Hvordan dåpen kan frelse oss

«Dåpen . . . frelser dere.» — 1. PETER 3: 21.

1, 2. Hvilke krav må oppfylles før man lar seg døpe i vann?

JEHOVA stiller bestemte krav til dem som søker frelse. De må tilegne seg nøyaktig kunnskap, legge tro for dagen, angre sine synder, omvende seg, innvie seg til Gud og la seg døpe som troende. (Johannes 3: 16; 17: 3, NW; Apostlenes gjerninger 3: 19; 18: 8) De som ønsker å bli døpt, må offentlig tilkjennegi at de på grunnlag av Jesu offer har angret sine synder og innviet seg til Jehova. De må også forstå at deres innvielse og dåp gjør det klart at de er Jehovas vitner.

² Hele dåpsarrangementet, også denne offentlige bekjennelsen av ens tro, har avgjørende betydning for ens frelse. (Romerne 10: 10) Dette blir bekreftet av apostelen Peter, som skrev: «Dåpen . . . frelser dere.» (1. Peter 3: 21) Hvordan skal vi egentlig forstå disse ordene? Hva viser den sammenhengen de står i?

Hvordan dåpen frelser

3. Hvordan vil du med dine egne ord uttrykke det som står i 1. Peter 3: 18—21?

³ Peter pekte på at Jesus, da han var blitt oppreist som en ånd, forkynte et fordømmende budskap for de onde åndene som var i fangenskap, demoner som er bundet med evige lenker inntil dommen på Jehovas store dag. De handlet i ulydighet da de materialiserte seg i kjødelige legemer og levde sammen med kvinner den gangen «da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker — i alt åtte [Noah, hans kone, hans sønner og deres koner] — frelst ved vann [ført trygt gjennom vannet, NW]». Peter tilføyde: «Det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet [avleggelse av kjødets urenhet, EN (noe som for øvrig også er påkrevd)], men en god samvittighets bekjennelse til Gud [bønnen til Gud om en god samvittighet, NW], i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.» — 1. Peter 3: 18—21, vers 18 fra EN; 1. Mosebok 6: 1, 2; 2. Peter 2: 4; 2. Korinter 7: 1.

4. Hva mente Peter da han sa: «Det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere»?

⁴ Hva mente Peter da han sa: «Det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere»? Han mente at en dåp som er grunnlagt på tro, svarer til det at Noah og hans familie ble bevart i trygghet gjennom det flomvannet som tilintetgjorde dem som var utenfor arken. Noah måtte ha tro for å bygge arken, og alle som blir Jesu Kristi døpte disipler og vitner for Jehova, må likeledes ha tro for å motstå det press de blir utsatt for fra denne verden, som mangler tro, og fra dens gud, Satan Djevelen. — Hebreerne 11: 6, 7; 1. Johannes 5: 19, LB.

5. På hvilken måte skjer frelsen «i kraft av Jesu Kristi oppstandelse»?

⁵ Det er ikke dåpen i seg selv som frelser. Og selv om vi må ’avlegge kjødets urenhet’, kan ikke det alene frelse oss. Nei, frelsen skjer «i kraft av Jesu Kristi oppstandelse». De som ønsker å bli døpt, må tro at frelsen bare kan oppnås fordi Guds Sønn led offerdøden og ble oppreist igjen. De må også godta Jesus som sin Herre, som har myndighet til å dømme levende og døde. Peter sier at Jesus «fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er ham underlagt». — 1. Peter 3: 22.

6. Hva må en dåpskandidat ha gjort for å oppnå en god samvittighet?

⁶ Peter forbinder også dåpen med «bønnen til Gud om en god samvittighet». For å oppnå en god samvittighet må en dåpskandidat angre sine synder, snu om fra en urett livsførsel og innvie seg uforbeholdent til Jehova Gud i bønn gjennom Jesus Kristus. Døpte personer som bevarer en slik god samvittighet ved å holde seg til Guds normer, forblir i en frelst tilstand. Det innebærer at Jehova ikke vil fordømme dem.

