«Verdens mest betydningsfulle tid»
«Ved inspirasjon var jeg på Herrens dag.» — ÅPENBARINGEN 1: 10, NW.
1. Hvilken tid lever vi i, og hvorfor er den så spennende?
«VI LEVER nå i verdens mest betydningsfulle tid. Se! Kongen regjerer!» Disse dramatiske ordene, som Selskapet Vakttårnets andre president uttalte i 1922, vekker fortsatt begeistring. De minner oss om at vi lever i den mest spennende tid i historien, den tid som Bibelen kaller «Herrens dag». (Åpenbaringen 1: 10, NW) Dette er virkelig «verdens mest betydningsfulle tid», for det er den tid da Jehova gjennom Kristi rike skal gjennomføre alle sine storslåtte hensikter og helliggjøre sitt hellige navn for hele skapningen.
2, 3. a) Hvor lenge varer Herrens dag? b) Hvor kan vi lære om denne dagen?
2 Denne dagen eller tiden begynte i 1914, da Jesus ble innsatt som konge i Guds rike, og den vil fortsette helt fram til slutten av tusenårsriket, da Kristus skal ’overgi sin kongemakt til Gud, Faderen’. (1. Korinter 15: 24) Trofaste kristne har sett fram til Herrens dag i mange hundre år. Nå er dagen endelig kommet! Hva har denne «verdens mest betydningsfulle tid» betydd for Guds folk og for verden i sin alminnelighet?
3 Den boken i Bibelen som forteller oss mest om Herrens dag, er Åpenbaringen. Nesten alle profetiene i denne boken blir oppfylt på Herrens dag. Men det er også en rekke andre profetiske bøker som forteller om denne dagen; Åpenbaringen er bare disse bøkenes klimaks. Blant andre Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel forteller om den. Det de sier, gjør det i mange tilfelle lettere for oss å forstå profetiene i Åpenbaringen. La oss se hvordan særlig Esekiels bok kaster lys over oppfyllelsen av Åpenbaringen på Herrens dag.
De fire rytterne
4. Hva skjedde da Herrens dag begynte, ifølge Åpenbaringen, kapittel 6?
4 I det sjette kapitlet i Åpenbaringen beskriver apostelen Johannes et dramatisk syn: «Da så jeg en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue. Det ble gitt ham en seierskrans, og med seier drog han ut for å seire.» (Åpenbaringen 6: 2) Hvem er denne seierrike rytteren? Ingen annen enn Jesus Kristus, som er innsatt som konge i Guds rike og rir for å seire over sine fiender. (Salme 45: 4—7; 110: 2) Jesu triumferende ritt begynte i 1914, da Herrens dag begynte. (Salme 2: 6) Hans aller første seier bestod i at han kastet Satan og hans demoner ned til jorden. Hva førte det til for menneskene? «Ulykkelige jord og hav!» — Åpenbaringen 12: 7—12.
5. Hva kommer etter den hvite hesten, og hva symboliserer hver av disse?
5 Videre i synet fikk han se tre hester: en flammende rød hest som symboliserer krig, en svart hest som symboliserer hungersnød, og en gulblek hest med en rytter som het «Døden». Om denne fjerde hesten leser vi: «Da så jeg en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket var i hans følge. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest, og ved hjelp av jordens villdyr.» — Åpenbaringen 6: 3—8; Matteus 24: 3, 7, 8; Lukas 21: 10, 11.
6. Hvilken virkning har disse tre hestene og rytterne hatt på jorden?
6 Som det ble forutsagt, har krig, hungersnød og sykdom forårsaket store lidelser siden 1914. Men den fjerde rytteren dreper også ved hjelp av «jordens villdyr». Har dette vært et fremtredende trekk siden 1914? Når vi tar i betraktning en lignende profeti som Esekiel kom med, blir det lettere for oss å se dette trekket ved profetien i det rette perspektiv.
7. a) Hvilken profeti kom Esekiel med angående Jerusalem? b) Hvordan ble denne profetien oppfylt?
7 Esekiel profeterte at jødene skulle få en forferdelig straff fordi de hadde vært troløse. Han skrev under inspirasjon, kanskje fem år før Jerusalems ødeleggelse i 607 f.Kr.: «Jeg sender mine fire harde straffer, sverd, hunger, villdyr og pest, mot Jerusalem for å utrydde både folk og fe i byen.» (Esekiel 14: 21; 5: 17) Fikk dette en bokstavelig oppfyllelse den gangen? Jerusalem ble herjet av hungersnød og krig da enden nærmet seg, og hungersnød forårsaker vanligvis sykdom. (2. Krønikebok 36: 1—3, 6, 13, 17—21; Jeremia 52: 4—7; Klagesangene 4: 9, 10) Ble jødene også bokstavelig plaget av villdyr på den tiden? Sannsynligvis hendte det at dyr slepte bort eller kanskje til og med drepte mennesker, siden Jeremia også forutsa dette. — 3. Mosebok 26: 22—33; Jeremia 15: 2, 3.
