En bilfri verden?

KAN du forestille deg en verden uten motorkjøretøyer? Og kan du nevne noen oppfinnelse som er blitt gjort i løpet av de siste hundre årene, som har forandret folks livsstil og vaner så radikalt som motorkjøretøyene har gjort? Tenk bare på hvor avhengige vi er av bil og buss for å komme oss på arbeid eller på skolen, og hvor avhengige gårdbrukere og fabrikanter er av varebiler og lastebiler for å få varene sine ut til kundene.

«Hver sjette amerikanske bedrift er bygd opp rundt produksjon, distribusjon, vedlikehold og bruk av motorkjøretøyer,» bemerker The New Encyclopædia Britannica, og tilføyer: «Kjøp og salg innen motorvognindustrien står for over en femtedel av landets [USAs] engroshandel og over en fjerdedel av detaljhandelen. I andre land er andelen noe mindre, men Japan og de vesteuropeiske landene har i den senere tid raskt nærmet seg amerikansk nivå.»

Noen mener likevel at verden ville ha vært bedre uten motorkjøretøyene. Det er hovedsakelig to grunner til at de mener det.

Trafikkorker — et globalt problem

Det er selvsagt greit å ha bil, men hvis du har opplevd å kjøre rundt i det uendelige på leting etter en parkeringsplass, behøver ingen å fortelle deg at altfor mange biler på ett sted er en ulempe. Og hvis du noen gang har stått fast i en virkelig ille trafikkork, vet du hvor frustrerende det er å bli stående fast med noe som er konstruert for bevegelse.

I 1950 hadde USA, som det eneste land i verden, én bil for hver fjerde innbygger. I 1974 var forholdstallet blitt det samme i Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Men da var det blitt nesten én bil for annenhver innbygger i USA. I dag er det cirka én bil for annenhver innbygger i Luxembourg og Tyskland — og Belgia, Frankrike, Italia, Nederland og Storbritannia ligger ikke langt etter.

De fleste storbyer verden over er i ferd med å bli omdannet til gigantiske parkeringsplasser. I 1947, da India oppnådde uavhengighet, kunne hovedstaden, New Delhi, skilte med 11 000 biler, lastebilene innbefattet. I 1993 hadde tallet passert 2,2 millioner! En astronomisk økning, men «dette er et tall som man venter en fordobling av innen århundreskiftet,» ifølge bladet Time.

I Øst-Europa, hvor det bare er en fjerdedel så mange biler i forhold til innbyggertallet som i Vest-Europa, er det rundt 400 millioner potensielle kunder. Kina har fram til nå vært kjent for sine mange sykler, hele 400 millioner, men om noen få år vil situasjonen ha endret seg radikalt. I 1994 ble det meldt at «regjeringen legger planer med tanke på rask økning i bilproduksjonen»; man planlegger å øke den årlige produksjonen fra 1,3 til 3 millioner biler innen århundreskiftet.

Den trusselen forurensningen utgjør

«Storbritannia har sluppet opp for frisk luft,» sa avisen The Daily Telegraph den 28. oktober 1994. Dette er kanskje en overdrivelse, men det er såpass mye sannhet i uttalelsen at den skaper bekymring. Professor Stuart Penkett ved East Anglia universitet i England advarer: «Bilene er i ferd med å endre hele atmosfærens kjemi.»

Høye konsentrasjoner av karbonmonoksid «gjør at kroppen får for lite oksygen, svekker oppfatningsevnen og tenkeevnen, gjør refleksene langsommere og gjør en døsig,» sier boken 5000 Days to Save the Planet. Og Verdens helseorganisasjon sier: «Omkring halvparten av alle innbyggere i storbyer i Europa og Nord-Amerika blir utsatt for uakseptabelt høye konsentrasjoner av karbonmonoksid.»

Man regner med at avgasser fra biler noen steder tar livet av mange mennesker hvert år — i tillegg til at de forårsaker miljøskader for milliarder av kroner. I juli 1995 ble det sagt i en nyhetsmelding på TV at det hvert år er rundt 11 000 briter som dør av luftforurensning fra biler.

