Enok vandret med Gud i en ugudelig verden

DJEVELEN hevder at han kan vende alle mennesker bort fra Gud, og noen ganger må det ha virket som om han var i ferd med å lykkes. I nesten fem hundre år etter Abels død var det ingen som skilte seg ut som en trofast tjener for Jehova. Tvert imot var det en syndig og ugudelig oppførsel som var blitt den vanlige normen.

Det var på denne tiden, som var preget av åndelig forfall, at Enok trådte fram på skueplassen. Ifølge Bibelens kronologi ble han født i år 3404 f.v.t. I motsetning til sine samtidige viste Enok seg å være en mann som Gud kunne godkjenne. Apostelen Paulus nevner ham blant flere av Jehovas tjenere som ved sin tro er gode eksempler for de kristne. Hvem var Enok? Hvilke utfordringer ble han stilt overfor? Hvordan mestret han dem? Og hvilken betydning har hans ulastelighet for oss?

På Enosjs tid, nesten fire hundre år før Enoks tid, «begynte en å påkalle Jehovas navn». (1. Mosebok 4: 26) Guds navn var blitt brukt fra begynnelsen av menneskenes historie. Det som begynte da Enosj levde, var derfor tydeligvis ikke en påkallelse av Jehova i tro og i forbindelse med den rene tilbedelse. Noen hebraiskkyndige mener at ordlyden i 1. Mosebok 4: 26 burde være «begynte en spottende å påkalle» eller «da begynte vanhelligelsen». Noen kan ha brukt Jehovas navn på seg selv eller på personer som de benyttet som mellommenn når de foregav å tilbe Gud. Eller det kan være at de brukte hans navn på avguder.

’Enok vandret med den sanne Gud’

Selv om Enok var omgitt av ugudelighet, «fortsatte han å vandre med den sanne Gud», Jehova. Det sies ikke at forfedrene hans — Set, Enosj, Kenan, Mahalalel og Jared — vandret med Gud. De gjorde det i hvert fall ikke i samme målestokk som Enok, som ved sin måte å leve på åpenbart skilte seg ut fra dem. — 1. Mosebok 5: 3—27.

Det at Enok vandret med Jehova Gud, innebærer at han hadde et nært og fortrolig forhold til ham, noe som bare var mulig fordi Enok levde et liv som var i harmoni med Guds vilje. Jehova godkjente Enoks gudfryktighet. Ja, den greske oversettelsen Septuaginta sier at Enok «behaget» Gud, en tanke som også apostelen Paulus gav uttrykk for. — 1. Mosebok 5: 22, NW, fotnoten; Hebreerne 11: 5.

Noe som var av grunnleggende betydning for Enoks gode forhold til Jehova, var hans tro. Han må ha vist tro på Guds ’kvinnes’ lovte «ætt». Hvis Enok kjente Adam personlig, kan han ha fått visse opplysninger om hvordan Gud handlet med det første menneskepar i Eden. Den kunnskap Enok hadde om Gud, gjorde ham til et menneske som ’oppriktig søkte ham’. — 1. Mosebok 3: 15; Hebreerne 11: 6, 13.

Som det framgår av eksemplet med Enok, må vi gjøre mer enn å tilegne oss kunnskap om Jehova for å komme i et godt forhold til ham. Hvis vi virkelig verdsetter et fortrolig forhold som vi har til en annen, vil ikke da våre tanker og handlinger bli påvirket av denne personens meninger? Vi unngår ord og handlinger som kan ødelegge dette vennskapet. Og hvis vi overveier å forandre på vår egen situasjon, tar vi ikke da hensyn til hvilken virkning det vil ha på dette forholdet?

Et sterkt ønske om å bevare et nært forhold til Gud, vil på lignende måte ha innvirkning på hva vi gjør. Vi må da for det første ha nøyaktig kunnskap om hva han godkjenner, og hva han ikke godkjenner. Så må vi la oss lede av denne kunnskapen og strebe etter å behage ham ved våre tanker og handlinger.

Ja, for å vandre med Gud må vi behage ham. Enok gjorde det i flere hundre år. Formen av det hebraiske verbet som viser at Enok «vandret» med Gud, betegner gjentatt, vedvarende handling. En annen trofast mann som ’vandret med Gud’, var Noah. — 1. Mosebok 6: 9.

Enok var familiefar; han hadde en kone og var far til «sønner og døtre». En av sønnene hans var Metusjalah. (1. Mosebok 5: 21, 22) Enok må ha gjort alt han kunne for å lede sin husstand på en god måte. Men det kan ikke ha vært enkelt for ham å tjene Gud med all den ugudeligheten som var rundt ham. Noahs far, Lamek, kan ha vært den eneste på Enoks tid som viste tro på Jehova. (1. Mosebok 5: 28, 29) Likevel utøvde Enok modig den sanne tilbedelse.

Hva var det som hjalp Enok til å forbli trofast mot Gud? Vi kan være sikker på at Enok ikke ville omgås dem som spottet Jehovas navn, eller andre det ville være upassende å være sammen med for en som tilbad Gud. Det at Enok søkte hjelp hos Jehova gjennom bønn, må også ha styrket ham i hans beslutning om å ta avstand fra alt som kunne mishage hans Skaper.

En profeti mot de ugudelige

Det å holde seg til høye normer er vanskelig nok når vi er omgitt av ugudelige mennesker. Men Enok forkynte også et kompromissløst budskap om dom over de onde. Ledet av Guds ånd erklærte Enok profetisk: «Se, Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.» — Judas 14, 15.