Krav man må oppfylle for å bli døpt

7. Hvordan har noen av kristenhetens misjonærer døpt folk?

⁷ Da Jesus gav sine etterfølgere i oppdrag å døpe disipler, sa han ikke at de skulle stenke vann på ikke-troende i tusentall. Hva har så noen av kristenhetens misjonærer gjort? I 1545 skrev jesuitten Francis Xavier følgende om sitt arbeid i India: «I kongeriket Travancore . . . har jeg i løpet av noen få måneder døpt over 10 000 menn, kvinner og barn. . . . Jeg gikk fra landsby til landsby og kristnet dem.» Dette er ikke Jesu måte å gå fram på for å gjøre folk til kristne. Det er nødvendig å oppfylle visse krav for å bli døpt.

8. Hva står det om mennesker som fremstilte seg til dåp, i noen kirkelige skrifter som feilaktig blir tillagt apostelen Paulus?

⁸ Noen av dem som bekjente seg til kristendommen i tiden etter apostlenes tid, mente også at de som fremstilte seg til dåp, måtte oppfylle visse strenge krav. Ikke-bibelske kirkelige skrifter som feilaktig blir tillagt apostelen Paulus, har følgende å si om slike dåpskandidater: «Se på deres oppførsel og deres levemåte . . . Hvis de er ugifte, må de forstå at de ikke skal begå utukt, men inngå lovformelig ekteskap. . . . Hvis det kommer en skjøge, så må hun enten slutte med prostitusjon eller bli avvist. Hvis det kommer en som lager avgudsbilder, må han enten slutte med sin geskjeft eller bli avvist. . . . En som er skyldig i unevnelige synder, . . . som er magiker, åndemaner, astrolog, spåmann, en som benytter trylleformler, . . . en som lager amuletter, en som driver med heksekunster, en sannsiger, en som spår i hånden . . . disse bør prøves en tid, . . . og hvis de slutter med slike handlinger, kan dere ta imot dem, men hvis de ikke går med på det, så la dem bli avvist.»

9. Hvorfor har noen av menighetens eldste samtaler med dem som ønsker å bli døpt?

⁹ Jehovas vitner lar seg ikke lede av ubibelske skrifter, som for eksempel det som er sitert ovenfor. Det er likevel slik at noen av de eldste har samtaler med dem som ønsker å bli døpt. Hvorfor? For å forvisse seg om at disse menneskene er troende som oppfyller Guds krav, og som har innviet seg til Jehova. (Apostlenes gjerninger 4: 4; 18: 8; 2. Tessaloniker 3: 2) En drøftelse av spørsmålene i boken Organisert for å fullføre vår tjeneste er en hjelp til å avgjøre om et menneske er skikket til å bli døpt. Hvis vedkommende mangler en klar forståelse av visse punkter, eller hvis han ikke har brakt sitt liv i harmoni med Guds normer, vil de eldste med glede bistå med åndelig hjelp.

10. Hvilken holdning bør vi ha hvis vi ønsker å bli døpt?

¹⁰ Hvis vi setter pris på den godhet Gud viser ved å hjelpe oss til å lære om hans hensikter, ligner vi noen som Paulus forkynte for i Antiokia i Lilleasia. Jødene kom med motsigelser, men da hedningene, folk fra andre folkeslag, hørte om muligheten til å bli godtatt av Gud, «gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv [som var rett innstilt for evig liv, NW], kom til troen». (Apostlenes gjerninger 13: 48) Slike troende ble døpt.