I 1995 ble FNs klimakonferanse holdt i Berlin. Representanter fra 116 forskjellige land kom til enighet om at noe må gjøres. Men til manges skuffelse utsatte man den vanskelige oppgaven å samle seg om bestemte mål og klare regler eller å utforme presist definerte handlingsprogrammer.

På bakgrunn av noe som boken 5000 Days to Save the Planet sa i 1990, kan vi vel si at denne mangelen på framskritt i forhandlingene var ventet. Boken sa: «Den rolle som politisk og økonomisk makt spiller i det moderne, industrialiserte samfunn, gjør at et tiltak for å få bukt med miljøødeleggelser er akseptabelt hvis, og bare hvis, det ikke er i strid med økonomiske interesser.»

Bladet Time advarte derfor nylig om «at muligheten er til stede for at opphopingen av karbondioksid og andre drivhusgasser i atmosfæren fører til at kloden gradvis blir varmere. Dette kan, ifølge mange forskere, føre til tørke, til at isbreer smelter, til heving av havnivået, til oversvømmelse av kystområder, til enda verre stormer enn tidligere og til andre klimakatastrofer».

Forurensningen er et så alvorlig problem at noe må gjøres. Men hva?

På utkikk etter akseptable løsninger

MOTORKJØRETØYENE er ikke alene om å forurense. Privathusholdningene, fabrikkene og visse typer kraftverk må ta sin del av skylden. Motorkjøretøyene medvirker imidlertid i betydelig grad til den globale forurensningen.

Boken 5000 Days to Save the Planet kommer faktisk med følgende påstand: «Hvis man hadde vært nødt til å dekke alle omkostningene — særlig det som karbondioksidutslippene koster i form av klimaforstyrrelser — ville man nok ikke ha produsert biler.» Boken sier videre: «Men dette er et alternativ som verken bilprodusentene, de entreprenørfirmaene som bygger veier, eller statlige organer — for ikke å snakke om folk flest, som blir stadig mer avhengige av privatbilen — er rede til så mye som å vurdere.»

Burde ikke den teknologien som gjorde det mulig å sende mennesker til månen, også gjøre det mulig å konstruere en bil som ikke forurenser? Vel, det er lettere sagt enn gjort, så inntil de problemene som er forbundet med det å utvikle en bil som ikke forurenser, kan overvinnes, fortsetter man å prøve å finne fram til andre akseptable løsninger.

Forsøk på å begrense utslippene

I 1960-årene ble det i USA vedtatt lover som krever at det blir installert utstyr i motorkjøretøyene som begrenser utslippet av forurensende stoffer. Siden har man gjort det samme i andre land.

Katalysatoren, som krever at man bruker blyfri bensin, blir nå brukt i stor utstrekning for å få bort visse skadelige stoffer. Fra 1976 til 1980, da et stort antall bilister begynte å benytte blyfri bensin, gikk blyinnholdet i amerikanernes blod ned med en tredjedel. Og det var bra, for bly kan virke inn på nervesystemet og forårsake lærevansker. Blyinnholdet har nok gått ned i mange industriland, men det samme har dessverre ikke skjedd i mindre industrialiserte land.

Det er jo gledelig at katalysatoren har gitt gode resultater, men bruken er fremdeles omstridt. Fordi man mistet noe av ytelsen ved ikke lenger å tilsette bly i bensinen, ble hydrokarbonsammensetningen i bensinen endret. Det har ført til økte utslipp av kreftframkallende stoffer som benzen og toluen, som katalysatoren ikke reduserer utslippet av.

Dessuten brukes det platina i katalysatorene. Ifølge professor Iain Thornton ved Imperial College i Storbritannia har en av bivirkningene av dette vært at platinainnholdet i støvet langs veiene har økt. Han advarer om at «løselige platinaforbindelser kan komme inn i næringskjeden».

Til tross for de resultatene man har oppnådd med «katalysatorer i Nord-Amerika, Japan, Sør-Korea og flere europeiske land, har den veldige økningen i antall biler på verdensbasis fullstendig opphevet den positive virkningen på luftkvaliteten,» medgir boken 5000 Days to Save the Planet realistisk.

