av. Det hebraiske ordet for «avskriver» sikter til en som teller og skriver ned. Som et eksempel på hvor omhyggelige og nøyaktige avskriverne var, kan vi nevne massoretene, som levde mellom det sjette og det tiende århundre etter vår tidsregning og laget avskrifter av De hebraiske skrifter. Ifølge Thomas Hartwell Horne regnet de ut «hvor mange ganger hver bokstav i [det hebraiske] alfabetet forekommer i De hebraiske skrifter». Tenk på hva det innebærer. For ikke å utelate en eneste bokstav telte disse samvittighetsfulle avskriverne ikke bare de ordene de skrev av, men også bokstavene. Ifølge en forskers telling skal de ha holdt rede på 815 140 bokstaver i De hebraiske skrifter! En slik grundighet var en garanti for stor nøyaktighet.

10. Hvilket overbevisende vitnesbyrd har vi om at de hebraiske og greske tekstene som de moderne oversettelsene er basert på, med stor nøyaktighet representerer de ordene som de opprinnelige skribentene brukte?

¹⁰ Det finnes i virkeligheten overbevisende vitnesbyrd om at de hebraiske og greske tekstene som moderne oversettelser er basert på, med bemerkelsesverdig nøyaktighet representerer de ordene som de opprinnelige skribentene brukte. Bevisene består av tusenvis av bibelhåndskrifter som er blitt bevart fram til vår tid — anslagsvis 6000 til alle De hebraiske skrifter eller deler av dem og omkring 5000 til de kristne skrifter på gresk. En omhyggelig, sammenlignende analyse av de mange eksisterende håndskriftene har gjort at tekstforskere har kunnet oppdage avskrivernes feil og fastslå hvordan den opprinnelige teksten lød. Eksperten William H. Green kunne derfor si om teksten i De hebraiske skrifter: «Det kan trygt sies at ikke noe annet verk fra oldtiden er blitt så nøyaktig overlevert.» Vi kan ha like stor tillit til teksten i De kristne greske skrifter.

11. Hva er grunnen til at Bibelen er blitt bevart helt fram til vår tid, i lys av det som står i 1. Peter 1: 24, 25?

¹¹ Tenk så lett Bibelen kunne ha gått tapt, hvis det ikke hadde vært for de avskriftene som erstattet originalene, med deres dyrebare budskap! Det er bare én grunn til at den har kunnet bli bevart — Jehova bevarer og beskytter sitt Ord. Som Bibelen selv sier, i 1. Peter 1: 24, 25: «Alt kjød er som gress, og all dets herlighet er som en gressets blomst; gresset visner, og blomsten faller av, men Jehovas ord varer evig.»

Oversatt til levende språk

12. Hvilken annen utfordring har Bibelen stått overfor i tillegg til at det i århundrenes løp ble tatt avskrifter av den om og om igjen?

¹² Én ting er at Bibelen er blitt bevart etter at det i århundrenes løp om og om igjen ble tatt avskrifter av den. En annen utfordring var å få den oversatt til språk som folk snakket. Folk må kunne lese Bibelen på sitt eget språk for at den skal kunne tale til deres hjerte. Men det var ikke noen lett oppgave å oversette Bibelen — som har over 1100 kapitler og 31 000 vers. I århundrenes løp var det likevel flere selvoppofrende oversettere som med glede tok imot utfordringen. Noen ganger møtte de hindringer som virket uoverstigelige.

13, 14. a) Hvilken utfordring møtte bibeloversetteren Robert Moffat i Afrika i begynnelsen av 1800-tallet? b) Hvordan reagerte tswanaene da de fikk Lukas’ evangelium på sitt eget språk?

