Vis respekt for kvinner i menigheten

FOR de kristne har Bibelen fastlagt en teokratisk ordning for lederskap, hvor Kristus er underordnet Gud, mannen er underordnet Kristus, og kvinnen er underordnet sin ektemann. (1. Korinter 11: 3) Denne ordningen gir imidlertid ikke rom for diktatur. Man oppnår aldri myndighet i familien ved å bruke vold, verken fysisk, psykisk eller verbal vold. Dessuten er kristent lederskap av relativ art og innebærer ikke at en ektemann kan være en despot som anser seg selv for å være ufeilbar.a Hvis man er klar over hvordan og når man bør si: «Jeg er lei meg, du hadde rett», vil det virke velgjørende på begge ektefellene og bidra til at ekteskapet blir varig. Men hvor vanskelig er det ikke å komme med slike uttrykk for ydmykhet! — Kolosserne 3: 12—14, 18.

Når apostlene Paulus og Peter gir veiledning til ektepar, kommer de stadig tilbake til Kristi eksempel. En ektemann gjør seg fortjent til å bli vist respekt ved sitt gode eksempel, idet han etterligner det mønsteret Kristus fastla, «for en mann er sin hustrus hode, slik Kristus også er menighetens hode, idet han er dette legemes frelser». — Efeserne 5: 23.

Peters veiledning til ektemenn er poengtert: «Dere menn, fortsett på lignende måte å leve sammen med [deres hustruer] i samsvar med kunnskap.» (1. Peter 3: 7) En moderne spansk oversettelse gjengir denne tanken slik: «Angående ektemenn: Vis takt i samlivet ved å vise omtanke for hustruen.» Disse uttrykkene innebærer mye, blant annet det å være hensynsfull i det ekteskapelige samliv. En mann må aldri betrakte sin kone bare som et middel til å oppnå seksuell tilfredsstillelse. En kvinne som var blitt misbrukt som barn, skrev: «Jeg skulle ønske dere kunne si mer om den støtte en mann kan gi en hustru som har opplevd dette. Det de fleste av oss trenger å vite, er at vi virkelig er elsket og avholdt, ikke at vi er der bare for å tilfredsstille et fysisk begjær eller for å arbeide som hushjelp.»b Gud innstiftet ekteskapsordningen for at mann og kone skulle kunne være nære venner og hjelpe hverandre. Det dreier seg om et samspill og om gjensidig respekt.

«Et svakere kar» — på hvilken måte?

Peter råder også ektemenn til å vise sine hustruer ære «som et svakere kar, det kvinnelige». (1. Peter 3: 7) Hva mente Peter da han sa at kvinnen er «et svakere kar»? Kvinner er selvsagt gjennomsnittlig svakere enn menn rent fysisk, noe som skyldes forskjeller i skjelettets og musklenes oppbygning. Men når det dreier seg om indre, moralsk styrke, da er kvinnen på ingen måte svakere enn mannen. Kvinner har i årevis utholdt situasjoner som kanskje de fleste menn ikke ville tåle selv for en kort tid — blant annet at en voldelig eller alkoholisert ektefelle mishandlet dem. Og tenk på hva en kvinne må utholde for å kunne føde et barn, deriblant det hun må igjennom de timene selve fødselen varer! En hvilken som helst medfølende ektemann som har vært vitne til det mirakel en fødsel er, må nødvendigvis sitte igjen med en følelse av dyp respekt for sin kone og hennes indre styrke.

Hannah Levy-Haas, en jødisk kvinne som var fange i nazistenes konsentrasjonsleir i Ravensbrück, skrev i 1944 følgende i sin dagbok om det å ha indre, moralsk styrke: «Det er én ting her som virkelig gjør meg opprørt, og det er å se at mennene er mye svakere og mye mindre i stand til å møte motgang enn kvinnene — fysisk og ofte også moralsk. Ute av stand til å styre seg viser de en slik mangel på moralsk styrke at man ikke kan annet enn synes synd på dem.» — Mothers in the Fatherland av Claudia Koonz.