Lavere hastighet

En annen måte å redusere utslippene fra biler på er å kjøre saktere. I USA er imidlertid fartsgrensene nylig blitt økt i noen stater. I Tyskland er tanken om å innføre lavere fartsgrenser meget upopulær. Bilprodusenter som har som salgsargument at de er i stand til å bygge kraftige motorer som med letthet kan holde marsjfarten oppe i over 150 kilometer i timen, er selvsagt imot slike restriksjoner, og det er det også mange bilførere som er. Det virker imidlertid nå som om flere og flere tyskere er villige til å akseptere lavere fartsgrenser, ikke bare av hensyn til miljøet, men også av hensyn til sikkerheten.

I noen land er det påbudt at man senker farten eller kanskje til og med lar bilen stå når forurensningen når et uakseptabelt nivå. En spørreundersøkelse i 1995 viste at 80 prosent av alle tyskere ville støtte innføring av lavere fartsgrenser hvis ozoninnholdet i luften ble for høyt. I mange storbyer rundt om i verden, for eksempel Aten og Roma, har man allerede truffet tiltak for å begrense bilkjøringen under visse omstendigheter. Andre steder vurderer man å gjøre det samme.

Bruk av sykkel

For å få redusert trafikken har man i noen byer innført spesialpriser på bussreiser. Noen steder er det gratis for bileiere å reise videre med bussen når de har betalt en symbolsk sum for å ha bilen parkert på bestemte parkeringsplasser. I noen byer er det egne kjørefelt som er forbeholdt buss og taxi, slik at det går raskere å ta seg fram med disse transportmidlene.

Bladet The European fortalte for ikke så lenge siden om en helt ny måte å komme problemet til livs på: «Inspirert av en kampanje i Nederland i slutten av 1960-årene har de snarrådige danskene utarbeidet en plan for å redusere luftforurensningen og avhjelpe trafikkorkene ved å overtale folk til å bruke to hjul istedenfor fire.» Det blir plassert sykler forskjellige steder i København. Når man putter på en mynt på en automat, får man en sykkel til rådighet. Pengene får man tilbake når man setter sykkelen fra seg på et tilsvarende sted. Tiden vil vise om ordningen er praktisk gjennomførlig, og om den slår an.

For å oppmuntre folk til å bruke sykkel istedenfor bil har man i noen byer i Tyskland tillatt at syklister kjører mot kjøreretningen i enveiskjørte gater. Omkring en tredjedel av alle turer i byene og over en tredjedel i landdistriktene er på under tre kilometer. Mange kan uten vanskelighet foreta de fleste av disse til fots eller på sykkel. Det ville føre til redusert forurensning, samtidig som man ville få mosjon.

Omkonstruering

Arbeidet med å konstruere biler som ikke forurenser, fortsetter. Det er allerede laget batteridrevne elbiler, men disse har sine begrensninger, både hva hastighet og hva rekkevidde angår. Det samme gjelder biler som går på solenergi.

Noe annet som blir vurdert, er muligheten for å bruke hydrogen som drivstoff. Hydrogen avgir nesten ikke forurensende stoffer under forbrenningen, men er temmelig dyrt.

USAs president Bill Clinton viste at han er klar over behovet for nærmest å finne opp bilen på nytt, da han i 1993 erklærte at regjeringen og bilindustrien i USA skulle samarbeide om å konstruere framtidens bil. Han sa: «Vi skal prøve å få i gang et teknologisk eventyr som er like så ambisiøst som noe som vår nasjon noen gang har gitt seg i kast med.» Om det lar seg gjøre «å skape det fullkomment effektive og miljøvennlige kjøretøy for det 21. århundre» som han snakket om, vil tiden vise. Man har satt seg fore å ha klar en prototyp innen ti år — men dette kommer til å koste enorme summer.

