Hva krever Jehova av oss i dag?
«En røst fra skyen . . . sa: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent; hør ham!’» — MATTEUS 17: 5.
1. Når hadde Loven tjent sitt formål?
JEHOVA gav Israels nasjon Loven, med dens mange trekk. Apostelen Paulus skrev angående disse trekkene: «De var lovbestemte krav vedrørende kjødet, og de var pålagt dem inntil den fastsatte tid kom til å bringe ting i rette skikk.» (Hebreerne 9: 10) Da Loven ledet en rest av israelitter til å ta imot Jesus som Messias, eller Kristus, hadde den tjent sitt formål. Derfor sa Paulus: «Kristus er Lovens ende.» — Romerne 10: 4; Galaterne 3: 19—25; 4: 4, 5.
2. Hvem var under Loven, og når ble de løst fra den?
2 Betyr dette at Loven ikke er bindende for oss i dag? Faktisk har det store flertall av menneskene aldri vært under Loven, slik salmisten forklarte: «[Jehova] kunngjør sitt ord for Jakob, sine forordninger og sine rettslige avgjørelser for Israel. Slik har han ikke gjort for noen annen nasjon; og hans rettslige avgjørelser, dem har de ikke kjent.» (Salme 147: 19, 20) Da Gud opprettet den nye pakt på grunnlag av Jesu offer, var selv ikke Israels nasjon lenger forpliktet til å adlyde Loven. (Galaterne 3: 13; Efeserne 2: 15; Kolosserne 2: 13, 14, 16) Men hvis Loven ikke lenger er bindende, hva krever da Jehova av dem som ønsker å tjene ham i dag?
Hva Jehova krever
3, 4. a) Hva er det i bunn og grunn Jehova krever av oss i dag? b) Hvorfor bør vi følge nøyaktig i Jesu fotspor?
3 I det siste året av Jesu tjeneste gikk apostlene Peter, Jakob og Johannes sammen med Jesus opp på et høyt fjell, muligens en utløper av Hermon-fjellet. Der så de et profetisk syn av Jesus i storslått herlighet og hørte Guds egen røst erklære: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent; hør ham!» (Matteus 17: 1—5) Det er i bunn og grunn dette Jehova krever av oss — at vi skal høre på hans Sønn og følge Sønnens eksempel og lære. (Matteus 16: 24) I tråd med det skrev apostelen Peter: «Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» — 1. Peter 2: 21.
4 Hvorfor bør vi følge nøye i Jesu fotspor? Fordi når vi etterligner ham, etterligner vi Jehova Gud. Jesus kjente Faderen svært godt, ettersom han hadde vært sammen med ham i himmelen i utallige milliarder år før han kom til jorden. (Ordspråkene 8: 22—31; Johannes 8: 23; 17: 5; Kolosserne 1: 15—17) Da Jesus var på jorden, representerte han lojalt sin Far. Han sa: «Akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» Ja, Jesus etterlignet Jehova så nøyaktig at han kunne slå fast: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» — Johannes 8: 28; 14: 9.
5. Hvilken lov er de kristne underlagt, og når trådte denne loven i kraft?
5 Hva innebærer det å høre på Jesus og etterligne ham? Betyr det at man blir underlagt en lov? Paulus skrev: ’Jeg selv er ikke under lov.’ Han siktet her til «den gamle pakt», den lovpakten som ble inngått med Israel. Han erkjente likevel at han var «under lov overfor Kristus». (1. Korinter 9: 20, 21; 2. Korinter 3: 14) Da den gamle lovpakten fikk sin ende, trådte en «ny pakt» i kraft, en pakt som var forbundet med «Kristi lov», som alle Jehovas tjenere i dag er forpliktet til å adlyde. — Lukas 22: 20; Galaterne 6: 2; Hebreerne 8: 7—13.
6. Hvordan kan «Kristi lov» beskrives, og hvordan adlyder vi den?
6 Jehova lot ikke «Kristi lov» bli utformet som en lovsamling som var inndelt i forskjellige kategorier, slik tilfellet var med den gamle lovpakten. Denne nye loven som Kristi etterfølgere er underlagt, består ikke av en lang liste over hva man skal og ikke skal gjøre. I sitt Ord har Jehova imidlertid bevart fire omfattende beretninger om sin Sønns liv og lære. I tillegg inspirerte han noen av Jesu første etterfølgere til å komme med skrevne instrukser angående personlig oppførsel, menighetssaker, samkvem innenfor familien og andre ting. (1. Korinter 6: 18; 14: 26—35; Efeserne 5: 21—33; Hebreerne 10: 24, 25) Når vi innretter vårt liv etter Jesu Kristi eksempel og lære og følger veiledningen til det første århundres bibelskribenter, som skrev under inspirasjon, adlyder vi «Kristi lov». Jehova krever dette av sine tjenere i dag.
