På bakgrunn av dette reiser Peter et tankevekkende spørsmål: «Hva slags mennesker bør dere ikke da være»? Han legger vekt på hvor viktig det er å gjøre «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til»,

2. Pet. 3: 11⁠

² «Gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til»: Å ha en hellig livsførsel vil blant annet si å være et godt eksempel når det gjelder å gjøre gjerninger som vitner om respekt for Bibelens prinsipper. (Tit. 2: 7, 8) En kristen må sky verdslig oppførsel, som er motivert av selvisk, kjødelig begjær. — Rom. 13: 11, 14.

³ «Gudhengivenhet» har vært definert som «personlig hengivenhet overfor Gud som utspringer fra et hjerte som føler dyp verdsettelse av Guds tiltalende egenskaper». En spesiell måte å vise at vi har denne egenskapen på, er å være ivrig i tjenesten. Det er ikke ren og skjær pliktfølelse som får oss til å forkynne; motivet er en dyp kjærlighet til Jehova. (Mark. 12: 29, 30) Fordi det er denne kjærligheten som driver oss, betrakter vi vår tjeneste som et meningsfylt utslag av vår gudhengivenhet. Ettersom vår hengivenhet må vedvare, bør vi være vedholdende i forkynnelsen. Den bør ha en fast plass blant våre ukentlige gjøremål. — Hebr. 13: 15.