Noen bilprodusenter arbeider med modeller som går på en kombinasjon av bensin og elektrisitet. I Tyskland kan man allerede — hvis man har god råd — få kjøpt en elektrisk drevet sportsbil som akselererer fra 0 til 100 kilometer i timen på ni sekunder, og som har en toppfart på 180 kilometer i timen. Men etter 20 mils kjøring stanser den, og da kommer den ikke videre før batteriene er ladet opp igjen, noe som tar minst tre timer. Men forskningen fortsetter, og det ventes at det blir gjort ytterligere framskritt etter hvert.

Problemkompleks

De giftige avgassene er imidlertid bare ett av problemene. Biler skaper også støyforurensning, noe som enhver som bor like ved en sterkt trafikkert vei, kan skrive under på. I og med at vedvarende trafikkstøy kan forårsake alvorlige helseproblemer, trenger man også en løsning på dette problemet.

Naturelskere vil også påpeke at det er mange naturskjønne steder på landet som skjemmes av mil etter mil med stygge motorveier og av de ikke altfor dekorative forretningsforetakene og reklameplakatene som ofte er plassert langs disse. Men så lenge antall biler øker, trengs det stadig flere veier.

Det er noen biler som ikke bare forurenser i mange år i eierens tjeneste, men som fortsetter å forurense selv etter at de har stoppet for godt. Forlatte bilvrak som ikke tjener til annet enn å skjemme omgivelsene, er blitt et så stort problem noen steder at det er vedtatt forbud mot å la dem stå og skjemme landskapet. Kommer den ideelle bil noen gang til å bli konstruert, en som er laget utelukkende av lett resirkulerbare materialer?

«Tyskere flest er meget urolig for miljøet,» sa en avis nylig, «men det er få som handler deretter.» En representant for myndighetene har uttalt: «Ingen tenker på seg selv som synderen, og det er heller ikke noen som ønsker å bli stilt til ansvar.» Ja, det er vanskelig å finne løsninger på problemene i en verden som er preget av «egenkjærlige» og «uforsonlige» mennesker. — 2. Timoteus 3: 1—3.

Man fortsetter imidlertid å prøve å finne akseptable løsninger. Er det i det hele tatt mulig å finne noen virkelig god løsning på de forurensningsproblemene som bilen skaper?

Finnes det noen fullkommen løsning?

GUDS ORD, Bibelen, omtaler en tid da Guds himmelske regjering vil ha løst alle de problemene som menneskeheten står overfor, og som i dag innbefatter de forurensningsproblemene som bilen skaper. Dette messianske riket, som mange har lært å be om i sine bønner, skal tilveiebringe en fullkommen løsning. Men kommer det til å bli konstruert en bil som ikke forurenser, eller kommer alle motorkjøretøyer til å bli fjernet fra jordens overflate? Bibelen gir ikke noe entydig svar på dette, så vi må bare vente og se. — Matteus 6: 9, 10.

Men én ting kan vi være sikker på: Guds rike kommer ikke til å tillate at forurensning skjemmer noe av det vakre i skaperverket i det gjenopprettede paradiset som Riket skal tilveiebringe. — Jesaja 35: 1, 2, 7; 65: 17—25.

Hvordan bør de som ønsker å leve i samsvar med Guds Ord, stille seg til det å bruke bil, i betraktning av at de allerede i dag får opplæring med tanke på livet i en verden uten forurensning? Våkn opp! for 22. juni 1987 drøftet emnet «Hva skjer med skogene våre?» Bladet meldte at noen forskere mener at skogdøden har sammenheng med forurensende stoffer i eksos fra biler. Dette fikk en bekymret leser til å skrive til Selskapet Vakttårnet og spørre om det i betraktning av dette vil være riktig av en kristen å kjøre bil. Han lurte på om det å gjøre det ville være ensbetydende med å vise ringeakt for Jehovas skaperverk.

