Bruker du det du har?

¹ Jesus Kristus gav sine disipler veiledning når det gjaldt ting som hadde med den sanne tilbedelse å gjøre. Lukas skriver at da Jesus ved en anledning snakket med to av disiplene, «begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene». (Luk. 24: 27, 32, 45) Disiplene ble utvilsomt styrket av den veiledning han gav. Med tiden måtte imidlertid Jesus forlate dem. Hvordan skulle de forstå Guds skrevne Ord uten ham? Ville de nå vite hvordan de skulle anvende det i sitt liv?

² Jesus etterlot ikke disiplene tomhendt, fullstendig overlatt til sin egen ufullkomne dømmekraft. De forstod snart at i løpet av den tiden Jesus hadde vært sammen med dem på jorden, hadde han skaffet til veie en overflod av opplysninger som de kunne la seg lede av i en lang rekke spørsmål. Når de ’husket hans ord’, ble de i stand til å avgjøre hva de skulle gjøre. (Luk. 24: 8; Joh. 14: 26) Etter hvert ble mange av Jesu ord nedskrevet til gagn for oss i Guds Ord.

³ Etter hvert som den kristne menighet begynte sin virksomhet, ble brødrene minnet om hva Jesus tidligere hadde lært dem, av dem som tok ledelsen. Peter skrev i sitt andre brev: «Jeg [ville] vekke dere opp, så dere fortsatt kan ha den rette, oppriktige innstilling. Jeg ville minne dere om det de hellige profeter har sagt, og om det budet deres egne apostler har fra Herren og Frelseren.» (2. Pet. 3: 1, 2) I de fleste tilfelle, selv når man skulle avgjøre svært viktige ting, dreide det seg derfor bare om å gjøre bruk av det som tidligere var blitt skaffet til veie. — Apg. 15: 12—21.

⁴ Slik veiledning ble aldri ugyldig og heller ikke avleggs. Opp gjennom årene har Jehova gradvis gitt sitt folk en klarere forståelse av hans vilje. (Ordsp. 4: 18) Når forståelsene er blitt korrigert, har det alltid vært velbegrunnet og klart dokumentert av organisasjonen. De grunnleggende prinsipper har alltid vært de samme. Det er derfor Jesu bergpreken er like praktisk i dag som den var da Jesus holdt den for nesten 2000 år siden. Det er ikke behov for nye åpenbaringer av sannheten når vi allerede har det vi trenger.

VÅR TIDS ÅNDELIGE BEHOV DEKKES

⁵ Siden 1870-årene har den kristne menighet i nyere tid gradvis fått en klarere forståelse av Jehovas Ord. Opp gjennom årene har det oppstått mange spørsmål som har krevd et klart svar. ’Den tro og kloke tjener’ har skaffet til veie slik «mat i rette tid». (Matt. 24: 45) Ett for ett er disse spørsmålene blitt nøye gransket i lys av Bibelens sannhet, og Jehovas folk har fått klar veiledning. Vi har fått alle disse opplysningene gjennom publikasjonene til den teokratiske organisasjon, spesielt gjennom bladet Vakttårnet.

⁶ Når vi ser på det som er blitt utgitt opp gjennom årene, er det tydelig at Selskapets publikasjoner har gitt veiledning i forbindelse med praktisk talt ethvert bibelsk emne. Læresetninger er blitt grundig analysert. Prinsipper som gjelder vår kristne oppførsel, er blitt klart belyst. Og det som må til for at det store forkynnelsesarbeidet skal bli fullført, er blitt behørig omtalt. Som et resultat av dette er det blitt samlet en mengde med bibelske opplysninger til gagn for alle. Årgangene av Vakttårnet og Våkn opp! inneholder for eksempel et vell av veiledning. Hvis vi har årgangene av Vakttårnet og Våkn opp! fra 1960 til 1988, har vi i virkeligheten et 58-binds oppslagsverk som inneholder livsviktig bibelsk kunnskap i tillegg til opplysninger på utallige andre områder. Spalten «Spørsmål fra leserne» har tatt opp og besvart mange hundre spørsmål. Det er vanskelig å tenke seg et emne som ikke på en eller annen måte er blitt behandlet i en av publikasjonene. Når vi trenger spesiell veiledning på et område, er det derfor vanligvis bare et spørsmål om å huske hva vi tidligere er blitt gjort oppmerksom på.

⁷ Men det å finne de spesielle opplysningene vi trenger i øyeblikket, kunne vært en uoverkommelig oppgave hvis vi utelukkende måtte stole på vår hukommelse. Organisasjonen har heldigvis utgitt Watch Tower Publications Index 1930-1985, som vi kan bruke for å finne bestemte detaljerte opplysninger på få minutter. Indeksen henviser til over 200 publikasjoner, som er blitt utgitt i løpet av en periode på 56 år. Har du lært deg å bruke indeksen for å finne de opplysningene du leter etter? Vi har også Index-heftene, og, ikke å forglemme, emne- og skriftstedsregistrene bakerst i de norske årgangene og i mange av bøkene.