Dåp i ung alder

11. Er det på sin plass at ganske unge mennesker innvier seg til Gud? Begrunn svaret.

¹¹ Blant dem som er «rett innstilt for evig liv», er også en del unge mennesker. Selv om både Samuel og døperen Johannes var viet til Gud før sin fødsel, kan vi merke oss at foreldre ikke kan foreta en innvielse på vegne av sine barn. (1. Samuelsbok 1: 11, 24—28; 2: 11, 18, 19; Lukas 1: 15, 66) Men som et resultat av god bibelsk opplæring gjør mange unge fremskritt i retning av dåpen. En misjonærsøster som ble døpt som tenåring, har skrevet: «Det forekommer meg at jeg har vært hengitt til å tjene min Skaper helt fra jeg var gammel nok til å forstå at han eksisterte, men da jeg hadde tilegnet meg et visst mål av nøyaktig kunnskap om ham og hans hensikter, ønsket jeg å bli døpt som en ytre tilkjennegivelse av dette faktum. Mor tvilte likevel på at jeg visste hva jeg gjorde, så hun foreslo at jeg skulle vente til også noen andre var rede til å bli døpt.» Det viste seg så at det var en kvinne som ønsket å bli døpt, og søsteren forteller videre: «Det ble ikke arrangert timer med spesiell opplæring for dåpskandidatene på den tiden, men den tjenestedirektøren som var utnevnt av Selskapet, . . . hadde en vennlig samtale med meg om alvoret ved det skritt jeg var i ferd med å ta. Jeg samtykte ivrig i alle de vilkårene han nevnte, og en vakker søndagsmorgen i mai 1921 ble [den ovennevnte kvinnen] og jeg døpt.»

12. Hva mente bror Russell om hvorvidt mindreårige burde innvie seg?

¹² I 1914 fikk C. T. Russell (som da var president for Selskapet Vakttårnet) et brev fra en medkristen som spurte om hans 12 år gamle sønn burde oppfordres til å innvie seg til Gud. Russell svarte: «Hvis jeg var deg, ville jeg ikke presse ham til å innvie seg, men jeg ville framholde for ham at det å innvie seg er den eneste rette handlemåte for alle fornuftutstyrte mennesker som er blitt kjent med Gud og hans nådige hensikter . . . Ingen vil noensinne oppnå evig liv uten å innvie seg . . . Din sønn kan ikke ta skade av å innvie seg, men han kan i høy grad ha gagn av det. . . . Hvem kan si at et barn på ti år ikke kan komme fram til en hel og full forståelse av en fullstendig innvielse i tanke, ord og handling? Når jeg tenker tilbake, står det for meg at min fulle innvielse først fant sted på et litt senere tidspunkt — etter 12-årsalderen.»

13. Hva sa dette bladet til de unge for 94 år siden?

¹³ Følgende uttalelse er hentet fra bladet Zion’s Watch Tower for 1. juli 1894: «Vakttårnet hilser alle de kjære barn og unge som har gitt sitt hjerte til Gud, og som hver dag forsøker å følge Jesus. Vi kjenner noen av de ganske små som elsker Jesus, og som ikke skammer seg over å stå fram og snakke om Jesus blant andre barn, som ikke elsker ham eller forsøker å behage ham. Vi kjenner noen som er tapre og trofaste mot Gud, selv når de blir ledd av og sett på som raringer av skolekamerater som de snakker med om Rikets gode budskap. Og vi gleder oss over å se at enkelte unge som frimodig har gitt avkall på verden og dens ambisjoner og fornøyelser, er blant de mest trofaste av dem som har innviet sitt liv til Herren. Noen av våre kontormedhjelpere og mange av de dyktige kolportørene er fremdeles unge av år.» Hvorfor ikke snakke med dine foreldre om innvielse til Jehova Gud, selv om du fremdeles er ung?

Foreldrenes rolle

14. Hvordan er det til gagn for de unge å innvie seg til Jehova?

¹⁴ Tenk hvor gagnlig det er for barna at foreldrene gir dem veiledning som fører fram til dåpen. (Efeserne 6: 4) Det at barna tenker i åndelige baner, hjelper dem til å unngå verdslige snarer og vanskeligheter. (1. Johannes 2: 15—17) De høster ikke de bitre fruktene som folk må høste når de «sår i sitt kjød». (Galaterne 6: 7, 8, EN) Fordi de er blitt opplært til å leve gudfryktig, legger de Guds ånds frukter for dagen. (Galaterne 5: 22, 23) Ettersom de er innviet til Gud, står de i et nært forhold til ham. Og de ledes av himmelsk visdom og går på fagre og fredelige veier fordi de har lært å stole på Jehova. — Ordspråkene 3: 5, 6, 13, 17.