Her følger et utdrag av svarbrevet: «Jehovas vitner er nøye med å overholde lover og bestemmelser som myndighetene vedtar for å få redusert forurensningen av miljøet. (Romerne 13: 1, 7; Titus 3: 1) Det er opp til den enkelte å vurdere hvilke tiltak han eventuelt skal treffe ut over det myndighetene krever. Hvis noen bestemmer seg for ikke å kjøre bil mer, er det en privatsak. Artikkelen i Våkn opp! viste imidlertid hvilket syn noen har på dette, på side 8, hvor det stod: ’Det er mange som tar praktiske skritt for å begrense forurensningen av luften i den grad det er mulig. De kjører langsommere, reiser mindre, kjører flere i en bil, bruker blyfri bensin og følger bestemmelser som myndighetene har fastsatt for å begrense forurensningen av luften.’»

En kristen må vise likevekt

I svarbrevet ble det lagt vekt på at en kristen bør vise likevekt. Man bør ha i tankene at bilen ikke er det eneste som forurenser. Fly og tog, ja, de aller fleste moderne transportmidler, gjør det. Men hensikten med å utvikle disse kommunikasjonsmidlene var naturligvis ikke å forurense. Forurensningen er en bivirkning; den er beklagelig, men skyldes manglende kunnskap og uheldige holdninger.

I Vakttårnet for 1. januar 1993, side 31, ble dette spørsmålet drøftet. Der ble det sagt følgende: «Som Jehovas vitner er vi svært opptatt av de mange økologiske problemene som nå rammer vårt hjem, jorden. Vi forstår bedre enn de fleste at jorden ble skapt for at den skulle være et rent og sunt hjem for en fullkommen menneskelig familie. (1. Mosebok 1: 31; 2: 15—17; Jesaja 45: 18, EN) . . . Det er derfor riktig å gjøre seg likevektige, rimelige anstrengelser for å unngå å bidra unødig til den ødeleggelsen menneskene nå utsetter jorden for. Men legg merke til ordet ’rimelig’. . . . Guds folk bør ikke glemme spørsmål som har med miljøvern å gjøre. Jehova krevde at hans folk i fortiden skulle ta skritt for å kvitte seg med avføringen, noe som hadde betydning både for miljøet og for hygienen. (5. Mosebok 23: 9—14) Og ettersom vi vet hvordan han betrakter dem som ødelegger jorden, bør vi så visst ikke overse noe vi kan gjøre for å holde miljøet rent. . . . Hvor langt en kristen vil gå når det gjelder dette, er imidlertid opp til ham selv, med mindre loven inneholder bestemte krav. . . . Ufullkomne mennesker [går lett] i den snaren å gå til ytterligheter. . . . Menneskelige anstrengelser for å befri jorden for de største miljøproblemene, deriblant forurensningen, [vil ikke] føre fram. Menneskene oppnår kanskje en viss framgang på enkelte områder, men problemene kan ikke bli løst for godt uten at Gud griper inn. Derfor konsentrerer vi våre anstrengelser og ressurser om Guds løsning i stedet for å forsøke å bøte på overfladiske symptomer.»

De kristne viser likevekt når de lever i samsvar med Bibelens prinsipper og har i tankene sitt gudgitte oppdrag — at de skal forkynne budskapet om Guds rike over hele verden. (Matteus 24: 14) Det er ingenting som er viktigere eller mer presserende! Hvis moderne kommunikasjonsmidler og befordringsmidler kan hjelpe de kristne til å utføre dette oppdraget, har de all grunn til å benytte seg av dem. Samtidig unngår de å forurense på en lovstridig måte eller med overlegg. På den måten bevarer de en god samvittighet overfor både Gud og mennesker.

Så selv om vi i dag egentlig ikke vet hvordan de forurensningsproblemene som bilen skaper, til slutt kommer til å bli løst, vet vi iallfall at de kommer til å bli løst. Den fullkomne løsningen ligger faktisk like foran oss.

[Ramme på side 9]

Hvordan bekjempe forurensningen

• Gå eller sykle, når det er mulig

• Kjøre flere i samme bil

• Ha bilen til service regelmessig

• Bruke blyfri bensin, så sant det er mulig

• Unngå unødig reising

• Kjøre med moderat, jevn hastighet

• Benytte offentlige befordringsmidler

• Ikke la motoren gå for lenge på tomgang