Hvilken virkning hadde dette budskapet på fordervede ikke-troende? Det er rimelig å tro at et slikt sviende budskap gjorde Enok upopulær — kanskje det førte til at folk kom med hånlige bemerkninger, spydigheter og trusler. Noen må ha ønsket å bringe ham til taushet for godt. Men Enok lot seg ikke skremme. Han visste hva som hadde skjedd med den rettferdige Abel, og i likhet med ham var Enok bestemt på å tjene Gud uansett hva som måtte skje.

«Gud tok ham bort»

Enok var tydeligvis i livsfare da «Gud tok ham bort». (1. Mosebok 5: 24) Jehova tillot ikke at hans trofaste profet skulle falle i hendene på fanatiske fiender og lide. Ifølge apostelen Paulus ble «Enok forflyttet så han ikke skulle se døden». (Hebreerne 11: 5) Mange sier at Enok ikke døde — at Gud tok ham opp til himmelen, hvor han fortsatte å leve. Men Jesus sa rett ut: «Ingen [er] steget opp til himmelen, uten han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen.» Jesus var ’forløperen’ for alle som skulle stige opp til himmelen. — Johannes 3: 13; Hebreerne 6: 19, 20.

Hva skjedde så med Enok? Det at han ble «forflyttet så han ikke skulle se døden», kan bety at Gud hensatte ham i en profetisk transe og så avsluttet livet hans mens han var i den tilstanden. Enok ville da slippe å erfare dødens veer. Etter dette ’var han ikke å finne noe sted’, tydeligvis fordi Jehova fjernet legemet hans, slik han også fjernet Moses’ legeme. — 5. Mosebok 34: 5, 6.

Enok levde i 365 år — ikke på langt nær så lenge som de fleste av hans samtidige. Men det viktigste for dem som elsker Jehova, er at de tjener ham trofast så lenge de lever. Vi vet at Enok gjorde det, for «før han ble forflyttet, fikk han det vitnesbyrd at han hadde behaget Gud». Bibelen forteller ikke hvordan Jehova meddelte dette til Enok. Men før Enok døde, ble han forsikret om at han hadde Jehovas godkjennelse, og vi kan være sikker på at Jehova vil huske på ham i oppstandelsen.

Etterlign Enoks tro

Vi kan med rette etterligne gudfryktige menneskers tro. (Hebreerne 13: 7) Ved tro var Enok den første som tjente trofast som Guds profet. På Enoks tid var verden på mange måter slik den er i dag — voldelig, blasfemisk og ugudelig. Men Enok var annerledes. Han hadde sann tro og var et godt eksempel når det gjaldt gudhengivenhet. Det var et betydningsfullt domsbudskap Jehova gav ham i oppdrag å kunngjøre, men han gav ham også styrke til å forkynne det. Enok utførte modig sitt oppdrag, og Jehova tok seg av ham når han møtte motstand fra fiender.

Hvis vi viser tro, slik Enok gjorde, vil Jehova gi oss styrke til å forkynne hans budskap nå i de siste dager. Han vil hjelpe oss slik at vi modig kan utholde motstand, og på grunn av vår gudhengivenhet vil vi skille oss ut fra de ugudelige. Tro vil gjøre det mulig for oss å vandre med Gud og leve på en måte som vil glede hans hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Ved tro greide den rettferdige Enok å vandre med Jehova i en ugudelig verden, og det kan også vi gjøre.

[Ramme på side 30]

Siterer Bibelen fra Enoks bok?

Enoks bok er et apokryfisk og pseudepigrafisk skrift. Den er med urette blitt tilskrevet Enok. Den ble sannsynligvis skrevet i løpet av det andre eller det første århundre f.v.t. og er en samling av fantasifulle og uhistoriske jødiske myter som tydeligvis er et resultat av at man har tolket og utbrodert det lille som 1. Mosebok sier om Enok. Dette alene er nok til at de som elsker Guds inspirerte Ord, forkaster denne boken.

I Bibelen er det bare Judas’ bok som inneholder Enoks profetiske ord: «Se, Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.» (Judas 14, 15) Mange bibelkommentatorer hevder at Enoks profeti mot de ugudelige på hans tid er sitert direkte fra Enoks bok. Er det mulig at Judas benyttet en upålitelig apokryfisk bok som sin kilde?

Det blir ikke åpenbart i Bibelen hvordan Judas hadde kjennskap til Enoks profeti. Han kan ganske enkelt ha sitert fra en alminnelig kjent kilde, en pålitelig overlevering som skrev seg fra den fjerne fortid. Paulus gjorde tydeligvis noe lignende da han navngav Jannes og Jambres, de ellers ikke navngitte magikerne ved faraos hoff som motarbeidet Moses. Hvis han som skrev Enoks bok, hadde tilgang til en slik kilde fra oldtiden, hvorfor skulle ikke da Judas kunne hatt det?a — 2. Mosebok 7: 11, 22; 2. Timoteus 3: 8.

Hva som var Judas’ kilde til opplysningene angående Enoks budskap til de ugudelige, er av mindre betydning. At budskapet er pålitelig, blir bekreftet av at Judas skrev under guddommelig inspirasjon. (2. Timoteus 3: 16) Guds hellige ånd hindret ham i å skrive noe som ikke var sant.

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

Enok forkynte modig Jehovas budskap