Alle ting blir gjort nye — som forutsagt

«Han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han sier: ’Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.’» — ÅPENBARINGEN 21: 5.

1, 2. Hvorfor lar mange mennesker naturlig nok være å tenke noe særlig på hva framtiden vil bringe?

HAR du sagt eller tenkt med deg selv: «Hvem vet vel hva morgendagen bringer?» Det er forståelig at folk ikke bryr seg om å gjette hva framtiden vil bringe, og at de ikke stoler på dem som freidig hevder at de kan forutsi hva som ligger foran oss. Mennesker er rett og slett ikke i stand til å forutsi nøyaktig hva som kommer til å skje noen måneder eller år inn i framtiden.

² Bladet Forbes ASAP viet et nummer til emnet tiden. TV-verten Robert Cringely skrev der: «Til slutt ydmyker tiden oss alle, men ingen blir mer ydmyket av tiden enn dem som kommer med alle slags forutsigelser. Vi mislykkes så godt som alltid når vi prøver å forutsi framtiden. . . . Likevel fortsetter de såkalte ekspertene å komme med sine spådommer.»

3, 4. a) Hvilken optimisme har noen gitt uttrykk for? b) Hva mener andre om framtiden?

³ All den oppmerksomhet som det nye årtusenet er blitt gjenstand for, kan tyde på at flere mennesker enn før tenker på framtiden. I begynnelsen av 1999 skrev bladet Maclean’s: «År 2000 er kanskje som et hvilket som helst kalenderår for de fleste kanadiere, men det kan komme til å falle sammen med begynnelsen på noe helt nytt.» Professor Chris Dewdney ved York universitet i Canada oppgav denne grunnen til optimisme: «Tusenårsskiftet betyr at vi kan legge bak oss et forferdelig århundre.»

⁴ Høres dette ut som ren ønsketenkning? En meningsmåling som ble foretatt i Canada, viste at bare 22 prosent av de spurte «tror at år 2000 vil markere en ny begynnelse for verden». Nesten halvparten «regner med at det vil oppstå en ny verdenskonflikt» — en verdenskrig — før det har gått 50 år. De fleste har på følelsen at et nytt årtusen ikke kan få problemene våre til å forsvinne og gjøre alle ting nye. Sir Michael Atiyah, en tidligere president for Royal Society i London, skrev: «Det at forandringene skjer så hurtig . . . betyr at det 21. århundre vil medføre vesentlige utfordringer for hele vår sivilisasjon. Slike problemer som befolkningsvekst, ressursmangel, miljøforurensning og utbredt fattigdom er allerede over oss og må tas hånd om snarest.»

5. Hvor kan vi finne pålitelige opplysninger om hva som ligger foran oss?

⁵ Kanskje du tenker: Er det ikke like godt å la være å tenke på framtiden, når menneskene likevel ikke kan forutsi hva som kommer til å skje? Svaret er nei! Sant nok kan ikke mennesker komme med nøyaktige forutsigelser om framtiden, men vi bør ikke tenke at det ikke er noen som kan det. Hvem er det så som kan det, og hvorfor bør vi se optimistisk på framtiden? Du kan få tilfredsstillende svar på disse spørsmålene i fire konkrete forutsigelser. De står i verdens mest utbredte og leste bok, som også er en bok som er blitt mye misforstått og oversett — Bibelen. Uansett hva du måtte mene om Bibelen, og uansett hvor godt kjent i Bibelen du er, har du nytte av å undersøke disse fire viktige tekstene. De forteller faktisk om en meget lys framtid. Disse fire viktige profetiene beskriver dessuten i store trekk hvordan framtiden kan bli for deg og dine kjære.

6, 7. Når var det Jesaja profeterte, og på hvilken bemerkelsesverdig måte gikk hans forutsigelser i oppfyllelse?

⁶ Den første finner vi i Jesaja, kapittel 65. Før du leser den, bør du ha bakgrunnen klart for deg — når dette ble skrevet, og i forbindelse med hvilken situasjon. Guds profet Jesaja, som skrev disse ordene, levde over hundre år før enden kom for Juda rike. Den kom da Jehova trakk sin beskyttelse tilbake fra de troløse jødene og lot babylonerne ødelegge Jerusalem og føre befolkningen i fangenskap. Det skjedde over hundre år etter at Jesaja hadde forutsagt det. — 2. Krønikebok 36: 15—21.

