Kapittel 8
Hvem vil få overleve?
1. a) Hva vil være avgjørende for hvorvidt vi får overleve og komme inn i Guds fredelige, nye ordning? b) Hvordan beskriver Åpenbaringen, kapittel 7, dem som får overleve?
DET vil ikke være tilfeldighetene som avgjør hvem som får overleve den kommende ødeleggelsen, slik tilfellet ofte er i menneskenes kriger. Det avgjørende vil heller ikke være hvor folk bor, eller hvorvidt de skynder seg inn i et tilfluktsrom når alarmen går. Hvorvidt de overlever, vil avhenge av Guds barmhjertighet og det valg hver enkelt treffer før den «store trengsel» begynner. Hvordan kan du treffe det valg som vil føre til at du blir blant dem som får overleve og komme inn i Guds fredelige, paradisiske nye ordning på jorden? — Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, 15.
2. Hvem stiller de betingelsene vi må oppfylle for å få overleve, og hvor finner vi disse betingelsene?
2 Bibelen forutsier ikke bare at noen kommer til å overleve. Den inneholder også et mønster som hjelper oss til å forstå hva slags mennesker det vil være. Ettersom det er Gud som gjør det mulig at noen får overleve, er det med rette han som stiller de betingelsene som må oppfylles.
3. Hvorfor må de onde bli utryddet for at det skal bli fred og sikkerhet?
3 Gud vil på en vis og rettferdig måte sørge for at de som overlever, er mennesker som kommer til å være et aktivum i hans nye ordning, og ikke slike som ville ha skapt problemer i denne ordningen. Hvis han lot de urettferdige få overleve, ville det ikke bli noen fred og sikkerhet for de rettferdige. Deres liv og deres hjem ville fortsatt være i fare. Men Bibelen lover: «De som gjør ondt, skal utryddes; men de som venter på [Jehova], skal arve landet [jorden, NW].» Det er bare ved at Gud anvender denne normen, som er fastsatt i Salme 37: 9—11, at de overlevende vil kunne få «glede seg over lykke og fred». Hvordan Gud vil gjøre dette, fremgår av det som skjedde ved tidligere anledninger da Gud måtte føre ødeleggelse over mennesker på grunn av deres ondskap.
Hvordan noen overlevde i fortiden
4—6. a) Hva bekrefter at ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 er en historisk kjensgjerning? b) Hvorfor kom denne ødeleggelsen? c) Hva gjorde det mulig for Jesu disipler å unnslippe?
4 I Roma står det ennå en triumfbue fra det første århundre av vår tidsregning — Titusbuen. På den er det relieffer av gjenstander som blir ført bort fra templet i Jerusalem etter ødeleggelsen i år 70. Dette bekrefter at denne ødeleggelsen er en historisk kjensgjerning. Det er også en historisk kjensgjerning at Jesus Kristus flere tiår før denne ødeleggelsen hadde forutsagt at den skulle komme, og dessuten vist hvordan folk kunne overleve den.
5 Jødefolket hadde vendt seg bort fra Gud og fulgte mennesker og menneskelagde religiøse tradisjoner. (Matteus 15: 3—9) De satte sin lit til menneskelige politiske ledere, ikke til Guds lovte rike. (Johannes 19: 15) De gikk så langt at de forkastet og motarbeidet den sannhet som Guds Sønn og hans apostler forkynte. Jesus gjorde dem oppmerksom på hvilke følger en slik handlemåte ville få. — Matteus 23: 37, 38; 24: 1, 2.
6 Det gikk nøyaktig slik som det var forutsagt. I år 66 gjorde jødene opprør mot Roma. Etter at romerne først hadde angrepet Jerusalem, trakk de seg uventet tilbake. Dette var et tegn for dem som trodde på Jesus, og det gav dem anledning til å gjøre det han hadde sagt: Flykt — dra ut av byen, som er dømt til ødeleggelse, og bort fra hele provinsen Judea, uansett hva dere må la bli igjen. Jesu sanne disipler gjorde nettopp dette. I år 70 kom så romerne tilbake. Jerusalem ble beleiret, og så ble byen og de som ikke hadde hørt på Jesu ord, ødelagt. Den jødiske historieskriveren Josefus, som var øyenvitne til dette, sier at 1 100 000 mennesker i Jerusalem døde som følge av hungersnød, sykdom eller indre stridigheter eller ble drept av romerne. Men de kristne som handlet i samsvar med Jesu ord, unnslapp ødeleggelsen. — Lukas 19: 28, 41—44; 21: 20—24; Matteus 24: 15—18.
