Vær på vakt mot frafalne!

Viktige punkter fra Judas’ brev

JEHOVAS tjenere må «avsky det onde» og ’holde seg til det gode’. (Romerne 12: 9) Bibelskribenten Judas hjelper andre til å gjøre det i sitt brev, som han trolig sendte fra Palestina omkring år 65 e.Kr.

Judas omtalte seg selv som «Jesu Kristi tjener og Jakobs bror». Denne Jakob var tydeligvis den velkjente halvbror av Jesus Kristus. (Markus 6: 3; Apostlenes gjerninger 15: 13—21; Galaterne 1: 19) Judas var således selv Jesu halvbror. Han kan imidlertid ha ment at det var upassende å nevne dette kjødelige båndet, ettersom Kristus da var en herliggjort åndeperson i himmelen. Judas’ brev gir svært direkte veiledning som kan hjelpe oss til å ’holde oss til det gode’ og være på vakt mot frafalne.

’Kjemp en hard kamp’

Skjønt Judas hadde til hensikt å skrive om den frelse de kristne har felles, fant han at det var nødvendig å anspore leserne til å ’kjempe en hard kamp for troen’ (NW). (Versene 1—4) Grunnen til det var at ugudelige mennesker hadde sneket seg inn i menigheten og ’vendt vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel’ (NW). De trodde feilaktig at de kunne bryte Guds lover og likevel forbli en del av hans folk. Vi må aldri gi etter for en slik ugudelig tankegang, men alltid jage etter rettferdighet, idet vi er takknemlige for at Gud gjennom Jesu blod barmhjertig har renset oss for våre synder. — 1. Korinter 6: 9—11; 1. Johannes 1: 7.

Advarende eksempler

Det er nødvendig å beskytte seg mot visse holdninger, enkelte former for oppførsel og bestemte mennesker. (Versene 5—16) Noen av israelittene som var blitt reddet ut fra Egypt, ble utryddet fordi de manglet tro. Engler som forlot sin rette stilling, er blitt «bundet i [åndelig] mørke med evige lenker til dommen på den store dag». Grov umoral førte til at «en evig ilds rettslige straff» (NW) kom over Sodoma og Gomorra. La oss derfor alltid behage Gud og aldri vike av fra «livets vei». — Salme 16: 11.

Erkeengelen Mikael ville ikke uttale en spottende dom over Djevelen, men til forskjell fra ham talte de ugudelige spottende om «slike som er herlige» (NW), tydeligvis de som hadde fått en viss herlighet av Gud og Kristus som salvede eldste. La oss ikke vise mangel på respekt for gudgitt myndighet!

De ugudelige fulgte Kains, Bileams og Korahs dårlige eksempel. De utgjorde en åndelig trussel som kunne sammenlignes med skjulte skjær, og de var lik skyer som ikke gir regn, og døde trær uten frukt som var revet opp med rot. Disse frafalne var også slike som knurret og klaget, og de ’beundret personligheter for sin egen fordels skyld’ (NW).

Fortsett å stå imot

Judas gav deretter råd om hvordan man kan stå imot dårlig innflytelse. (Versene 17—25) I «den siste tid» skulle det komme folk som spottet, og i vår tid må de sanne kristne tåle dem og deres hånlige ord. For å stå imot en slik dårlig innflytelse, må vi bygge oss selv opp på vår «høyhellige tro», be med hellig ånd og holde oss i Guds kjærlighet mens vi venter på at Jesu barmhjertighet skal komme til uttrykk.

De ugudelige fikk noen til å tvile, tydeligvis ved å opptre som falske lærere. (Jevnfør 2. Peter 2: 1—3.) Og hva hadde de som tvilte, behov for? Åndelig hjelp, slik at de kunne bli revet ut av «ilden», evig tilintetgjørelse. (Matteus 18: 8, 9) Men de gudfryktige behøver ikke å frykte en slik skjebne, for Jehova vil bevare dem fra å ’falle’ i synd og fra å bli rammet av den tilintetgjørelse som venter de frafalne.

[Ramme på side 31]

Skjulte skjær: Judas advarte sine medkristne om «skjulte skjær ved deres kjærlighetsmåltider». (Judas 12, NW) De frafalne gav inntrykk av å ha kjærlighet til de troende, men de var lik skarpe, skjulte skjær som kunne få skip til å lide skibbrudd eller rive opp svømmere, slik at de døde. Kjærlighetsmåltidene kan ha vært festmåltider som velstående kristne inviterte fattige medtroende til å overvære. Kirkefaderen Khrysostomos (347?—407 e.Kr.) sa: «Alle kom sammen til et felles festmåltid: De rike skaffet til veie det som trengtes av mat; de fattige og de som ikke hadde noe, ble invitert, og på denne måten holdt de måltid sammen hvor de hadde alt felles.» Hvordan det enn forholdt seg med disse kjærlighetsmåltidene, hjalp Judas’ advarsel de troende til å være på vakt mot frafalne «skjulte skjær», som kunne forårsake åndelig død. De kristne hadde ikke fått noe påbud om å holde kjærlighetsmåltider, og de blir ikke holdt i vår tid, men Jehovas folk hjelper virkelig hverandre materielt sett i nødstider, og de har i høy grad et glederikt fellesskap.