¹³ Tenk for eksempel på hvordan det gikk til at Bibelen ble oversatt til de afrikanske språk. I år 1800 fantes det bare et titall skriftspråk i hele Afrika. Hundrevis av andre talespråk hadde ikke noe skriftsystem. Det var den utfordringen bibeloversetteren Robert Moffat møtte. I 1821, da han var 25 år gammel, opprettet han en misjonsstasjon blant den tswanatalende befolkningen i det sørlige Afrika. For å lære seg språket deres, som var et skriftløst språk, var han mye sammen med de innfødte. Moffat gav ikke opp, og med tiden mestret han språket deres uten å ha lærebøker eller ordbøker å hjelpe seg med. Han utviklet et skriftsystem for språket og lærte noen tswanaer å lese den skriften. I 1829, etter at han hadde arbeidet blant tswanaene i åtte år, fullførte han oversettelsen av Lukas’ evangelium. Han sa senere: «Jeg har truffet mennesker som har tilbakelagt mange mil for å få tak i eksemplarer av St. Lukas. . . . Jeg har sett dem få deler av St. Lukas og gråte på grunn av det, trykke dem til sitt bryst og felle tårer i takknemlighet, helt til jeg har sagt til mer enn én: ’Dere ødelegger bøkene med tårene deres.’» Moffat fortalte også om en afrikansk mann som så en rekke mennesker lese Lukas’ evangelium og spurte dem hva de leste. «Det er Guds ord,» svarte de. «Taler det?» spurte mannen. «Ja,» sa de, «det taler til hjertet.»

¹⁴ Iherdige oversettere som Moffat sørget for at mange afrikanere fikk sin første mulighet til å kommunisere skriftlig. Men oversetterne gav Afrikas folk en enda mer verdifull gave — Bibelen på deres eget språk. Moffat gjorde dessuten tswanaene kjent med Guds navn, og han brukte navnet gjennom hele sin oversettelse.c Tswanaene omtalte derfor Bibelen som «Jehovas munn». — Salme 83: 18.

15. Hvordan kan vi si at Bibelen i høy grad er levende i dag?

¹⁵ Andre oversettere støtte på lignende hindringer andre steder i verden. Noen satte til og med livet på spill for å oversette Bibelen. Tenk på dette: Hvis Bibelen fortsatt hadde vært tilgjengelig bare på gammelhebraisk og gammelgresk, kunne den for lenge siden ha vært en «død» bok, for disse språkene ble med tiden så godt som glemt av folk flest, og i mange deler av verden ble de aldri kjent. Men Bibelen er i høy grad levende, for i motsetning til alle andre bøker kan den «tale» til mennesker verden over på deres eget språk. Som følge av det ’virker Guds ord i dem som tror’. (1. Tessaloniker 2: 13) The Jerusalem Bible gjengir disse ordene på denne måten: «Det er fremdeles en levende kraft blant dere som tror på det.»

Vår tillit verdig

16, 17. a) Hva må det finnes vitnesbyrd om for at vi skal kunne stole på Bibelen? b) Nevn et eksempel på at bibelskribenten Moses var oppriktig.

¹⁶ «Kan vi virkelig stole på Bibelen?» er det noen som spør. «Forteller den om mennesker som helt sikkert har levd, om steder som virkelig har eksistert, og om begivenheter som virkelig har funnet sted?» Hvis vi skal stole på den, må det finnes vitnesbyrd om at de som skrev den, var samvittighetsfulle og ærlige. Dermed kommer vi inn på en annen grunn til at vi bør undersøke Bibelen: Vi har solide beviser for at den er nøyaktig og pålitelig.

