Hva er det menneskene gjør med jorden?

FOR 300 år siden levde menneskene mer i ett med naturen. Stort sett ble de ikke truet av forandringer som de selv påførte det globale miljø, på samme måte som de blir det nå. Den industrielle revolusjon hadde ikke begynt. Det fantes ingen kraftverk, fabrikker, biler eller andre store forurensningskilder. Det var nok vanskelig å forestille seg at menneskene skulle bli i stand til å ødelegge hele jorden.

Men allerede den gangen hadde en advarsel om verdensomfattende ødeleggelser stor utbredelse. Denne advarselen var å finne i den siste boken i Bibelen, og den forutsa en tid da Gud skulle gripe inn i menneskenes anliggender for å «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 17, 18.

Det er virkelig til stor trøst for alle som er bekymret over at menneskene vanskjøtter jorden, å vite at Skaperen av vår enestående planet vil hindre at den blir fullstendig ødelagt. Men du lurer kanskje på om situasjonen virkelig er blitt så kritisk at vi trenger Guds inngripen. Da bør du tenke over hva kjensgjerningene viser. Så kan du dømme selv.

Skogene

Skogene forskjønner jorden og sørger for mat og ly for flere millioner dyre- og plantearter. Når trær vokser og produserer mat, utfører de andre livsviktige funksjoner. De absorberer karbondioksid og frigjør dyrebart oksygen. National Geographic sier at de dermed «sørger for ett botemiddel mot den globale oppvarmingen som truer livet på jorden slik vi kjenner det».

Men menneskene er i ferd med å ødelegge den skog de har arvet. Skoger i Nord-Amerika og Europa dør som følge av forurensning. Og industrilandenes etterspørsel etter trevirke gjør at de tropiske skogene skrumper inn. En afrikansk avis skrev at i 1989 «ble det ventet at 66 millioner kubikkmeter [tropisk ved] skulle eksporteres — 48 prosent til Japan og 40 prosent til Europa».

I noen land driver bønder svebruk og brenner skoger for å skaffe seg landbruksjord. Den karrige skogbunnen blir snart utpint, og bøndene må brenne mer skog. Det er anslått at nesten halvparten av verdens skoger er blitt borte bare i dette århundre.

Havet

Verdenshavene spiller også en viktig rolle når det gjelder å rense atmosfæren, men menneskene er i ferd med å ødelegge dem. Enorme mengder karbondioksid blir absorbert av havene. I sin tur absorberer planteplankton karbondioksid og frigjør oksygen. Dr. George Small forklarer hvor viktig denne syklusen er: «Sytti prosent av det oksygenet som tilføres atmosfæren hvert år, kommer fra planktonet i havet.» Men noen forskere advarer om at planteplanktonet kan bli alvorlig redusert på grunn av nedbrytingen av ozonet i atmosfæren, noe man mener menneskene er årsak til.

Menneskene tømmer også søppel, olje og til og med giftig avfall i havet. Mens noen land går med på at de bør begrense det avfallet de tillater blir dumpet i havet, er det andre som nekter. Et vestlig land forbeholder seg til og med retten til å dumpe kjernefysisk avfall i havet. Den kjente havforskeren Jacques Cousteau advarer: «Vi må redde havet hvis vi vil redde menneskeheten.»

Drikkevannet

Menneskene ødelegger til og med sitt drikkevann. I fattige land er det hvert år millioner som dør på grunn av forurenset vann. I de mer velstående landene blir vannkilder forurenset av blant annet gjødningsstoffer og plantevernmidler som renner ut i elver og siver ned i grunnvannet. I 1986 var verdensproduksjonen av plantevernmidler på 2,3 millioner tonn, og det rapporteres at produksjonen øker med 12 prosent i året.

En annen forurensningskilde er kjemisk avfall. «De metalltønnene som inneholder kjemikaliene, er intet mindre enn tidsinnstilte bomber som vil sprenge når de er rustet tvers igjennom,» sier Scientific American. Tidsskriftet tilføyer at denne type forurensning foregår «verden over på tusenvis av avfallsplasser for kjemisk avfall».

