EDDIK

En sur væske som ble framstilt allerede i oldtiden ved gjæring av vin eller andre alkoholholdige drikker. Det var forbudt for nasireere å drikke «eddik av vin eller eddik av rusdrikk», noe som viser at man noen ganger drakk eddik (trolig i fortynnet form). (4Mo 6: 2, 3) Høstfolk pleide å dyppe brødet sitt i eddik, noe som sikkert var forfriskende i varmen midt på dagen. – Rut 2: 14.

Eddiksyren i eddik gir sur smak i munnen og får tennene til å kjennes svært såre. (Ord 10: 26) På grunn av eddiksyren oppstår det sterk skumming når eddik blir blandet med soda, som er svakt alkalisk (basisk); det er tydeligvis denne reaksjonen det hentydes til i Ordspråkene 25: 20.

På den tiden da Jesus Kristus var på jorden, drakk romerske soldater en tynn, besk eller sur vin som på latin ble kalt acetum (eddik), eventuelt posca, hvis den var fortynnet med vann. Det var trolig denne drikken Jesus Kristus ble tilbudt mens han hang på torturpælen. Jesus ville ikke ha slik sur vin tilsatt bedøvende myrra (eller galle) som man tilbød ham til lindring for smertene. (Mr 15: 23; Mt 27: 34; jf. Sl 69: 21.) Men like før han utåndet, drakk han ublandet sur vin av en svamp som ble holdt opp til munnen hans. – Joh 19: 28–30; Lu 23: 36, 37.