8. Hvilken rolle har villdyr spilt på Herrens dag hittil?
8 Hva med vår tid? I industrilandene er ikke ville dyr et så farlig problem som før. Men i andre land krever villdyr fortsatt sine offer, særlig hvis vi regner slanger og krokodiller med blant «jordens villdyr», selv om slike tragiske dødsfall ikke så ofte blir omtalt i den internasjonale presse. En bok om flomkatastrofer (Planet Earth — Flood) forteller om de mange i India og Pakistan som «har dødd en smertefull død fordi de er blitt bitt av giftslanger» mens de prøvde å redde seg ut av flomområder. India Today skrev om én landsby i Vest-Bengal hvor anslagsvis 60 kvinner har mistet mennene sine på grunn av tigerangrep. Slike tragedier kan bli enda vanligere i framtiden når menneskesamfunnet bryter sammen og hungersnøden øker.
9. Hvilket annet slags «dyr» har forårsaket ødeleggelser og lidelser blant menneskene i vårt århundre?
9 Men Esekiel siktet til et annet slags «dyr» da han sa: «Dine ledere lignet brølende løver som river sitt bytte i stykker. De slukte mennesker . . . Stormennene i landet lignet ulver som river sitt bytte i stykker.» (Esekiel 22: 25, 27) Så mennesker kan oppføre seg som dyr. Og hvor store lidelser har ikke slike «rovdyr» påført menneskeheten i vårt århundre! Mange er blitt drept av brutale forbrytere og terrorister. Ja, på mer enn én måte har døden krevd mange liv ved hjelp av jordens «villdyr».
10. Hva hjelper det at Johannes nevner krig, hungersnød, sykdom og villdyr som dødsårsak, oss til å forstå?
10 Det at krig, hungersnød, sykdom og villdyr blir nevnt i det synet Johannes fikk, hjelper oss til å forstå at det skulle være paralleller til den smerte som Jerusalem erfarte i 607 f.Kr., ved mange anledninger i vår tid. Herrens dag har allerede betydd lidelser for verden, hovedsakelig fordi menneskenes herskere ikke har villet underordne seg under den første rytteren, Jesus Kristus, som er innsatt som konge. (Salme 2: 1—3) Men hva med Guds folk? Hva har Herrens dag betydd for dem?
Templet blir målt
11. Hva fikk Johannes befaling om å gjøre i Åpenbaringen 11: 1, og hvilket tempel gjaldt dette?
11 I Åpenbaringen 11: 1 sier apostelen Johannes: «Jeg fikk nå et rør til å måle med, det var som en stav, og det ble sagt til meg: ’Reis deg og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der!’» Denne målingen av templet var svært betydningsfull for Guds folk. Hvilket tempel var det Johannes målte? Det var ikke jødenes bokstavelige tempel, hvor Johannes hadde tilbedt før han ble kristen. Det templet ble forkastet av Jehova, og det ble ødelagt i år 70 e.Kr. (Matteus 23: 37 til 24: 2) Det var Jehovas store, åndelige tempel han målte. I dette billedlige templet tjener salvede kristne som underprester i den jordiske forgård. — Hebreerne 9: 11, 12, 24; 10: 19—22; Åpenbaringen 5: 10, NW.
12. Når ble dette templet til, og hvilke ting skjedde med hensyn til dette templet i det første århundre?
12 Dette templet ble til i år 29 e.Kr., da Jesus ble salvet som øversteprest. (Hebreerne 3: 1; 10: 5) Det skulle ha 144 000 underprester, og i det første århundre ble mange av disse utvalgt og beseglet og døde så i trofasthet. (Åpenbaringen 7: 4; 14: 1) Men da disse kristne i det første århundre døde, måtte de sove i graven; de ble ikke straks oppreist til himmelsk liv. (1. Tessaloniker 4: 15, EN) Etter det første århundre kom det dessuten et stort frafall, og de kristne som var salvet som prester, ble omgitt av en mengde «ugress», frafalne. (Matteus 13: 24—30) I de århundrene som har gått siden da, kan følgende spørsmål godt ha blitt stilt: ’Vil alle de 144 000 underprestene noen gang bli beseglet?’ ’Vil de som har dødd i trofasthet, noen gang bli oppreist og få tjene i den himmelske helligdom?’ Det at templet i synet ble målt, viste at svaret på begge disse spørsmålene er ja. Hvorfor?