VÆR EN GJERNINGENS GJØRER — IKKE EN GLEMSOM HØRER

⁸ Gjennom publikasjonene hjelper organisasjonen oss til å forstå hva som er Jehovas vilje. Vi bør ikke være glemsomme hørere, men gjerningens gjørere og anvende det vi lærer. (Jak. 1: 25) Vi bør ikke betrakte det vi blir gjort oppmerksom på, som veiledning som vi bare kan skyve til side og glemme etter at vi har tenkt over det et øyeblikk. Vi bør isteden lytte med tanke på å huske det når vi senere får behov for det. Vi må derfor ’vie de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet’. — Hebr. 2: 1, NW.

⁹ Hvordan kan vi ’vie de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet’? Vakttårnet for 15. mars 1989, side 14, forklarer: 1) Vi må verdsette Jehovas organisasjon og vise det ved å samarbeide med den og være regelmessig til stede på møtene. 2) Vi må flittig foreta personlig studium av Guds Ord og av de publikasjonene som «tjener»-klassen skaffer til veie. 3) Det er viktig at vi tar oss tid til å meditere over det vi lærer, slik at vi kan anvende det i vårt liv og bruke det for å hjelpe andre.

¹⁰ Publikasjonene gir oss hele tiden veiledning med hensyn til hvordan vi skal mestre de utfordringer vi møter når vi oppdrar barn, holder oss moralsk rene og har med andre å gjøre. Hvordan reagerer du på slik veiledning? Verdsetter du den, og merker du deg omhyggelig ting som gjelder deg personlig? Eller betrakter du den som noe som er av forbigående interesse? Verdsettelse bør få oss til å tilegne oss opplysningene og meditere over dem med tanke på senere å huske dem og bruke dem fullt ut. — Jes. 48: 17.

¹¹ Vi må gjøre mer enn bare å lese de publikasjonene som blir skaffet til veie, noe som ofte kan bli gjort nokså tilfeldig og overfladisk. Vi må studere dem. Å studere vil si systematisk å granske et emne for å lære med tanke på senere bruk eller å tenke over noe for å handle i samsvar med det. Det vil si at det er vår mentale holdning til stoffet som i virkeligheten avgjør hvor grundig det vil bli innprentet i vårt sinn og fulgt i det daglige liv. Når vi studerer, bør vi spørre oss selv: Hvordan får dette sin anvendelse på meg? Hvordan kan jeg bruke dette for å gjøre ytterligere fremskritt åndelig sett? Hvilke forandringer må jeg foreta? Hvordan kan jeg bruke dette for å hjelpe andre? Hvordan vil jeg forklare det for andre?

HVORDAN FORBEDRE VÅR FELTTJENESTE

¹² Vår tjeneste for Riket analyserer regelmessig behov og tendenser i felttjenesten og peker på metoder som vil hjelpe oss til å oppnå de beste resultater. Har du lett for å betrakte veiledningen som blir gitt, som gyldig eller relevant bare til neste måned, når et nytt nummer av Vår tjeneste for Riket kommer ut? Et av de viktigste målene i tjenesten har alltid vært å nå folks hjerte med Rikets budskap. Folks interesser, følelser og holdninger har i store trekk forblitt uforandret opp gjennom årene. Vi kan benytte mange forskjellige metoder for å vekke interesse. Vår tjeneste for Riket gjør oss oppmerksom på hvilke metoder andre bruker med godt resultat. Selv om det med tiden er blitt gitt en rekke forskjellige forslag, vil de grunnleggende metoder alltid være de samme. De forslagene som nå blir gitt, er kanskje blitt gitt før og vil kanskje bli gitt igjen i framtiden.

¹³ En annen enestående publikasjon som er blitt skaffet til veie, er Resonner ut fra skriftene. På side 8 står det at «denne håndboken bør kunne hjelpe deg til å resonnere med andre ut fra skriftene og på en virkningsfull måte bruke Bibelen for å lære dem». Mange forkynnere har fortalt fine opplevelser som viser hvilke gode resultater som er blitt oppnådd når de har brukt denne boken. Den inneholder opplysninger som kan anvendes i praktisk talt enhver situasjon som oppstår i tjenesten. Det vil være svært nyttig å repetere enkelte emner før man tar del i felttjenesten hver uke. Vi bør alltid ha et eksemplar med i feltvesken. Det er også blitt anbefalt at vi alltid har den med på møtene. Hvis vi har den lett tilgjengelig og er godt kjent med innholdet, anstrenger vi oss virkelig for å bli «fullstendig utrustet til all god gjerning». — 2. Tim. 3: 17, NW.

¹⁴ Vi viser at vi verdsetter det Jehova har gitt oss, når vi gjør god bruk av det i tjenesten. En overflod av nødvendig åndelig føde og veiledning for hvordan vi skal utføre vår tjeneste, er tilgjengelig for oss. Vi må ’grunne på disse ting; fordype oss i dem’. (1. Tim. 4: 15, NW) Det vil hjelpe oss til å huske spesielle ting når vi trenger det. Når vi trenger hjelp til å huske, har vi publikasjoner som er laget med tanke på det. Vi bør ikke hele tiden vente å få nye publikasjoner, men isteden være takknemlige for dem vi har fått, og bruke dem fullt ut. Når vi gjør det, viser vi at vi er modne mennesker «som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt». — Hebr. 5: 14.