7. Hva måtte enkeltpersoner gjøre for å overleve da Babylon ødela den israelittiske nasjon?
7 En lignende situasjon hadde oppstått nesten 700 år tidligere. Da lot Gud de babylonske hærstyrker under kong Nebukadnesar (II) ødelegge den israelittiske nasjon. Også denne ødeleggelsen er en dokumentert historisk begivenhet. Mange år i forveien hadde Gud gjennom sine profeter advart det frafalne folket og vist at deres handlemåte ville føre til ulykke for dem. «Vend om, vend om fra det onde livet dere fører! Hvorfor vil dere dø?» sa Gud til dem. (Esekiel 33: 11) Det store flertall tok ikke advarselen alvorlig, og selv da Babylons hærstyrker beleiret Jerusalem, fortsatte israelittene å håpe at ødeleggelsen ikke skulle komme. Den kom imidlertid akkurat som forutsagt. Men Gud sørget for at de som viste tro ved å være lydige, ble bevart. — Jeremia 39: 15—18; Sefanja 2: 2, 3.
8—10. a) Hvorfor ødela Jehova en hel verden på Noahs tid? b) Hvorfor ble Noah og hans familie spart?
8 Lenger tilbake i menneskenes historie finner vi det første eksempel på hvordan en kan få overleve fullbyrdelsen av Guds dom. Den gangen var det ikke bare en nasjon som ble ødelagt, men en hel verden. Også denne ødeleggelsen er en historisk kjensgjerning. Vi sikter til den verdensomfattende vannflommen i årene 2370/2369 f.Kr., på Noahs tid. Bibelen sier følgende om de forholdene som hersket forut for denne ødeleggelsen av en hel verden: «[Jehova] så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet [vold, NW].» — 1. Mosebok 6: 5, 11.
9 På grunn av denne ondskapen og volden måtte Gud gripe inn. Noah og hans familie var de eneste som viste tro og lydighet. Fordi Jehova Gud ønsket å vise barmhjertighet mot dem og opprettholde rett og rettferdighet på jorden, sparte han ikke «den gamle verden . . . av ugudelige». Nei, «den verden som da var, [gikk] under i vannflommen». — 2. Peter 2: 5; 3: 5—7, EN.
10 Men Noah og hans familie overlevde. Hvorfor? For det første praktiserte de ikke urettferdighet i likhet med den daværende «verden av ugudelige». De var ikke så oppslukt av dagliglivets gjøremål — av å spise, drikke og gifte seg — at de ble likegyldige med hensyn til hva som var Guds vilje, eller vendte det døve øre til hans advarsel. Noah «vandret med Gud» i rettferdighet. Det betydde ikke at han og hans familie bare avholdt seg fra å gjøre onde gjerninger. De var aktivt opptatt med å gjøre det som var rett. De trodde virkelig på det Gud sa, og de viste det ved å bygge en stor, treetasjes ark, som var over 130 meter lang. Noah var også aktiv som «rettferdighetens forkynner», for han fortalte andre om Guds hensikter og forkynte rettferdighetens vei. — 1. Mosebok 6: 9, 13—16; Matteus 24: 37—39; Hebreerne 11: 7.
11. Hva må vi gjøre for å overleve den kommende ødeleggelsen av verden, slik det fremgår av disse advarende eksemplene?
11 Disse åtte menneskene overlevde på grunn av sin tro og på grunn av de gjerningene troen drev dem til å gjøre. Jesus og hans apostler brukte denne verdensomfattende ødeleggelsen som et profetisk forbilde på det menneskene står overfor nå i «endetiden». Det er derfor klart at også vi må trekke oss bort fra en verden som går sin ødeleggelse i møte, slik som Noah og hans familie gjorde. Også vi må leve i samsvar med Guds vilje. Vi kan ikke vente å overleve hvis vi bare lar oss lede av våre egne normer. Guds Ord sier: «Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden.» (Ordspråkene 16: 25) Et skinn av rettferdighet vil heller ikke kunne redde oss. For Jehova Gud ser hva som bor i hjertet. — Ordspråkene 24: 12; Lukas 16: 15.
Hva Jehova ser etter i menneskenes hjerte
12, 13. a) Hvilke forhold får mange til å ønske seg en forandring? b) Hvorfor er ikke et slikt ønske nok til at de kan få overleve og komme inn i Guds nye ordning? c) Av hvilke grunner må vi være bedrøvet over de dårlige forholdene i vår tid hvis vi ønsker å være blant dem som får overleve?
12 Mange er misfornøyd med forholdene i vår tid og viser dette ved å klage, demonstrere og, i noen land, ved å gjøre opprør. Mange er oppbrakt på grunn av høye skatter og stigende levekostnader. De er bekymret over den fare kriminaliteten utgjør. Frykt får dem til å ønske en forandring. Men er dette alt som kreves for at de skal få overleve og komme inn i Guds nye ordning? Nei, det er ikke det. Hvorfor ikke?
