8. Antistoffer Når antistoffene kommer over antigener som reseptorene deres kan koble seg til, huker de tak i dem, sinker dem og får dem til å klumpe seg sammen, slik at det blir mer fristende for fagocyttene å fortære dem. De kan også gjøre jobben selv ved hjelp av komplementfaktorene.

Hver enkelt plasmacelle produserer bare én type antistoffer — som har en reseptor som bare passer til ett bestemt sykdomsantigen. Derfor er milliarder av dem snart i forreste linje, hvor de sikter seg inn på antigenene til én bestemt sykdom. De kobler seg inn på inntrengerne, sinker dem og får dem til å klumpe seg sammen, slik at det blir mer fristende for fagocyttene å fortære dem. Dette, i tillegg til at T-cellene sender ut bestemte kjemiske signaler, setter ytterligere fart i makrofagene og får dem til å sluke millioner av de angripende mikroorganismene.

Dessuten kan antistoffene selv ta livet av disse mikroorganismene. Når de har koblet seg sammen med antigenene på overflaten av mikroorganismen, kommer det spesielle proteinmolekyler som kalles komplementfaktorer, og samler seg på dem. Når komplementfaktorene er mange nok, trenger de igjennom mikroorganismens membran, slik at det strømmer inn væske, og cellen brister og dør.