Verdien av kjærlighet
7. Hvordan understreket Jesus hva som er kjernen i hans lov, da han for siste gang feiret påsken sammen med sine apostler?
7 Mens kjærlighet var viktig under Loven, er det selve kjernen, eller essensen, i Kristi lov. Jesus understreket dette da han og apostlene kom sammen for å feire påsken i år 33. Ifølge apostelen Johannes’ sammenfatning av det som fant sted denne kvelden, innbefattet Jesu inderlige ord 28 henvisninger til kjærlighet. Dette hjalp apostlene til å få tak i kjernen, eller ånden, i hans lov. Det er verdt å merke seg at Johannes innledet sin skildring av det som skjedde denne betydningsfulle kvelden, ved å si: «Fordi [Jesus] før påskehøytiden visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen, elsket han dem inntil enden.» — Johannes 13: 1.
8. a) Hva viser at det foregikk en vedvarende diskusjon blant apostlene? b) Hvordan gav Jesus sine apostler en leksjon i ydmykhet?
8 Jesus elsket sine apostler, selv om han uten synderlig framgang hadde prøvd å hjelpe dem til å overvinne sitt overdrevne ønske om å oppnå makt og posisjon. Noen måneder før de kom til Jerusalem, «hadde de diskutert seg imellom hvem som var størst». Og like før de drog inn i byen for å feire påsken, ble dette spørsmålet igjen brakt på bane. (Markus 9: 33—37; 10: 35—45) At det her var snakk om et vedvarende problem, framgår av det som skjedde like etter at apostlene hadde kommet inn i rommet ovenpå for å feire det som skulle bli deres siste påske sammen. På dette tidspunktet var det ingen som grep anledningen til å utføre den vanlige, gjestfrie tjenesten å vaske de andres føtter. For å gi dem en leksjon i ydmykhet vasket Jesus selv føttene deres. — Johannes 13: 2—15; 1. Timoteus 5: 9, 10.
9. Hvordan ordnet Jesus opp i den situasjonen som oppstod etter den siste påskefeiringen?
9 Legg merke til hva som skjedde nok en gang til tross for denne leksjonen, etter at påsken var blitt feiret og Jesus hadde innstiftet høytiden til minne om sin forestående død. Lukas’ evangelieberetning sier: «Det oppstod . . . også en heftig diskusjon blant dem om hvem av dem som syntes å være størst.» I stedet for å bli sint på apostlene og skjelle dem kraftig ut gav Jesus vennlig veiledning om betydningen av å være annerledes enn de maktsyke herskerne i verden. (Lukas 22: 24—27) Deretter beskrev han det som kan kalles hjørnesteinen i Kristi lov, da han sa: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre — at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» — Johannes 13: 34.
10. Hvilket bud gav Jesus sine disipler, og hva innebar dette budet?
10 Senere samme kveld viste Jesus hvor langt kristuslignende kjærlighet bør strekke seg. Han sa: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn denne, at en overgir sin sjel for sine venner.» (Johannes 15: 12, 13) Sa Jesus at hans etterfølgere skulle være villige til å dø for sine trosfeller hvis omstendighetene gjorde det nødvendig? Det var slik det ble oppfattet av Johannes, et av øyenvitnene ved denne anledningen, for han skrev senere: «Ved dette har vi lært kjærligheten å kjenne, fordi han [Jesus Kristus] overgav sin sjel for oss; og vi er forpliktet til å overgi våre sjeler for våre brødre.» — 1. Johannes 3: 16.
11. a) Hvordan oppfyller vi Kristi lov? b) Hvilket eksempel foregikk Jesus med?
11 Vi oppfyller altså ikke Kristi lov bare ved å lære andre om ham. Vi må også leve og oppføre oss slik Jesus gjorde. Det er sant at Jesus brukte vakre, velvalgte ord i sine taler. Men han underviste også ved sitt eksempel. Selv om Jesus hadde vært en mektig åndeskapning i himmelen, grep han anledningen til å tjene sin Fars interesser på jorden og til å vise hvordan vi bør leve. Han var ydmyk, vennlig og omtenksom og hjalp dem som var tynget av byrder og ble undertrykt. (Matteus 11: 28—30; 20: 28; Filipperne 2: 5—8; 1. Johannes 3: 8) Og Jesus oppfordret sine etterfølgere til å elske hverandre, slik som han elsket dem.