15. Hva kan kristne foreldre gjøre for å forme sine barns liv?

¹⁵ Når det er så verdifullt for unge mennesker å innvie seg, bør kristne foreldre gjøre sitt beste for å forme sine barns liv. I likhet med Timoteus kan barna få bibelsk opplæring fra sin spede barndom av, så de kan ’holde fast på det de har lært og er blitt overbevist om’. (2. Timoteus 3: 14, 15) Gudfryktige foreldre kan øve god innflytelse på barna sine ved at de selv har en eksemplarisk livsførsel, og ved at de tilfører barna den kunnskap de er i stand til å gi ut fra sitt eget forhold til Gud, sin erfaring og sin modne dømmekraft. Når dette blir gjort på rette måte, vil ikke de anstrengelser som blir gjort for de unge, være forgjeves. — Ordspråkene 22: 6.

16. Hva bør barna dine lære av ditt eksempel og din undervisning?

¹⁶ Hjelp barna dine ved ditt eksempel og ved din undervisning til å se den tydelige forskjellen mellom Jehovas organisasjon og Satans organisasjon. Vis dem at ettergivenhet overfor denne verden ikke må forekomme, men at kristne må avstå fra dens lyssky virksomhet og gudløse fornøyelser, ambisjoner og omgang. (1. Korinter 15: 33; 2. Korinter 4: 2) Sørg for at du ved din holdning og din undervisning og ditt eksempel hjelper barna dine til å innse hvor tomme verdslige fornøyelser er, og hvilken formørket tilstand verdens mennesker befinner seg i sammenlignet med Jehovas vitner. Forklar hvordan Gud har ledet deg ved sin hellige ånd, hvordan han har bevart deg fra å forville deg inn på veier som kunne ha ført til fortvilelse, hvordan han har holdt deg oppe når du har hatt det vondt og vært grepet av sorg. Begå aldri den feil å regne med at barna dine vil bli troende hvis de får lov til å følge verdens veier ved å hengi seg til stolthet, ærgjerrighet, lettsindighet og dårskap. Skjerm barna dine mot verdens onde innflytelse og hjelp dem til å knytte sin hengivenhet og sitt håp til Jehova — og gjør det før verden klarer å fange dem i sitt garn.

Se lenger fram enn til dåpen

17. a) Hvorfor får enkelte døpte kristne tilbakefall i åndelig henseende? b) Hvordan bør vi se på vår innvielse?

¹⁷ Alle dåpskandidater — både unge og gamle — ønsker utvilsomt å fortsette å være trofaste mot Jehova. Hva kan det da komme av at enkelte døpte kristne får tilbakefall i åndelig henseende? Forskjellige faktorer kan spille inn, men det later til at den grunnleggende årsaken gjerne er at de ikke fullt ut forstår hva innvielsen egentlig innebærer. Det dreier seg ikke om en innvielse til en gjerning. Det ville holde oss beskjeftiget, men det ville ikke gjøre oss til åndelige mennesker. Vi bør huske at vi ikke er innviet til en gjerning, men til en person, til Jehova Gud. Dette hjelper oss til å unngå den feil å betrakte vår innvielse som en formalitet vi må igjennom før vi kan gå videre med vår gjerning. Vi bør se på vår innvielse som en inntreden i et viktig forhold som vi alltid må ta vare på og opprettholde. Jesus Kristus er vårt eksempel i så henseende. Hans helhjertete holdning da han fremstilte seg for Jehova, beskrives med disse profetiske ordene: «Se, her kommer jeg. . . . Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.» — Salme 40: 7—9; Hebreerne 10: 5—10.

