«Efraims drukne menn»

3. Hvilken rystende fordømmelse uttalte Jesaja?

³ I vers 1 i kapittel 28 leser vi disse rystende ordene: «Ve den stolte krans [krone, EN] om hodet på Efraims drukne menn! Ve de visnende blomster, Efraims herlige pryd, på høyden over den fruktbare dalen, der mennene ligger drukne av vin.» Israelittene må virkelig ha blitt sjokkert da de fikk høre denne skarpe fordømmelsen! Hvem var disse «Efraims drukne menn»? Hva var deres «stolte krans» eller «krone»? Og hva er «høyden over den fruktbare dalen»? Og et enda viktigere spørsmål: Hva betyr disse ordene for oss?

4. a) Hva var Efraim og høyden over den fruktbare dalen? b) Hvorfor følte Israel at det var i sikkerhet?

⁴ Siden Efraim var den største av Israels ti stammer, ble navnet «Efraim» noen ganger brukt om hele det nordlige riket. «Efraims drukne menn» var derfor i virkeligheten Israels drukne menn. Hovedstaden i Israel var Samaria, som lå på en dominerende høyde over en fruktbar dal. Uttrykket «høyden over den fruktbare dalen» sikter derfor til Samaria. Da disse ordene ble skrevet, var Israels rike i religiøs henseende svært fordervet. Det hadde dessuten inngått et politisk forbund med Aram (Syria) mot Juda og følte nå at det var i sikkerhet. (Jesaja 7: 1—9) Men det skulle det bli en forandring på. En kritisk situasjon nærmet seg, og det var derfor Jehova kunngjorde «ve» over «den stolte krans om hodet på Efraims drukne menn».

5. a) Hva var Israels stolte krans eller krone? b) Hvem var Efraims drukne menn?

⁵ Hva var «den stolte krans» eller «krone»? En krone er et symbol på kongelig myndighet. Denne stolte «krone» stod tydeligvis for Israels stilling som et atskilt rike, uavhengig av Juda. Det skulle skje noe som kom til å gjøre slutt på Israels kongelige uavhengighet. Hvem var så «Efraims drukne menn»? Det fantes ganske sikkert menn i Israel som i bokstavelig forstand var drukne, for det foregikk utsvevende hedensk gudsdyrkelse i Samaria. Men Bibelen taler også om en verre form for drukkenskap. I Jesaja 29: 9 leser vi: «Vær drukne, men ikke av vin, og rav omkring, men ikke av rusdrikk!» Dette var åndelig drukkenskap, en uren beruselse som var dødbringende. Det var tydelig at Israels ledere — særlig de religiøse lederne — led av nettopp en slik åndelig beruselse.

6. Hva var årsaken til det gamle Israels åndelig drukne tilstand?

⁶ Hva var årsaken til det gamle Israels åndelig drukne tilstand? Det var i det alt vesentlige landets forbund med Syria mot Juda, noe som gav landets ledere en god trygghetsfølelse. Denne åndelig drukne tilstand gjorde at Israel mistet kontakten med virkeligheten. Akkurat som en som er full i bokstavelig forstand, var Israel optimistisk uten grunn. Det var stolt av sitt berusende forbund med Syria og betraktet det som en pryd, som en vakker blomsterkrans. Men som Jesaja sier, var blomstene i ferd med å visne. Kransen skulle ikke vare stort lenger.

7, 8. Hva skulle det gamle Israel erfare, til tross for sin trygghetsfølelse?

⁷ Jesaja understreker dette i kapittel 28, vers 2: «Se, [Jehova] sender en mektig helt. Som en haglbyge og en herjende storm, som et kraftig regnskyll med en flom av vann slår han dem til jorden med makt.» Hvem var denne ’mektige helt’? På det gamle Israels tid var det det mektige assyriske rike. Denne grusomme, ubarmhjertige verdensmakten skulle komme over Israel som et kraftig regnskyll med en flom av vann. Hva ville det føre til?

⁸ Jesaja sier videre: «Under fot skal den tråkkes, den stolte krans om Efraims drukne menn [Efra’ims drukne menns stolte krone, EN]. Med de visnende blomster, Efraims herlige pryd, på høyden over den fruktbare dalen, skal det gå som med en sommerfiken som er moden før høsten: Når noen ser den, sluker han den så snart han har den i hånden.» (Jesaja 28: 3, 4) Israels hovedstad, Samaria, var som en moden fiken for Assyria, rede til å bli plukket og spist. Israels kranslignende forbund med Syria skulle bli trådd under fot. Det ville ikke ha noen verdi på regnskapets dag. Og noe som var enda verre, var at Israels kronelignende, herlige uavhengighet ville bli knust under føttene på den assyriske fienden. For en katastrofe!

13. Hvilken parallell til situasjonen i Israel og Juda hersket i det første århundre, og hvilken parallell kan vi se i vår tid?

¹³ Ble Jesajas profetier oppfylt bare på det gamle Israel og Juda? Slett ikke. Både Jesus og apostelen Paulus siterte hans ord om åndelig drukkenskap og anvendte dem på de religiøse lederne på sin tid. (Jesaja 29: 10, 13; Matteus 15: 8, 9; Romerne 11: 8) I dag har det også oppstått en situasjon som er lik situasjonen på Jesajas tid — denne gangen i kristenheten, en verdensomfattende religiøs organisasjon som hevder at den representerer Gud. Men i stedet for å ta et fast standpunkt for sannheten og stole på Jehova setter kristenheten, både den katolske og den protestantiske delen av den, sin lit til verden. Som følge av det sjangler den omkring, lik de drukne menn i Israel og Juda. Disse åndelig drukne menn i gammel tid er et godt bilde på kristenhetens åndelige ledere i dag. La oss se nøyaktig hvordan de er det.

14. Hvordan kan vi si at kristenhetens religiøse ledere er like drukne som lederne i det gamle Samaria og Jerusalem var?

¹⁴ I likhet med Samaria og Jerusalem har kristenheten drukket i dype drag av de politiske forbunds vin. I 1919 var kristenheten blant Folkeforbundets fremste talsmenn. Jesus sa at de kristne ikke skulle være av verden, men kristenhetens ledere pleier forbindelser med politiske ledere. (Johannes 17: 14—16) Denne virksomhetens symbolske vin er stimulerende for presteskapet. (Jevnfør Åpenbaringen 17: 4.) Prestene setter pris på at politikerne rådfører seg med dem, og liker å omgås de store i denne verden. De har derfor ikke noen sann åndelig veiledning å gi. De spyr ut urenhet i stedet for å framsi sannhetens rene budskap. (Sefanja 3: 9) Deres syn er sløret og forvirret, så de er ikke pålitelige veiledere for menneskeheten. — Matteus 15: 14.