Hvor er våre kjære døde nå?

«HVOR er den lille gutten min nå?» Den ulykkelige moren (som vi nevnte i den forrige artikkelen) lurte fortsatt på hvor det døde barnet hennes var. Var det i himmelen eller et annet sted?

Andrews mor fikk snart svar på det. Da hennes datter, som var katolikk, fikk høre om tragedien, sa hun: «Andrew er i limbus.» Men var han det?

Hvor eller hva er limbus?

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon sier at limbus er «den delen av dødsriket der sjelene til den gamle pakts fromme og de udøpte barn oppholder seg og verken lider straff eller nyter salighetens glede». New Catholic Encyclopedia sier om limbus: «I dag bruker teologer dette uttrykket for å betegne tilstanden og oppholdsstedet til de sjelene som ikke er skyldig til evig straff i helvete, men som heller ikke kunne komme til himmelen før gjenløsningen (fedrenes limbus), eller til de sjelene som er utestengt for evig fra salighetens visjon utelukkende på grunn av nedarvet synd (barnas limbus).»

Men det samme oppslagsverket sier også: «Den skjebne som rammer spedbarn som dør uten at de er blitt døpt, er et svært komplisert problem. . . . Spørsmålet om limbus er fremdeles et av teologiens uavgjorte spørsmål. Det finnes ingen offisiell stadfestelse fra kirkens side om at limbus eksisterer.» Som en bekreftelse på dette sier The New Encyclopædia Britannica: «Ettersom den romersk-katolske kirke aldri offisielt har stadfestet læren om limbus ved å bekrefte at limbus er et sted eller en tilstand som eksisterer, forblir begrepet et uavgjort spørsmål.»

Mange hengivne katolikker godtar likevel læren om limbus. Men tenk nøye over følgende: Hvorfor skulle spedbarn dømmes til å komme til et mystisk, ubegripelig sted og være der i all evighet, bare fordi de ikke er blitt døpt?

Sier Bibelen noe om limbus? Nei, Guds Ord sier ingenting om det. Dette reiser et viktig spørsmål: Hvor kommer menneskene, spedbarna innbefattet, når de dør?

Hvor kommer menneskene når de dør?

Det er en vanlig oppfatning blant kristenhetens kirkegjengere at menneskene enten kommer til himmelen eller til helvete når de dør. Men hva sier Bibelen om dette? Den sier: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) De døde vet altså ingenting. De lever ikke et eller annet sted, men er bokstavelig talt døde, fullstendig døde. De er uten bevissthet.

Dette blir bekreftet av følgende uttalelser i Salmenes bok i Bibelen: «De døde priser ikke Herren, det gjør ingen av dem som stiger ned i stillheten.» (Salme 115: 17) «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe. Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer.» — Salme 146: 3, 4.

Men hva med sjelen? Er ikke den udødelig? Nei. I motsetning til det de fleste tror, er sjelen ikke udødelig. Det sier Bibelen rett ut: «Den sjel som synder, den skal dø.» (Esekiel 18: 4, 20, GN; se også Jakob 5: 20.) Dette blir ytterligere bekreftet i Apostlenes gjerninger 3: 23 (EN): «Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.»

Er døden slutten på alt?

Døden er ikke nødvendigvis slutten på alt. Bibelen lærer klart og tydelig at døde mennesker vil få en oppstandelse. Jesus sa: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.» (Johannes 5: 28, 29) Jesus oppreiste dessuten visse personer mens han var på jorden. Det mest forbløffende tilfellet var da Jesus oppvekte sin venn Lasarus. Han hadde vært død i fire dager. Men da Jesus ropte: «Lasarus, kom ut!», kom den døde ut fra graven. Hvor begeistret må ikke de som så dette, ha blitt! Og hvilken gledelig begivenhet var det ikke for Maria og Marta, Lasarus’ søstre! — Johannes 11: 38—45.

Hvor hadde Lasarus vært i disse fire dagene? I himmelen? I limbus? Nei. Bibelen verken sier eller antyder noe om det. Hvis Lasarus hadde vært ved bevissthet et eller annet sted, ville han helt sikkert ha fortalt andre om det. Men Bibelen sier: «De døde vet slett ingen ting.» — Forkynneren 9: 5.

En annen hjertevarmende episode fant sted i byen Nain. Da Jesus nærmet seg byporten, møtte han et begravelsesfølge. Den døde var «sin mors eneste sønn, og hun var enke». Hun gråt naturligvis bittert. Dette rørte ved Jesu gode, kjærlige hjerte. Han gikk bort til følget, stoppet det og sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Og den døde satte seg opp! Du kan sikkert forestille deg at moren ble ute av seg av begeistring, og at de som stod rundt dem, ble forbauset over det de så. — Lukas 7: 11—17.