18. I hvilken forstand hadde Jesus Guds lov ’i sitt hjerte’?

¹⁸ I hvilken forstand hadde Jesus Jehovas lov ’i sitt hjerte’? Han sa til en jødisk skriftlærd at Jehova vår Gud er én, og at det ikke er noen annen, og fremhevet derved Jehovas overhøyhet. Dernest pekte Jesus på at summen av Guds lov er at vi skal elske Jehova av hele vårt hjerte og all vår forstand og kraft, og at vi skal elske vår neste som oss selv. (Markus 12: 28—34) Det er først og fremst dette som ligger bak Jesu uttalelse: «Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst.» Selv om han ble utsatt for de største prøvelser og lidelser, var han trofast og holdt stø kurs — ikke bare fordi han mente at han derved gjorde en god gjerning, men fordi han stod i et nært forhold til Jehova Gud. Hvis vi likeledes anerkjenner Jehovas overhøyhet og elsker ham med ubrytelig hengivenhet, vil vi også leve i samsvar med vår innvielse og dåp.

19. Hvilken forbindelse er det mellom vårt forhold til Jehova og den gjerningen vi utfører?

¹⁹ Den gjerningen vi utfører, er naturligvis forbundet med vårt forhold til Gud. Vi viser vår kjærlighet til Jehova ved å forkynne om Riket. Avdøde Grant Suiter, som var medlem av Jehovas vitners styrende råd, skrev en gang: «Mens jeg hørte ham [en reisende tilsynsmann] snakke om de privilegier og det ansvar det medfører å tjene Jehova, ble jeg klar over hva jeg burde gjøre, og hva jeg ønsket å gjøre. Dermed innviet jeg meg personlig til Jehova, og omtrent på samme tid tok de andre i familien også dette skrittet. Den 10. oktober 1926 symboliserte vi alle sammen vår innvielse til Jehova ved å la oss neddykke i vann. . . . Etter at vi var blitt døpt . . . sa far til den eldste som ledet dåpen: ’Dere går ut med litteraturen, ikke sant? Nå vil vi også være med på dette arbeidet.’ Dermed begynte familien vår i felttjenesten.» Nå for tiden begynner de som er kvalifisert til det, å ha en meningsfylt andel i felttjenesten allerede før de blir døpt.

Dåpen kan frelse oss

20, 21. a) Hvordan blir det satt et «merke» på Jehovas slaver? b) Hva er dette «merke», og hva betyr det å ha det?

²⁰ Ved våre gjerninger kan vi vise at vi ’hører Herren til’. Frelsen er betinget av at vi arbeider trofast som hans innviede slaver. (Romerne 6: 20—23; 14: 7, 8) Før i tiden fikk slaver ofte et merke i pannen. Motbildet til «mannen som var kledd i lin» — resten av Jesu salvede etterfølgere — setter nå «merke» på dem som skal få overleve slutten på den nåværende ordning. De salvede får hjelp til denne oppgaven av sine medarbeidere, de «andre sauer». (Esekiel 9: 1—7; Johannes 10: 16) Og hva er dette «merke»? Det er det som viser at vi er innviet til Jehova, og at vi er Jesu døpte disipler med en kristuslignende personlighet.

²¹ Det er spesielt viktig at vi har dette «merke» og tar vare på det nå, ettersom vi jo befinner oss langt ute i «endetiden». (Daniel 12: 4) For å bli frelst må vi ’holde ut helt til slutt’ — enten til vårt nåværende liv er slutt, eller til det er slutt på den nåværende ordning. (Matteus 24: 13) Dåpen frelser oss bare hvis vi på denne måten forblir trofaste vitner for Jehova.

Repetisjonsspørsmål

◻ Hva kreves det av oss for at vi skal bli frelst?

◻ Hvorfor har de eldste samtaler med dem som ønsker å bli døpt?

◻ Hvordan kan foreldre gi barna sine åndelig veiledning som fører fram til dåpen?

◻ Innvier vi oss til en gjerning?

◻ Hvordan kan dåpen frelse oss?

[Bilde på side 16]

Vet du hvordan dåpen svarer til det at Noah og hans familie ble bevart i arken?

[Bilde på side 18]

Innvielse og dåp er til gagn for unge mennesker. Vet du hvordan?