Røde Kors hadde for eksempel 1,9 milliarder kroner i «overskudd etter utgifter» mellom 1980 og 1987.

Blodbankene protesterer og sier at de er ikke-kommersielle organisasjoner. De hevder at pengene deres ikke går til aksjonærer, slik som i de store børsnoterte selskapene. Men hvis Røde Kors hadde hatt aksjonærer, ville organisasjonen ha blitt regnet med blant de mest lønnsomme bedriftene i USA, på linje med General Motors.

En blodbankdirektør tar skarpt til gjenmæle mot denne påstanden: «Jeg blir irritert når Røde Kors sier at de ikke selger blod. Det er som om de skulle si i supermarkedet at de bare tar seg betalt for melkekartongen og ikke for melken.»

Verdensmarkedet

Handelen med fullblod er også verdensomfattende, akkurat som plasmahandelen. Kritikken av denne handelen er også verdensomfattende. I oktober 1989 skapte for eksempel det japanske Røde Kors røre da organisasjonen forsøkte å få innpass på det japanske marked ved å gi store rabatter på produkter som var fremstilt av blod fra blodgivere. Sykehus tjente store penger ved å oppgi på forsikringsblankettene at de hadde kjøpt blodet til vanlige priser.