12. Hvorfor kan det sies at Kristi lov ikke bagatelliserer betydningen av å elske Jehova?
12 Hvilken plass har kjærlighet til Jehova — Lovens største bud — i Kristi lov? (Matteus 22: 37, 38; Galaterne 6: 2) Andreplass? Slett ikke! Kjærlighet til Jehova og kjærlighet til våre medkristne er uløselig knyttet sammen. Man kan ikke virkelig elske Jehova uten også å elske sin bror, for apostelen Johannes sa: «Hvis noen sier: ’Jeg elsker Gud’ og likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett.» — 1. Johannes 4: 20; jevnfør 1. Johannes 3: 17, 18.
13. Hvilken virkning hadde disiplenes lydighet mot Jesu nye bud?
13 Da Jesus gav sine disipler det nye budet som gikk ut på at de skulle elske hverandre slik som han elsket dem, beskrev han hvilken virkning slik kjærlighet ville ha. «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet,» sa han. (Johannes 13: 35) Ifølge Tertullian, som levde over hundre år etter Jesu død, hadde de første kristnes broderkjærlighet nettopp denne virkningen. Tertullian siterte noen ikke-kristne som sa om Kristi etterfølgere: ’Se hvorledes de elsker hverandre, og hvorledes de er rede til å dø for hverandre.’ Vi kan spørre oss selv: «Legger jeg for dagen den form for kjærlighet til mine medkristne som viser at jeg er en av Jesu disipler?»
Hvordan vi viser vår kjærlighet
14, 15. Hvorfor kan det være vanskelig å adlyde Kristi lov, men hva kan hjelpe oss til å gjøre det?
14 Det er viktig for Jehovas tjenere å legge kristuslignende kjærlighet for dagen. Men synes du det er vanskelig å elske medkristne som har selviske karaktertrekk? Vel, som vi har sett, var til og med apostlene opptatt med å diskutere og fremme sine egne interesser. (Matteus 20: 20—24) Også galaterne trettet seg imellom. Etter at Paulus hadde understreket at nestekjærlighet oppfylte Loven, advarte han dem: «Men hvis dere fortsetter å bite og fortære hverandre, pass da på at dere ikke blir tilintetgjort av hverandre.» Etter at han hadde pekt på kontrasten mellom kjødets gjerninger og Guds ånds frukt, tilføyde han formaningen: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» Deretter sa han inntrengende: «Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» — Galaterne 5: 14 til 6: 2.
15 Krever Jehova for mye av oss når han forlanger at vi skal være lydige mot Kristi lov? Selv om det kan være vanskelig å vise vennlighet mot slike som har vært uforskammet mot oss og gitt oss følelsesmessige sår, er vi forpliktet til å ’bli etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsette å vandre i kjærlighet’. (Efeserne 5: 1, 2) Vi må fortsette å la oss lede av det eksempel vi har i Gud, som «anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere». (Romerne 5: 8) Når vi tar initiativet til å hjelpe andre, deriblant dem som har behandlet oss dårlig, kan vi erfare den tilfredshet det er å vite at vi etterligner Gud og er lydige mot Kristi lov.
16. Hvordan viser vi vår kjærlighet til Gud og Kristus?
16 Vi bør huske at vi viser vår kjærlighet ved det vi gjør, ikke bare ved det vi sier. Selv Jesus syntes en gang at et bestemt trekk ved Guds vilje var vanskelig å godta på grunn av alt det førte med seg. «Far, hvis du vil, så ta dette beger fra meg,» bad han. Men han var snar til å tilføye: «Likevel, la ikke min vilje skje, men din.» (Lukas 22: 42) Trass i alle de lidelser Jesus ble utsatt for, gjorde han Guds vilje. (Hebreerne 5: 7, 8) Lydighet er et bevis på vår kjærlighet og et tegn på at vi holder Guds vei for å være den beste. «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud,» sier Bibelen. (1. Johannes 5: 3) Og Jesus sa til sine apostler: «Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud.» — Johannes 14: 15.
