NADAB

(Nạdab) [villig; edel; sjenerøs].

1. Aron og Elisjebas førstefødte sønn. (2Mo 6: 23; 1Kr 6: 3) Nadab var født i Egypt og var med da israelittene drog ut derfra. Han og hans yngre bror Abihu og 70 andre israelitter ble kalt opp på Sinai-fjellet sammen med Aron og Moses. Der fikk de se et syn av Jehova. (2Mo 24: 1, 9–11) Både Nadab og hans tre brødre ble innsatt som prester sammen med sin far. (2Mo 28: 1; 40: 12–16) Like etterpå, etter alt å dømme før dagen var omme, misbrukte Nadab og Abihu sin stilling ved å frambære ulovlig ild. Det blir ikke sagt hvorfor ilden var ulovlig, men det dreide seg antagelig om noe mer enn at de muligens var beruset. (At de kan ha vært beruset, blir antydet ved at det umiddelbart etterpå ble innført forbud mot at prester drakk vin eller rusdrikk når de var i tjeneste.) Alkoholpåvirkning kan ha vært en medvirkende årsak til at de handlet galt. Som en følge av sin overtredelse ble de drept av ild fra Jehova, og deres legemer ble båret utenfor leiren. (3Mo 10: 1–11; 4Mo 26: 60, 61) Nadab og Abihu døde før de hadde fått noen sønner, og det ble derfor deres brødre Eleasar og Itamar som ble stamfedre til de to presteættene. – 4Mo 3: 2, 4; 1Kr 24: 1, 2.

2. En etterkommer av Juda i Jerahme’els slektslinje; sønn av Sjammai og far til Seled og Appajim. – 1Kr 2: 3, 25, 26, 28, 30.

3. En sønn av Je’iel av Benjamins stamme. – 1Kr 8: 1, 29, 30; 9: 35, 36.

4. Sønn av Jeroboam; den andre kongen i tistammeriket Israel, det nordlige riket. Nadab regjerte i deler av to år, fra omkring 976 f.v.t. I denne tiden opprettholdt han den kalvedyrkelsen som hans far hadde innført. Mens han beleiret Gibbeton, en tidligere levittisk by (Jos 21: 20, 23) som filisterne hadde tatt, ble han myrdet av Basja. Basja drepte deretter alle som var igjen av Jeroboams hus, for selv å sikre seg tronen. – 1Kg 14: 20; 15: 25–31.