Denne opplevelsen viser at det ikke finnes noe pålitelig grunnlag for å nedvurdere kvinner bare fordi de kan være svakere i fysisk henseende. Edwin Reischauer skrev: «I vår tid er det alminnelig anerkjent at kvinner har større viljestyrke og psykisk styrke enn menn.» (The Japanese) Denne styrken kan komme til nytte i den kristne menighet. Modne kvinner kan hjelpe andre kvinner som er under et sterkt følelsesmessig press. Det er klart at det i noen tilfelle er lettere for en kvinne som blir mishandlet, å vende seg til en moden kvinne for å få øyeblikkelig hjelp enn til en mann. Hvis det blir nødvendig, kan man ta kontakt med en kristen eldste for å få ytterligere hjelp. — 1. Timoteus 5: 9, 10; Jakob 5: 14, 15.

Noe som i mange tilfelle kan irritere en kvinne, er at hennes reaksjoner ofte blir kalt følelsesmessige og tilskrives at «hun har mensen». Betty, som er en kristen, sa: «Vi vet at vi på noen områder er, som apostelen Peter sa, det ’svakere kar’, det kvinnelige, med en mer ømtålig biologisk oppbygning. Men det betyr ikke at en formann eller tilsynsmann behøver å være nedlatende og formyndersk ved å gi vår månedlige syklus skylden for alle våre reaksjoner. Vi er fornuftutstyrte mennesker og ønsker å bli lyttet til med respekt.»

Ikke alle kvinner er følelsesmennesker; mange menn er følelsesmennesker. Hver især bør betraktes som et enkeltindivid. Betty, som er sitert tidligere, sa til Våkn opp!: «Jeg liker ikke å bli klassifisert på bakgrunn av kjønn. Jeg har sett menn gråte og bli styrt av sinnsstemninger. Og det finnes kvinner som kan være harde som stein. Så la menn lytte objektivt til hva vi sier, uten å tenke på hvilket kjønn vi tilhører.»

Forandringer — hva må til?

Hva må til for at det skal kunne skje en forandring til det bedre? Noen sier at det ikke er nok at kvinner organiserer kampanjer og på den måten kjemper for sine rettigheter og for rettferdighet; heller ikke er det nok at menn viser kvinner et minimum av respekt. I hver enkelt kultur og i hvert enkelt miljø må menn se nærmere på hvilken rolle de spiller når det gjelder dette, og spørre seg selv om hva de kan gjøre for å gjøre tilværelsen mer glederik og positiv for kvinner. — Matteus 11: 28, 29.

Den kvinnelige skribenten og poeten Katha Pollitt skrev i bladet Time: «Selvfølgelig er det ikke slik at de fleste menn voldtar og slår og dreper. Men det betyr ikke at de ikke har noe å gjøre med den volden som blir begått mot kvinner, slik altfor mange av dem ser ut til å tro. Hver enkelt av oss er i det daglige liv med på å utforme de kulturelle forestillingene og teoriene som avgjør hvor grensene skal gå for hva som er tillatt. . . . Det jeg mener, er at menn bør foreta en grundig selvransakelse, utfordre sine egne fordommer og privilegier, og ta sin rimelige del av ansvaret for den sørgelige forfatningen vi er i.»

Men selv om menn over hele verden radikalt forandret sin holdning til kvinner, ville de urettferdige forholdene som rår blant menneskene, likevel ikke være fullstendig avskaffet. Hvorfor ikke? Fordi menn ikke bare handler urettferdig og grusomt mot kvinner, men også mot andre menn. Krig, vold, mord, dødsskvadroner og terrorisme er fortsatt en del av dagliglivet i mange land. Det vi trenger, er et helt nytt regjeringssystem som omfatter hele jorden. Og hele menneskeheten trenger ny opplæring. Det er nettopp dette Gud har lovt å gjennomføre ved hjelp av sitt rike, som skal styre over jorden fra himmelen. Først da vil det være sann rettferdighet for alle — menn, kvinner og barn. Først da vil det herske ekte, gjensidig respekt mellom menn og kvinner. Bibelen sier det på denne måten, i Jesaja 54: 13: «Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner [og døtre].» Ja, den rette opplæring i Jehova Guds rettferdige prinsipper vil bidra til en ny verden hvor alle viser hverandre respekt.

[Fotnoter]

[Bilde på side 16]

En moden kvinne kan ofte gi verdifull veiledning

[Bilde på side 17]

En mann kan vise sin hustru respekt blant annet ved å hjelpe til med husarbeidet