Hva fører dette til? Verden over blir elver som en gang var rene, forvandlet til industrikloakk. Det er blitt anslått at 20 millioner europeere drikker vann fra Rhinen, men Rhinen er så forurenset at mudder som skrapes fra elveleiet, er for farlig til å brukes som fyllmasse.

Landbruket

I urovekkende grad ødelegger menneskene også sin landbruksjord. Bare i USA er 20 prosent av den landjorden som er satt til side for kunstig vanning, blitt skadet, ifølge Scientific American. Hvorfor? Fordi overdreven kunstig vanning tilfører jorden for mye salt. Mange land har ødelagt mye verdifull jord på den måten. «Man tar nå like mye jord ut av produksjon på grunn av salting, som man setter i produksjon ved nye vanningsprosjekter,» sier The Earth Report. Et annet omfattende problem er overbeiting, som kan bidra til ørkenspredningen.

For mange motorkjøretøyer

Så langt om jordsmonnet og vannet. Hva med luften? Den blir også ødelagt, og det fra mange hold. For å nevne bare én årsak kan vi ta for oss bilen. Vi siterer noen advarsler fra tre innflytelsesrike vitenskapelige tidsskrifter: «Motorkjøretøyer forårsaker mer luftforurensning enn noen annen enkeltstående menneskelig virksomhet.» (New Scientist) «Det er for tiden 500 millioner registrerte biler i verden . . . Til fylling av tankene går det med omkring en tredjedel av verdens oljeproduksjon. . . . Antall biler øker raskere enn befolkningen.» (Scientific American) «Bensin i alle stadier av produksjonen og bruken og fjerningen av den er en viktig årsak til miljøskader og miljøsykdommer.» — The Ecologist.

Ja, vår planet er i ferd med å ødelegges. Havet, drikkevannet, landbruksjorden og til og med atmosfæren blir forurenset i omfattende målestokk. Dette i seg selv burde tyde på at den tid er nær da Gud skal gripe inn og «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Men det er andre, til og med enda verre, måter som jorden blir ødelagt på. Vi skal nå se på hvordan det foregår.

[Uthevet tekst på side 4]

«Vi må redde havet hvis vi vil redde menneskeheten.» — Jacques Cousteau

Jorden blir reddet fra ødeleggelse

EN GANG tidligere i historien har Gud reddet jorden fra å bli ødelagt av mennesker. Det gjorde han ved hjelp av en verdensomfattende vannflom på Noahs tid. Vi har ingen skrevne beretninger om at menneskene ødela det fysiske miljøet den gangen. Men jorden ble ødelagt på en annen måte i den grad at Gud mente det var nødvendig å handle med største strenghet.

Bibelen forteller: «Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet. Da Gud så på jorden, var den fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier.» (1. Mosebok 6: 4, 11, 12) Ja, på Noahs tid var jorden fordervet og ødelagt i Guds øyne på grunn av menneskenes lovløshet og ondskap.

Da det gamle Israel begynte å innta det lovte land, kom Gud med denne advarselen: «Dere skal ikke vanhellige det landet dere bor i. For landet vanhelliges av blod . . . Dere skal ikke gjøre det landet dere bor i, urent.» (4. Mosebok 35: 33, 34) Kanaan ble følgelig ødelagt fordi dets innbyggere hadde blodskyld. Et fryktelig eksempel på det var at de ofret små barn til sine guder.

Kanaaneerne gjorde seg også skyldig i grov umoral, noe som også berørte Guds syn på landet deres. Han advarte Israel: «Gjør dere ikke urene med noe slikt [en slik umoralsk levemåte]! For med alt dette har de gjort seg urene, de folkeslag som jeg vil drive ut for dere. Landet er blitt urent, og . . . det spyr ut dem som bor der.» (3. Mosebok 18: 24, 25) Umoral og blodsutgytelser ødela Kanaan i en slik grad at Gud tilintetgjorde de kanaaneiske folkeslagene.