13. Hva var det at Johannes målte templet, en garanti for, og hva skjedde tidlig på Herrens dag?
13 Det at noe blir målt i profetier i Bibelen, viser vanligvis at Jehovas hensikt med den tingen helt sikkert kommer til å bli gjennomført. (2. Kongebok 21: 13; Jeremia 31: 39; Klagesangene 2: 8) Det at Johannes målte templet i synet, var derfor en garanti for at alle Jehovas hensikter angående templet skulle bli oppfylt på Herrens dag. I samsvar med dette og alt det andre som bekrefter det, begynte de av de salvede som allerede hadde dødd i trofasthet, å bli oppreist til sitt lovte sted i den himmelske helligdom i 1918. (1. Tessaloniker 4: 16, EN; Åpenbaringen 6: 9—11) Men hva med resten av de 144 000?
14. Hva skjedde med de salvede kristne før og under den første verdenskrig?
14 Allerede før Herrens dag hadde salvede kristne som hadde kommet ut av den frafalne kristenhet, begynt å samle seg i en atskilt organisasjon. De hadde vist at de var trofaste, ved å kunngjøre betydningen av året 1914. Men i det avgjørende året, da den første verdenskrig brøt ut, begynte de å bli undertrykt, ’tråkket under fot’. Dette nådde sitt klimaks i 1918, da de ansvarshavende medlemmene av Selskapet Vakttårnet ble fengslet og det organiserte forkynnelsesarbeidet nesten opphørte. På den tiden ble de så å si ’drept’. (Åpenbaringen 11: 2—7) Hva betydde målingen av templet for disse kristne?
15. Hva betydde målingen av templet i det syn Esekiel hadde, for Guds folk på hans tid?
15 I år 593 f.Kr., 14 år etter at Jehovas tempel i Jerusalem var blitt ødelagt, fikk Esekiel et syn av et tempel for Jehova. Han fikk en omfattende omvisning der og så på da templet ble omhyggelig målt. (Esekiel, kapitlene 40 til 42) Hva betydde dette? Jehova selv forklarte: Det at templet ble målt, innebar en prøve for Esekiels folk. Hvis de ville ydmyke seg, angre sin synd og skyld og holde mål hva Jehovas lover angikk, skulle de få vite templets mål. Dette ville tydeligvis oppmuntre dem og gi dem håp om at Jehovas folk en dag ville bli utfridd av Babylon og igjen tilbe Jehova i hans bokstavelige tempel. — Esekiel 43: 10, 11.
16. a) Hva var det at Johannes målte templet, en forsikring om for Guds folk i 1918? b) Hvordan ble dette oppfylt?
16 Hvis disse motløse kristne i 1918 også ydmyket seg og angret sin synd og skyld, skulle de bli utfridd og få Jehovas velsignelse og få en full andel i hans tempelordning. Og det var det som skjedde. Ifølge Åpenbaringen 11: 11 ’reiste de seg opp’, de fikk i billedlig forstand en oppstandelse. Et lignende syn av en oppstandelse i Esekiels bok bebudet at jødene skulle vende tilbake til sitt eget land. (Esekiel 37: 1—14) Denne ’oppstandelsen’ i vår tid viste seg å bety at Guds folk ble løftet opp fra sin motløse, nesten uvirksomme tilstand, til en levende, aktiv tilstand som gjorde at de kunne ha en full andel i Jehovas tjeneste. En slik ’oppstandelse’ fant sted i 1919.
Den lille bokrullen
17. a) Beskriv det synet Johannes fikk i Åpenbaringen 10: 1. b) Hvem var den engelen Johannes så, og på hvilken dag skulle det profetiske synet oppfylles?
17 I Åpenbaringen 10: 1 fikk Johannes se en «mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky og hadde regnbuen om sitt hode, og ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler». Dette ligner litt på de synene av Jehova som både han og Esekiel hadde hatt før. (Esekiel 8: 2; Åpenbaringen 4: 3) Men Johannes så her en engel, ikke Jehova. Denne engelen må derfor ha vært Jehovas store Sønn, Jesus Kristus, som «er den usynlige Guds bilde». (Kolosserne 1: 15) Dessuten sies det videre, i Åpenbaringen 10: 2, om Jesus at han har stor myndighet, for han har sin «høyre fot på havet og den venstre på jorden». Så engelen representerer Jesus på Herrens dag. — Se Salme 8: 5—9, vers 6 fra NW; Hebreerne 2: 5—9.
18. a) Hva fikk Johannes befaling om å spise? b) Hva fikk Esekiel befaling om å spise i et lignende syn, og hvilken virkning hadde det?