⁷ Med hensyn til den historiske bakgrunnen for oppfyllelsen husker du kanskje at Jesaja under Guds ledelse forutsa navnet på den perseren som skulle omstyrte Babylon, nemlig Kyros, og det forutsa han før Kyros var født. (Jesaja 45: 1) Kyros la tingene til rette for at jødene kunne vende tilbake til sitt hjemland i 537 f.v.t. Jesaja hadde til og med forutsagt at de skulle vende tilbake, slik vi kan lese i kapittel 65. Han rettet oppmerksomheten mot det som israelittene skulle kunne glede seg over etter at de hadde kommet tilbake til sitt hjemland.

8. Hvilken lykkelig framtid forutsa Jesaja, og hvilket uttrykk som han brukte, er av særlig interesse?

⁸ Vi leser i Jesaja 65: 17—19: «Se, jeg skaper nye himler og en ny jord; og de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet. Men dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel. Og jeg vil glede meg over Jerusalem og juble over mitt folk; og det skal ikke mer høres lyd av gråt eller lyd av klagerop i henne.» De forholdene Jesaja beskrev her, var helt klart mye bedre enn de forholdene jødene hadde levd under i Babylon. Han forutsa jubel og glede. Merk deg nå uttrykket «nye himler og en ny jord». Dette er det første av fire steder hvor Bibelen taler om nye himler og en ny jord, og disse fire passasjene kan ha med vår framtid å gjøre, ja forutsi den.

9. Hvordan fikk Jesaja 65: 17—19 en oppfyllelse på jødene i gammel tid?

⁹ Jesaja 65: 17—19 fikk sin første oppfyllelse da jødene i gammel tid, nøyaktig som Jesaja hadde forutsagt, vendte tilbake til sitt hjemland, hvor de gjenopprettet den rene tilbedelse. (Esra 1: 1—4; 3: 1—4) Du er naturligvis klar over at de vendte tilbake til et hjemland her på jorden, ikke til et annet sted i universet. Det at vi har det klart for oss, kan hjelpe oss til å forstå hva Jesaja mente med nye himler og en ny jord. Vi trenger ikke, slik mange gjør, å spekulere over de uklare profetiene som skriver seg fra Nostradamus og andre mennesker som har kommet med spådommer. Bibelen viser selv hva Jesaja mente.

10. Hva er den nye «jord» Jesaja profeterte om?

¹⁰ Ordet «jorden» i Bibelen sikter ikke alltid til jordkloden. I Salme 96: 1 står det for eksempel bokstavelig: ’Syng for Jehova, hele jorden.’ Vi vet jo at jordkloden — det tørre land og de store havene — ikke kan synge. Det er mennesker som synger. Ja, Salme 96: 1 sikter til menneskene som bor på jorden.a Men Jesaja 65: 17 nevner også «nye himler». Hvis den ’nye jord’ står for et nytt menneskesamfunn i jødenes hjemland, hva står da de «nye himler» for?

11. Hva sikter uttrykket «nye himler» til?

¹¹ Et bibelleksikon av M’Clintock og Strong sier: «I et profetisk syn står himmelen alltid for . . . hele samlingen av herskende makter . . . Den befinner seg over og hersker over undersåttene, akkurat som den bokstavelige himmel befinner seg over jorden og hersker over den.» (Cyclopædia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature) Med hensyn til sammensetningen «himmel og jord» forklarer leksikonet videre at ’i profetisk språkbruk sikter uttrykket til den politiske tilstand til personer av forskjellig rang. Himmelen er den herskende makt; jorden er allmuen, mennesker som de i høyere stillinger hersker over’.

