’La oss vie de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet’

«Det [er] nødvendig at vi vier de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive bort.» — HEBREERNE 2: 1.

1. Nevn noen eksempler på distraherende faktorer som kan få katastrofale følger.

BARE i USA blir det hvert år drept 37 000 mennesker i bilulykker. Eksperter sier at mange av disse dødsfallene kunne ha vært unngått hvis bilførerne hadde vært mer oppmerksomme i trafikken. Noen bilførere blir distrahert av skilt og plakater, eller av at de snakker i mobiltelefon. Det finnes også dem som gir seg til å spise mens de kjører. Dette er alt sammen distraherende faktorer som kan få katastrofale følger.

2, 3. Hvilken formaning gav Paulus de kristne hebreerne, og hvorfor var den passende?

² Nesten 2000 år før bilen ble oppfunnet, snakket apostelen Paulus om en slags distraksjon som fikk katastrofale følger for noen av de kristne hebreerne. Etter at Paulus hadde pekt på at den oppstandne Jesus Kristus hadde fått en høyere stilling enn alle englene, siden han fikk sitte ved Guds høyre hånd, sa han: «Derfor er det nødvendig at vi vier de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive bort.» — Hebreerne 2: 1.

³ Hvorfor måtte de kristne hebreerne vie det de hadde hørt angående Jesus, «mer enn vanlig oppmerksomhet»? Fordi det hadde gått nesten 30 år siden Jesus hadde forlatt den jordiske skueplass, og i fravær av sin Mester var det noen av de kristne hebreerne som var begynt å drive bort fra den sanne tro. De hadde latt seg distrahere av jødedommen, som de tidligere hadde vært tilknyttet.

De måtte vie de ting de hadde hørt, større oppmerksomhet

4. Hvordan kunne noen kristne hebreere ha blitt fristet til å vende tilbake til jødedommen?

⁴ Hvordan kunne en kristen ha blitt fristet til å vende tilbake til jødedommen? Den tilbedelsesordning som var under Moseloven, var forbundet med håndgripelige ting. Folk kunne se prestene og kjenne duften av brennofrene. Men kristendommen var på mange måter helt annerledes. De kristne hadde «en stor øversteprest», Jesus Kristus, men ingen hadde sett ham på jorden på 30 år. (Hebreerne 4: 14) De hadde et tempel, men templets hellige sted var selve himmelen. (Hebreerne 9: 24) Omskjærelsen under Loven var fysisk, men omskjærelsen for de kristne var «hjertets omskjærelse ved ånd». (Romerne 2: 29) For de kristne hebreerne kunne kristendommen derfor ha begynt å virke nokså abstrakt.

5. Hvordan viste Paulus at den tilbedelsesordning som Jesus innførte, var langt bedre enn den som Moseloven innebar?

⁵ I forbindelse med den tilbedelsesordning som Kristus hadde innført, var det noe svært viktig de kristne hebreerne måtte forstå. Denne ordningen var basert mer på tro enn på det de kunne se, men den var likevel langt bedre enn den loven som ble overlevert gjennom profeten Moses. «Når blodet av geiter og av okser og asken av en kvige, som blir stenket på dem som er blitt besmittet, helliger så langt som til kjødets renhet,» skrev Paulus, «hvor mye mer skal da ikke Kristi blod, han som ved en evig ånd frambar seg selv som et offer uten lyte for Gud, rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste?» (Hebreerne 9: 13, 14) Ja, den tilgivelse som troen på Jesu Kristi gjenløsningsoffer kunne gi, var på mange måter langt bedre enn den tilgivelse som ofre som ble brakt under Moseloven, kunne gi. — Hebreerne 7: 26—28.

6, 7. a) Hvilken situasjon gjorde det påkrevd for de kristne hebreerne å ’vie det de hadde hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet’? b) Hvor lenge var det igjen til Jerusalem ble omringet, da Paulus skrev brevet til hebreerne? (Se fotnoten.)

⁶ Det var også en annen grunn til at de kristne hebreerne måtte vie det de hadde hørt om Jesus, spesiell oppmerksomhet. Jesus forutsa at Jerusalem kom til å bli ødelagt. Han sa: «De dager skal komme over deg da dine fiender skal bygge en forskansning med spisse pæler omkring deg og omringe deg og trenge deg fra alle kanter, og de skal slå deg og dine barn i deg til jorden, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod den tiden da du ble inspisert.» — Lukas 19: 43, 44.

⁷ Når skulle dette skje? Jesus fortalte dem ikke dagen og timen. Men han gav dem denne befalingen: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær. Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.» (Lukas 21: 20, 21) I de 30 årene etter at Jesus hadde uttalt disse ordene, mistet noen av de kristne i Jerusalem følelsen av at det hastet, og de lot seg distrahere. Det var som om de ble distrahert mens de kjørte på veien. Hvis de ikke justerte sin tenkemåte, ville katastrofen være uunngåelig. Jerusalems ødeleggelse var nær forestående, enten de trodde det eller ikke!a Paulus’ veiledning gav forhåpentligvis kristne i Jerusalem som var begynt å bli døsige åndelig sett, en vekker.

Hvordan vi kan ’vie de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet’ i dag

8. Hvorfor må vi ’vie Guds Ords sannheter mer enn vanlig oppmerksomhet’?

⁸ Vi må i likhet med de kristne i det første århundre ’vie Guds Ords sannheter mer enn vanlig oppmerksomhet’. Hvorfor? Fordi vi også står like overfor en ødeleggelse, ikke bare av én nasjon, men av en hel verden. (Åpenbaringen 11: 18; 16: 14, 16) Vi vet naturligvis ikke dagen og timen for når Jehova vil gå til handling. (Matteus 24: 36) Vi er ikke desto mindre øyenvitner til oppfyllelsen av Bibelens profetier, som tydelig viser at vi lever i «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) Vi bør derfor være på vakt mot alt som kan distrahere oss. Vi må ha vår oppmerksomhet rettet mot Guds Ord og bevare en sterk følelse av at det haster. Bare på den måten kan det «lykkes [oss] å unnslippe alt dette som skal skje». — Lukas 21: 36.