18 Denne strålende skikkelsen i synet, Jesus, har en liten bok eller bokrull i hånden, og Johannes får beskjed om å ta den og spise den. (Åpenbaringen 10: 8, 9) På den måten opplevde Johannes nesten det samme som Esekiel, som også fikk befaling om å spise en bokrull i et syn. I Esekiels tilfelle rakte Jehova selv profeten bokrullen, og Esekiel fikk se at «det som stod skrevet der, var klagesanger, sukk og verop». (Esekiel 2: 8—10) Esekiel skriver: «Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning.» (Esekiel 3: 3) Hva betydde det for Esekiel at han spiste bokrullen?
19. a) Hva betydde det at Esekiel spiste bokrullen? b) Hvem skulle erfare at Esekiels budskaper sved?
19 Det er tydelig at bokrullen inneholdt inspirerte, profetiske opplysninger. Da Esekiel spiste bokrullen, tok han imot oppdraget å kunngjøre disse opplysningene i en slik grad at de ble en del av ham. (Jevnfør Jeremia 15: 16.) Men innholdet i bokrullen var ikke søtt for andre. Den var full av «klagesanger, sukk og verop». Hvem var dette et bittert budskap for? For det første fikk Esekiel vite: «Menneske, gå til Israels ætt og tal mine ord til dem!» (Esekiel 3: 4) Senere ble Esekiels budskap utvidet til å omfatte hedningfolkene omkring. — Esekiel, kapitlene 25 til 32.
20. Hva skjedde da Johannes spiste den lille bokrullen, og hva førte det til at han spiste den?
20 I Johannes’ tilfelle førte det at han spiste bokrullen, til omtrent det samme. Han skriver: «Så tok jeg den lille boken av engelens hånd og spiste den, og i munnen smakte den søtt som honning; men da jeg hadde svelget den, kjente jeg at den sved i min mage.» (Åpenbaringen 10: 10) Bokrullen smakte søtt for Johannes også. Det at Jehovas ord ble en del av ham, fylte ham med begeistring. Men budskapet kunne også svi og være bittert. For hvem? Det ble sagt til Johannes: «Igjen skal du tale profetisk, mot folk og nasjoner og tungemål, og mot mange konger.» — Åpenbaringen 10: 11.
21. a) Hva gjorde de salvede kristne i 1919 som tilsvarte det at Johannes spiste den lille bokrullen, og hvilken virkning hadde det? b) Hva førte det til for kristenheten og verden i sin alminnelighet?
21 Hvordan er alt dette blitt oppfylt på Herrens dag? De historiske kjensgjerninger viser at i 1919 tok trofaste kristne imot det privilegium å tjene Jehova i så stor utstrekning at tjenesten ble en del av dem, og dette smakte virkelig søtt. Men andre, spesielt kristenhetens presteskap, erfarte at disse kristnes velsignelse og privilegium sved og var bittert. Hvorfor? Fordi disse trofaste salvede kristne modig kunngjorde hele Jehovas budskap for menneskeheten. De forkynte ikke bare det «gode budskap om riket», men de avslørte også den åndelig døde tilstand kristenheten og verden i sin alminnelighet befant seg i. — Matteus 24: 14, NW; Åpenbaringen 8: 1 til 9: 21; 16: 1—21.
22. a) På hvilken storslått måte har Jehova hittil brukt de salvede på Herrens dag? b) Hva har Herrens dag betydd for Satans verden og for Guds folk?
22 Jehova brukte disse trofaste kristne til å samle inn de siste av de 144 000, som skulle besegles, og de gikk i spissen for innsamlingen av den ’store skare’, som har et jordisk håp. (Åpenbaringen 7: 1—4, 9, 10) Den ’store skare’ spiller en viktig rolle i Jehovas hensikter når det gjelder jorden, og innsamlingen av dem som tilhører denne skaren, har forårsaket stor glede både i himmelen og på jorden. (Åpenbaringen 7: 11—17; Esekiel 9: 1—7) «Verdens mest betydningsfulle tid» har altså allerede betydd lidelser for Satans verden, men rike velsignelser for Jehovas folk. La oss nå se hvordan dette vil fortsette å være tilfellet etter hvert som Herrens dag skrider fram.
Kan du forklare dette?
◻ Hva er Herrens dag?
◻ Hvilken ødeleggende rolle spiller «jordens villdyr» på Herrens dag?
◻ Hvilken forsikring kom Jehova med i og med at Johannes målte templet?
◻ Hva betydde det at Johannes spiste den lille bokrullen, for den salvede rest i 1919?
◻ Hva har Herrens dag hittil betydd for Guds folk og for verden i sin alminnelighet?
[Bilde på side 13]
Det at Johannes målte templet, utgjorde en sikker garanti for de salvede på Herrens dag