12. Hvordan fikk jødene i gammel tid oppleve «nye himler og en ny jord»?

¹² Da jødene vendte tilbake til sitt hjemland, kom de til det vi kan kalle en ny tingenes ordning. Det var et nytt styre. Serubabel, en etterkommer av David, var stattholder, og Josva var øversteprest. (Haggai 1: 1, 12; 2: 21; Sakarja 6: 11) Disse utgjorde de «nye himler». «Nye himler» over hva? Over «en ny jord», det rensede samfunn av mennesker som hadde kommet tilbake til sitt land for å gjenoppbygge Jerusalem og templet for tilbedelse av Jehova. På denne reelle måten fantes det nye himler og en ny jord i forbindelse med den oppfyllelsen som hadde med jødene på den tiden å gjøre.

13, 14. a) Hvilket annet sted hvor det står om nye himler og en ny jord, bør vi også ta for oss? b) Hvorfor er Peters profeti av særlig interesse i vår tid?

¹³ Pass på at du ikke mister poenget. Dette er verken en øvelse i bibelfortolkning eller bare et tilbakeblikk på gammel historie. Det kan du se ved å gå til et annet sted i Bibelen hvor det står om nye himler og en ny jord. Det er i 2. Peter, kapittel 3, og du skal få se at dette har med vår framtid å gjøre.

¹⁴ Apostelen Peter skrev sitt brev over 500 år etter at jødene hadde vendt tilbake til sitt hjemland. Som en av Jesu apostler skrev Peter til dem som fulgte Kristus, den «Herren» som er nevnt i 2. Peter 3: 2. I vers 4 nevner Peter Jesu «lovte nærvær», noe som knytter profetien til vår tid. Det er mange ting som viser at Jesus siden den første verdenskrig har vært nærværende i den forstand at han har hatt myndighet som Hersker i Guds himmelske rike. (Åpenbaringen 6: 1—8; 11: 15, 18) Det betyr noe helt spesielt, i betraktning av noe annet som Peter forutsa i dette kapitlet.

15. Hvordan blir Peters profeti om de «nye himler» oppfylt?

¹⁵ I 2. Peter 3: 13 leser vi: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» Du har kanskje allerede lært at Jesus, som nå er i himmelen, er den fremste herskeren i disse «nye himler». (Lukas 1: 32, 33) Men andre skriftsteder viser at han ikke regjerer alene. Jesus lovte at apostlene og noen andre som var lik dem, skulle få et sted i himmelen. I Hebreerbrevet skrev apostelen Paulus at slike mennesker hadde «del i det himmelske kall». Og Jesus sa at de som tilhørte denne gruppen, skulle sitte på troner i himmelen sammen med ham. (Hebreerne 3: 1; Matteus 19: 28; Lukas 22: 28—30; Johannes 14: 2, 3) Poenget er at det er andre som regjerer sammen med Jesus som en del av de nye himler. Hva mente så Peter med uttrykket «ny jord»?

16. Hvilken «ny jord» finnes allerede?

¹⁶ Som tilfellet var da jødene vendte tilbake til sitt hjemland, gjelder oppfyllelsen av 2. Peter 3: 13 mennesker som underkaster seg de nye himlers styre. Du kan finne flere millioner i vår tid som med glede underkaster seg dette styret. De drar nytte av dets undervisningsprogram og bestreber seg på å følge dets lover, som vi finner i Bibelen. (Jesaja 54: 13) Disse menneskene utgjør grunnvollen til en «ny jord» i den forstand at de utgjør et verdensomfattende samfunn av mennesker av alle nasjonaliteter, språkgrupper og etniske grupper, og de samarbeider under den regjerende Kongen, Jesus Kristus. Det fine er at du kan være en del av dette! — Mika 4: 1—4.

17, 18. Hvorfor gir 2. Peter 3: 13 oss grunn til å se framtiden lyst i møte?

¹⁷ Du må ikke tro at dette er alt som er å si om saken, at vi ikke har fått noen som helst detaljert innsikt i hvordan framtiden vil bli. Når du ser på sammenhengen i 2. Peter, kapittel 3, finner du tegn som tyder på at vi har en stor forandring foran oss. I versene 5 og 6 skriver Peter om vannflommen på Noahs tid, som gjorde ende på den daværende onde verden. I vers 7 sier han at «de himler og den jord som nå er», både herredømmene og folkemassene, er spart til «den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». Dette bekrefter at uttrykket «de himler og den jord som nå er», ikke sikter til det materielle univers, men til mennesker og det styre de har over seg.