¹⁷ Ærlige skribenter skriver ikke bare om det som har lykkes, men også om det som har mislykkes, ikke bare om styrke, men også om svakhet. Bibelskribentene viste en slik forfriskende oppriktighet. Tenk for eksempel på hvor ærlig Moses var. Noe av det han åpent fortalte om, var hans egen mangel på veltalenhet, noe som etter hans mening gjorde ham uskikket til å være Israels leder (2. Mosebok 4: 10); den alvorlige feilen han begikk, som gjorde at han ikke fikk komme inn i det lovte land (4. Mosebok 20: 9—12; 27: 12—14); den synd som hans bror, Aron, begikk da han samarbeidet med de opprørske israelittene om å lage en billedstøtte av en gullkalv (2. Mosebok 32: 1—6); hans søsters, Mirjams, opprør og den ydmykende straffen hun fikk for det (4. Mosebok 12: 1—3, 10); den vanhelligelse som hans nevøer Nadab og Abihu gjorde seg skyldige i (3. Mosebok 10: 1, 2); den gjentatte klagingen og murringen fra Guds eget folk. (2. Mosebok 14: 11, 12; 4. Mosebok 14: 1—10) Vitner ikke en slik ærlighet og åpenhet om at bibelskribentene var oppriktig interessert i å få fram det som er sant? De var villige til å komme med ufordelaktige opplysninger om sine nærmeste, sitt folk og seg selv. Gir ikke det oss god grunn til å stole på det de skrev?

18. Hva mer er det som viser at vi kan stole på Bibelen?

¹⁸ Noe annet som viser at vi kan stole på Bibelen, er at skribentenes utsagn stemmer overens. Det er virkelig bemerkelsesverdig at beretningene til 40 menn som skrev i løpet av en periode på omkring 1600 år, stemmer overens, selv når det gjelder små detaljer. Men denne samstemmigheten er ikke så opplagt at det vekker mistanke om avtalt spill. Det er tvert imot en åpenbar mangel på uttenkt overensstemmelse når det gjelder forskjellige detaljer; det er tydelig at samstemmigheten ofte er tilfeldig.

19. Hvordan åpenbarer evangelieberetningene om Jesu arrestasjon en samstemmighet som ikke var planlagt?

¹⁹ Et eksempel som illustrerer dette, er beretningen om noe som skjedde den natten Jesus ble arrestert. Alle de fire evangelieskribentene forteller at en av disiplene drog et sverd og slo til øversteprestens slave og hogg øret av ham. Det er imidlertid bare Lukas som forteller at Jesus «rørte ved øret og helbredet ham». (Lukas 22: 51) Men er ikke dette noe vi kunne forvente av den skribenten som var kjent som «den elskede lege»? (Kolosserne 4: 14) Johannes’ beretning forteller at av alle de disiplene som var til stede, så var det Peter som drog sverdet, og det er ikke overraskende når vi vet at Peter var tilbøyelig til å være for ivrig og handle overilt. (Johannes 18: 10; jevnfør Matteus 16: 22, 23 og Johannes 21: 7, 8.) Johannes tar med en annen tilsynelatende unødvendig detalj: «Slavens navn var Malkus.» Hvorfor er det bare Johannes som oppgir mannens navn? Forklaringen ligger i en detalj som blir nevnt i forbifarten bare i Johannes’ evangelium — Johannes «var kjent av øverstepresten». Han var også kjent av øversteprestens husstand; tjenerne kjente ham, og han kjente dem.d (Johannes 18: 10, 15, 16) Det er derfor bare naturlig at Johannes nevner den skadede mannens navn, mens de andre evangelieskribentene, som tydeligvis ikke kjente ham, ikke navngir ham. Alle disse detaljene stemmer overens på en bemerkelsesverdig måte, men det var åpenbart ikke planlagt. Bibelen inneholder utallige andre slike eksempler.

20. Hva trenger oppriktige mennesker å få vite om Bibelen?

²⁰ Kan vi så stole på Bibelen? Absolutt! Bibelskribentenes oppriktighet og Bibelens indre harmoni gir Bibelen sannhetens rene klang. Oppriktige mennesker trenger å få vite at de kan stole på Bibelen, for den er det inspirerte Ord som kommer fra «Jehova, sannhetens Gud». (Salme 31: 5) I den neste artikkelen blir det vist at det også er andre grunner til at Bibelen er en bok for alle mennesker.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hvorfor må vi kunne forvente at Bibelen er verdens mest utbredte bok?

◻ Hva er det som viser at Bibelen er blitt nøyaktig bevart?

◻ Hvilke hindringer møtte de som oversatte Bibelen?

◻ Hva er det som viser at vi kan stole på Bibelen?