17. Hvilket spesielt bud gav Jesus sine etterfølgere, og hvordan vet vi at dette budet gjelder oss i dag?
17 Hvilket spesielt bud gav Kristus sine etterfølgere i tillegg til budet om at de skulle elske hverandre? Han befalte dem å delta i det forkynnelsesarbeidet som han hadde opplært dem til å utføre. Peter sa: «Han påla oss . . . å forkynne for folket og å avlegge et grundig vitnesbyrd.» (Apostlenes gjerninger 10: 42) Jesus hadde uttrykkelig befalt: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8) Jesus viste at slike instrukser også ville gjelde hans etterfølgere nå i «endens tid», for han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Daniel 12: 4; Matteus 24: 14) Det er ingen tvil om at det er Guds vilje at vi skal forkynne. Men noen mener kanskje at Gud krever for mye av oss når han sier at vi skal utføre dette arbeidet. Er det virkelig tilfellet?
Hvorfor det kan virke vanskelig
18. Hva bør vi huske når vi lider som følge av at vi gjør det Jehova krever?
18 Som vi har sett, har Jehova bedt folk om å rette seg etter forskjellige krav opp gjennom historien. Og akkurat som det de er blitt bedt om å gjøre, har variert, har det samme vært tilfellet med arten av prøvelser som de er blitt utsatt for. Guds kjære Sønn gjennomgikk de aller vanskeligste prøvelser og ble til slutt drept på en grusom måte fordi han gjorde det Gud krevde. Men når vi lider som følge av at vi gjør det Jehova krever av oss, bør vi huske at han ikke er ansvarlig for våre prøvelser. (Johannes 15: 18—20; Jakob 1: 13—15) Satans opprør innledet en epoke med synd, lidelser og død, og det er han som står bak de forholdene som ofte har gjort det svært vanskelig å leve i samsvar med det Jehova krever av sine tjenere. — Job 1: 6—19; 2: 1—8.
19. Hvorfor er det et privilegium å gjøre det Gud har befalt oss gjennom sin Sønn?
19 Gjennom sin Sønn har Jehova befalt sine tjenere at de nå i endens tid skal komme med en global kunngjøring om at Rikets styre er det eneste som kan gjøre slutt på all menneskelig lidelse. Denne regjeringen, som Gud står bak, skal fjerne alle jordens problemer — krig, kriminalitet, fattigdom, alderdom, sykdom og død. Riket skal dessuten innføre et herlig jordisk paradis, som også de døde vil få leve i etter at de er blitt oppreist til liv. (Matteus 6: 9, 10; Lukas 23: 43; Apostlenes gjerninger 24: 15; Åpenbaringen 21: 3, 4) For et privilegium det er å forkynne det gode budskap om slike ting! Dette viser tydelig at det ikke er noe problem å gjøre det Jehova krever av oss. Vi møter motstand, men det er Satan Djevelen og hans verden som er ansvarlig for dette.
20. Hvordan kan vi takle enhver utfordring som Djevelen stiller oss overfor?
20 Hvordan kan vi klare å takle enhver utfordring som Satan stiller oss overfor? Ved å ha disse ordene i tankene: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg.» (Ordspråkene 27: 11) Jesus sørget for at Jehova kunne svare på Satans hån, for han forlot sin trygge tilværelse i himmelen for å gjøre sin Fars vilje på jorden. (Jesaja 53: 12; Hebreerne 10: 7) Som menneske utholdt Jesus enhver prøvelse som han ble utsatt for, selv døden på en torturpæl. Hvis vi følger ham som vårt eksempel, kan også vi utholde lidelser og gjøre det Jehova krever av oss. — Hebreerne 12: 1—3.
21. Hvordan ser du på den kjærlighet Jehova og hans Sønn har vist deg?
21 For en kjærlighet Gud og hans Sønn har vist oss! På grunn av Jesu offer har lydige mennesker utsikter til å leve evig i paradiset. Så la oss passe på at ikke noe fordunkler vårt håp. La oss i stedet personlig legge oss på hjertet det Jesus har gjort mulig, slik at vi etterligner Paulus, som sa: «Guds Sønn . . . elsket meg og overgav seg selv for meg.» (Galaterne 2: 20) Og måtte vi vise oppriktig takknemlighet mot vår kjærlige Gud, Jehova, som aldri krever for mye av oss.
Hva svarer du?
◻ Hva krever Jehova av oss i dag?
◻ Hvordan understreket Kristus betydningen av kjærlighet den siste kvelden han tilbrakte sammen med apostlene?
◻ Hvordan kan vi vise at vi elsker Gud?
◻ Hvorfor er det et privilegium å gjøre det Jehova krever av oss?
[Bilde på side 23]
Hva slags leksjon gav Jesus apostlene da han vasket føttene deres?
[Bilde på side 25]
Det er et enestående privilegium å gjøre kjent det gode budskap, trass i motstand