13 Fordi en godt kan være bedrøvet over disse forholdene og likevel være selvisk. Enkelte kan til og med godkjenne visse former for uærlighet og umoral — bare det ikke går ut over dem selv. De som har en rett hjertetilstand, har imidlertid et annet syn på saken. Når de studerer Bibelen, blir de klar over at de dårlige forholdene bare er et ytre vitnesbyrd om det som egentlig er i veien med denne verden. De forstår at det som ligger bak disse symptomene, er en manglende interesse for å kjenne og gjøre Jehovas vilje og for å leve etter hans rettferdige normer. Det er derfor ikke i første rekke sosial urettferdighet, kriminalitet, forurensning eller krigstruselen som gjør dem bedrøvet. Slike rettenkende mennesker er særlig bedrøvet over å se at Guds navn blir vanæret ved menneskenes fordervede handlemåte. Og de er bedrøvet over at andre, ikke bare de selv, må lide så mye på grunn av dette.
14. Hvem var det som fikk et «merke» som gjorde det mulig for dem å få overleve da Jerusalem ble ødelagt av babylonerne?
14 For å overleve den kommende ødeleggelsen må vi være lik dem som ble spart da Babylon ødela Jerusalem i 607 f.Kr. Om dem ble det sagt at de ’sukket og jamret over alle de vederstyggelige ting’ som ble gjort i denne byen. (Esekiel 9: 4, EN) Forholdene var «vederstyggelige» på forskjellige måter. For eksempel ble de fattige undertrykt, og noen ble til og med ulovlig holdt som slaver av sine landsmenn. (Jeremia 34: 13—16) Juda rikes moralske tilstand var blitt enda verre enn tilstanden i det nordlige riket, Israel, som profeten Hosea tidligere hadde beskrevet slik: «De sverger og lyver, myrder og stjeler . . . bloddåd følger på bloddåd.» (Hosea 4: 2; Esekiel 16: 2, 51) Bare de som var dypt bedrøvet i sitt hjerte på grunn av denne urettferdigheten og den mangel på respekt som ble vist for Gud, fikk et «merke» som gjorde det mulig for dem å overleve. — Esekiel 9: 3—6.
15. Hva hindrer noen i å foreta de forandringer som er nødvendige for at de skal kunne overleve?
15 Det er mange i vår tid som skulle ønske å leve evig på jorden i fred og velstand. Men de ønsker ikke å forandre sin levemåte og bringe den i samsvar med Bibelens prinsipper for rett livsførsel. Innerst inne har de i virkeligheten ikke kjærlighet til rettferdigheten, og de er heller ikke oppriktig interessert i sine medmennesker. Ettersom Guds nye ordning vil frembringe et nytt samfunn, «hvor rettferdighet bor», appellerer det gode budskap om den bare til dem som elsker rettferdighet. Andre føler at budskapet fordømmer dem. — 2. Peter 3: 13; 2. Korinter 2: 14—17.
Hva du kan gjøre nå
16—18. a) Hvordan kan vi få et «merke» som gjør det mulig for oss å overleve? b) Hvilket skritt må vi derfor ta, først med hensyn til falsk tilbedelse og deretter med hensyn til sann tilbedelse? c) Hvordan må vi betrakte FN og andre politiske institusjoner?
16 Jehova Gud kommer bare til å bevare dem som oppriktig ønsker å leve under hans rettferdige styre. Han vil ikke tvinge noen til å leve da under forhold som de selv ikke ønsker å leve under. De som vil bli bevart, må derfor nå vise at de virkelig anerkjenner hans herredømme. De får et «merke» som gjør det mulig for dem å få overleve, ved at de ikler seg en kristen ’ny personlighet’, bringer sitt liv i harmoni med Guds veier og viser at de er disipler av Guds Sønn. Derved ’velger de livet’ og dets velsignelser, ikke døden. (Kolosserne 3: 5—10, NW; 5. Mosebok 30: 15, 16, 19) Hva velger du?
17 Valget har å gjøre med det å underordne seg Gud og tilbe ham. Jesus sa: «Den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha.» (Johannes 4: 23) For å overleve den kommende ødeleggelsen av denne verden må vi derfor vende oss bort fra falsk tilbedelse og ta del i den sanne tilbedelse. De som overlever, vil heller ikke være slike som setter sin lit til De forente nasjoner eller andre politiske institusjoner, ettersom disse er en del av den verden som kommer til å bli ødelagt. — Åpenbaringen 17: 11; 18: 17—21.
18 Evige velsignelser venter dem som følger den kurs som fører til at de får overleve. La oss nå se på noe av alt det storslagne som Gud lover å gjøre for dem som tror på hans Ord og viser sin tro ved gjerninger.
[Bilde på side 87]
En ’stor skare’ kommer til å overleve den verdensomfattende ødeleggelsen og leve på jorden i Guds nye ordning