Hva Bibelen sier

Bør du la deg lede av din samvittighet?

EN DAG da du ferdes i en travel gate, går du forbi en elegant kledd kvinne som uforvarende mister en rull med pengesedler. Idet du bøyer deg for å ta den opp, ser du at hun skynder seg inn i en limousin. Hva vil du gjøre? Vil du rope til henne eller raskt putte sedlene i lommen?

Svaret avhenger av din samvittighet. Hva ville den si at du skulle gjøre? Og enda viktigere: Kan du stole på det den sier? Kan du trygt la deg lede av din samvittighet?

Hva samvittigheten er

Samvittigheten er blitt beskrevet som en medfødt sans for hva som er rett, og hva som er galt, rettferdig og urettferdig, moralsk og umoralsk. Bibelen forklarer i Romerne 2: 14, 15 hvordan samvittigheten arbeider: «For når folk av nasjonene, som ikke har lov, av naturen gjør de ting loven sier, da er disse, selv om de ikke har lov, seg selv en lov. Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og de, mellom sine egne tanker, blir anklaget eller også unnskyldt.» Samvittigheten din er altså skapt til å sette deg i stand til å vurdere situasjoner, treffe riktige valg og dømme deg selv på grunnlag av de valg du har truffet. Men kan du stole på den?

Det kommer an på. Det finnes jo rikelige beviser for at en villfaren samvittighet kan lede en til å følge en gal handlemåte. Det at ens samvittighet tillater en bestemt oppførsel, er ikke noen garanti for at Gud tolererer den. Saulus fra Tarsus er et eksempel på dette. Før han ble en kristen, tok han ledelsen i å forfølge de kristne. Han til og med godkjente og var delaktig i mordet på den kristne martyren Stefanus. Hans samvittighet fordømte ham ikke i alt dette. — Apostlenes gjerninger 7: 58, 59; Galaterne 1: 13, 14; 1. Timoteus 1: 12—16.

I Nazi-Tyskland under den annen verdenskrig sa mange SS-soldater at de bare fulgte ordre da de torturerte og drepte millioner av mennesker i Hitlers konsentrasjonsleirer. Deres samvittighet lot dem gjøre det. Men verdens dom — for ikke å snakke om Guds dom — tolererte ikke deres handlinger. De ble med rette dømt.

Hvorfor virker den ikke på rette måte?

Hvorfor virker ikke noe som Gud har skapt, på rette måte? Bibelen gir svar på det. Fordi menneskene falt i synd ved Adams ulydighet, sies det at synden ’hersker som konge’ og tvinger menneskene til å adlyde dens begjær. (Romerne 5: 12; 6: 12) Menneskenes samvittighet, som opprinnelig var fullkommen, ble forkvaklet; nå konkurrerer den med syndens drivkraft. (Romerne 7: 18—20) Dette skapte den konflikten som vi er så godt kjent med: «Jeg finner altså denne lov i mitt tilfelle, at når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg. . . . i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» — Romerne 7: 21—23.

I tillegg til denne nedarvede svakheten blir vår samvittighet også utsatt for ytre påvirkning. Det var for eksempel tydeligvis gruppepress som fordreide eller undertrykte samvittigheten hos de SS-soldatene vi tidligere har nevnt. (Jevnfør Ordspråkene 29: 25.) Å tilføre sinnet usunn næring, for eksempel umoral og vold på TV og i filmer og bøker, har en lignende virkning. Hvis vi regelmessig utsettes for slikt, vil det etter hvert ikke virke så ille, og vår samvittighet blir svekket. For å si det på en annen måte: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» — 1. Korinter 15: 33.

Hvis en er opplært til å kjenne og respektere Guds lover, vil ens samvittighet åpenbart være en mer pålitelig veileder enn hvis en ikke var opplært slik. Ikke desto mindre kan også en som har forståelse og stor verdsettelse av Guds veier, av og til oppdage at hans samvittighet ikke er en pålitelig veileder, noe som skyldes nedarvet synd og ufullkommenhet og kanskje ytre påvirkning.

Hva kan vi gjøre?

Kan samvittigheten bli forandret, gjort mer følsom for rette prinsipper? Ja. Paulus sa til de kristne at de «ved bruk» kunne få «sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». (Hebreerne 5: 11—14) En slik bruk og oppøving innebærer at en må studere Bibelen og rette spesiell oppmerksomhet mot det fullkomne eksempel som Jesus Kristus etterlot oss. (1. Peter 2: 21, 22) Når vi så bruker våre oppfatningsevner når vi treffer avgjørelser, vil vår samvittighet lede oss lenger og lenger vekk fra urette tanker og handlinger og tilskynde oss til å gjøre det som er rett og riktig.

Likevel må vi aldri bli selvrettferdige eller tenke at noe er i orden hvis vi kan si at «det gir meg ikke dårlig samvittighet». Ufullkomne menneskers riktige og sikre bruk av samvittigheten kan illustreres ved en sikker bilførers forsiktige kjøremåte. Når en bilist ønsker å skifte kjørefelt, kikker han først instinktivt i sidespeilet. Hvis han får øye på en annen bil, vet han at det er farlig å kjøre over i det andre feltet. En klok bilfører som ikke ser noe, er imidlertid klar over at det finnes bestemte dødvinkler — en kan ikke alltid se alt bare ved å stole på speilet. Derfor kikker han ikke bare i speilet. Han snur hodet for å se og forvisser seg om at det er klart før han skifter felt. Det samme er tilfellet med samvittigheten. Gi akt på den hvis den advarer deg! Men selv når den ikke til å begynne med slår alarm, bør du være lik den forstandige bilisten — ta en ekstra sjekk for å forvisse deg om at det ikke er noen fare.

Gransk din tenkemåte for å se om den er i samsvar med Guds tenkemåte. Bruk hans Ord som klangbunn for å vurdere din samvittighet. Ordspråkene 3: 5, 6 gir et forstandig råd: «Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.»

Det er derfor forstandig av deg å lytte til din samvittighet. Men det er enda mer forstandig å sammenligne alt vi gjør, med Guds vilje, slik den blir åpenbart i hans Ord. Bare da kan vi med overbevisning si: «Vi har tillit til at vi har en ærlig samvittighet.» — Hebreerne 13: 18; 2. Korinter 1: 12.

[Bilde på side 26]

«Paulus’ omvendelse»

[Rettigheter]

Maleri av Caravaggio: Scala/Art Resource, N.Y.