Ødeleggelsen av jorden

Hva med vår tid? Lever ikke vi også i en tid med uhemmet lovløshet og vold, blodsutgytelser og umoral? Uansett hva menneskene gjør for å prøve å bøte på de skadene de har påført jorden, kan de aldri bringe tilbake til livet de anslagsvis hundre millioner menneskene som har dødd i deres kriger i dette århundre; de kan heller ikke bringe tilbake de millioner som er blitt drept av forbrytere, eller de utallige ofrene som dør av sult. De kan så visst ikke gi de anslagsvis 40—60 millioner ufødte barn som dør ved fremkalt abort hvert år, livet tilbake. Kan vi tvile på at jorden er i ferd med å ødelegges i Guds øyne på grunn av slike ting — for ikke å snakke om på grunn av den umoral som er så utbredt i vår tid?

Det er rimelig å vente at Gud snart går til handling for å redde jorden fra menneskenes ødeleggende virksomhet, og bibelske profetier bekrefter at han skal gjøre det. Men hva skal han gjøre? Bibelen sier at han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18; jevnfør Matteus 24: 3—14.) Akkurat som en husvert kaster ut en leieboer som ramponerer huset, vil Gud «kaste ut» dem som ødelegger hans vakre skaperverk, jorden.

Bibelen sier: «De ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet.» (Ordspråkene 2: 22) Denne kommende inngripen fra Guds side blir i Bibelen kalt Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 16) Jesus kalte den også «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». (Matteus 24: 21, EN) Det vil være en trengsel som til og med er større enn vannflommen.

Er dette en ekstrem eller urettferdig løsning? Nei. Som jordens Skaper har Gud rett til å bestemme hvem som skal få bo på den. Han har også rett til å holde menneskene ansvarlig for det de gjør. Og hvis Gud lar menneskene uhindret få fortsette som de gjør, vil jorden bli ødelagt for alle, og det vil bli umulig å leve her. Ved at Gud på den annen side ’ødelegger dem som ødelegger jorden’, bevarer han vår jordiske arv for dem som setter pris på den. Bibelen lover: «For det er de rettskafne som skal bo på jorden, og det er de ulastelige som skal bli tilbake på den.» — Ordspråkene 2: 21, NW.

Med Guds hjelp har millioner av mennesker fått den styrke de trenger for å vise seg som ulastelige, fordi de ønsker å bli tilbake på jorden og glede seg over Guds skaperverk. De følger også Guds høye moralnormer og skyr vold og blodskyld, også indirekte. De er derfor ikke med på å ødelegge jorden på denne alvorlige måten.

En jord som blir reddet fra å bli ødelagt

Slike mennesker har de gledelige utsikter å få se jorden bli forvandlet fra den ødeleggende tilstand den befinner seg i nå, til et paradis som er preget av sunnhet. Til og med kroppen deres vil bli renset; renset for syndens ødeleggende virkninger. Den siste boken i Bibelen beskriver den foranstaltning Gud har truffet for å gjøre alt dette mulig, som en symbolsk «elv med livets vann». Ved denne elven står «livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene». — Åpenbaringen 22: 1, 2.

Dette synet, som er gitt under Guds inspirasjon, er en garanti for at Gud skal redde jorden og menneskeheten fra ødeleggelse. Andre profetier gir et forhåndsglimt av denne gjenopprettede jorden. Tenk for eksempel på Jesajas poetiske beskrivelse: «Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd.» (Jesaja 35: 1, 2) Da vil ikke havet være forurenset, jordsmonnet vil ikke være ødelagt, og atmosfæren vil ikke være giftig.

Noe som er enda viktigere, er at jorden ikke vil bli ødelagt på grunn av vold, blodsutgytelser eller umoral. Det er bare de som har respekt for Gud, for hans normer og hans skaperverk, som får være der. (Åpenbaringen 21: 7, 8) Merk deg hvilke storslagne følger alt dette vil få: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte. . . . Se, jeg gjør alle ting nye.» — Åpenbaringen 21: 4, 5.

For en lykkelig utgang! Så glad vi kan være for at Gud snart skal «ødelegge dem som ødelegger jorden»! Disse løftene, som er gitt under Guds inspirasjon, gir oss et ønske om å tjene den Gud som vil redde jorden fra å bli ødelagt, og som vil gjøre den til et paradisisk hjem for mennesker med en rett hjertetilstand.

[Uthevet tekst på side 6]

Bibelen sier at Gud skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 18