Fortalte denne unge mannen noe om at han hadde vært i himmelen eller i limbus? Nei. Hvordan kunne han det? «De døde vet slett ingen ting.» Bibelen sammenligner døden med en søvn. David sa: «Se hit og svar meg, [Jehova], min Gud! La øynene mine få glansen tilbake, så jeg ikke sovner inn i døden.» (Salme 13: 4) Like før Jesus oppvekte Lasarus, sammenlignet han også døden med en søvn. — Johannes 11: 11—14.

Nå oppstår et annet spørsmål.

Kommer noen gode mennesker til himmelen?

Ja, noen gode mennesker kommer til himmelen. En høyst interessant kjensgjerning er at det er to grupper av gode mennesker eller sanne kristne, noe som er ukjent for de fleste kirkegjengere. En liten gruppe kommer til himmelen for å regjere med Jesus Kristus, mens en mye større gruppe vil oppnå evig liv på jorden. Det er kanskje noe som overrasker deg. La oss derfor se hva Bibelen sier om dette interessante emne.

Hva var Guds opprinnelige hensikt med menneskene? Skapte han Adam og Eva for at de skulle glede seg over livet i Edens hage en stund og så dø og komme til himmelen? Nei. Gud gav dem et spesielt oppdrag i forbindelse med jorden: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» (1. Mosebok 1: 28) Og Jehova forandrer ikke sin hensikt. I Salme 89: 35 sier han: «Jeg vil . . . ikke endre det jeg har talt.» Paradiset vil derfor bli gjenopprettet til gagn for trofaste tjenere for Jehova — den største gruppen som ble nevnt ovenfor.

Den minste gruppen vil få del i et helt spesielt privilegium, som består i å regjere med Kristus i himmelen. De vil med andre ord regjere sammen med Jesus over dem som bor på jorden. Det er dette rikes styre de kristne ber om i Fadervår. Det er interessant å legge merke til at vi i den samme bønnen sier: «La din vilje skje på jorden som i himmelen.» — Matteus 6: 9, 10.

Viser Bibelen hvor mange det er som vil få det store privilegium å regjere med Kristus i himmelen? Ja, det gjør den. Åpenbaringen 14: 1 sier: «I mitt syn fikk jeg se Lammet stå på Sions berg og sammen med det de 144 000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen.» Vær oppmerksom på at Åpenbaringen bruker mange symboler eller «tegn», slik det fremgår av åpningsverset, Åpenbaringen 1: 1 (EN). «Lammet» er Jesus Kristus. (Jevnfør Johannes 1: 29.) Og fjellet Sion svarer ikke til den politiske hovedstaden i Israel, men til det «himmelske Jerusalem». — Hebreerne 12: 22.

I Åpenbaringen, kapittel 7, får vi opplysninger både om den himmelske gruppen og den jordiske gruppen som vi har nevnt. I versene 4 til 8 leser vi om de 144 000 «fra alle stammene i Israels folk» som hadde fått seglet. Dette er en annen symbolsk uttrykksmåte og sikter til et åndelig Israel eller «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) Romerne 2: 29 sier: «Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet . . . ved Ånden.» Åpenbaringen 7: 9 beskriver deretter den jordiske gruppen: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål.»

Gode mennesker kommer til å leve på jorden

Milliarder av gode mennesker kommer til å leve på en paradisisk jord. (Lukas 23: 43, NW) Har du lyst til å være blant dem? Naturligvis har du det. Tenk hvilket privilegium det vil bli å få leve på en renset jord, hvor det ikke er forurensning, sult, kriminalitet, sykdom og lidelser og ingen fare for en fryktelig atomkrig! Forutsier virkelig Bibelen dette? Ja, det gjør den. Den sier: «De som gjør ondt, skal utryddes; men de som venter på [Jehova], skal arve landet. . . . de tålsomme skal arve landet og glede seg over lykke og fred. De rettferdige skal arve landet og alltid få bo i det.» — Salme 37: 9, 11, 29; jevnfør Matteus 5: 5.

Men hva så med spedbarn som har dødd? Vil de også få leve på den paradisiske jord? De kommer ikke til limbus, for det eksisterer ikke. Men barn som er i Guds minne, vil få en oppstandelse fra de døde — et av de vidunderlige løfter Guds Ord gir, som vi allerede har sett. (Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15) Du har kanskje mistet noen du var glad i, og lurer på hvor de er nå. Bibelen viser tydelig at de sover i påvente av oppstandelsen. Har du lyst til å få vite mer om dette vidunderlige håpet om å få leve på en paradisisk jord? Hvorfor ikke snakke med Jehovas vitner om dette neste gang de besøker deg?

[Uthevet tekst på side 6]

Noen gode mennesker kommer til himmelen. Hvem er de?

[Bilde på side 5]

Hvor var Lasarus mens han var død?

[Bilderettigheter på side 7]

Bilde tatt i den botaniske hagen i Brooklyn