¹⁸ Peter forklarer deretter at Jehovas kommende dag vil medføre en stor renselse, som vil bane veien for de nye himler og den nye jord som er omtalt i vers 13. Merk deg det som står i slutten av verset — «der skal rettferdighet bo». Tyder ikke det på at det må skje noen vesentlige forandringer til det bedre? Tyder ikke det på at det vil komme noe virkelig nytt, en tid da menneskene vil finne større glede i livet enn de gjør i dag? Hvis du forstår det, har du fått innsikt i det Bibelen forutsier, en innsikt som det er forholdsvis få som har.

19. Hva er bakgrunnen for det som Åpenbaringen sier om «en ny himmel og en ny jord» som fortsatt hører framtiden til?

¹⁹ Men la oss gå videre. Vi har sett at Bibelen taler «om nye himler og en ny jord» i Jesaja, kapittel 65, og i 2. Peter, kapittel 3. Nå kan du slå opp i Åpenbaringen, kapittel 21, hvor det også står om dette. Også her vil det være til hjelp at vi forstår bakgrunnen. To kapitler tidligere, i Åpenbaringen, kapittel 19, blir en krig beskrevet i et levende, symbolsk språk. Dette er ikke en krig mellom to fiendtlige nasjoner. På den ene siden kjemper «Guds Ord». Du vet sikkert at den tittelen sikter til Jesus Kristus. (Johannes 1: 1, 14) Han er i himmelen, og i synet ses han sammen med sine himmelske hærer. Hvem fører de krig mot? Kapitlet nevner «konger», «militære befalingsmenn» og mennesker av forskjellig rang, både «små og store». Denne krigen har å gjøre med Jehovas kommende dag, da det onde skal fjernes. (2. Tessaloniker 1: 6—10) Det neste kapitlet i Åpenbaringen, kapittel 20, begynner med å fortelle at «den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan», blir fjernet. Med denne bakgrunnen i tankene kan vi se nærmere på Åpenbaringen, kapittel 21.

20. Hva antyder Åpenbaringen 21: 1 med hensyn til en betydelig forandring som ligger foran oss?

²⁰ Apostelen Johannes begynner med disse ordene: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet, og havet er ikke mer.» På bakgrunn av det vi har sett i Jesaja, kapittel 65, og 2. Peter, kapittel 3, kan vi være sikker på at dette ikke betyr at den bokstavelige himmelen og den bokstavelige jorden og havet på jorden skal fjernes. Som det framgår av de foregående kapitlene, er det onde mennesker og deres herredømmer, deriblant den usynlige herskeren Satan, som skal fjernes. Det som blir lovt her, er at det skal komme en ny tingenes ordning som har med menneskene på jorden å gjøre.

21, 22. Hvilke velsignelser forsikrer Johannes oss om, og hva vil det si at tårene skal tørkes bort?

²¹ Vi blir forsikret om dette når vi går videre i denne enestående profetien. I slutten av vers 3 står det at den tid skal komme da Gud skal være hos menneskene, i den forstand at han skal vende sin oppmerksomhet mot de menneskene som gjør hans vilje, til gagn for dem. (Esekiel 43: 7) Johannes sier videre i versene 4 og 5: «’Han [Jehova] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’ Og han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han sier: ’Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.’» For en oppmuntrende profeti!

²² Stopp opp og tenk litt nærmere over det Bibelen forutsier. ’Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.’ Det kan ikke sikte til normale tårer som fukter våre følsomme øyne, og det kan heller ikke sikte til gledestårer. Nei, de tårene som Gud skal tørke bort, er tårer som skyldes lidelse, sorg, skuffelse, smerte og pine. Hvordan kan vi vite det? Jo, dette bemerkelsesverdige løftet fra Gud blir knyttet til det at ’døden og sorg, skrik og smerte ikke skal være mer’. — Johannes 11: 35.

23. Hva garanterer Johannes’ profeti at det skal bli slutt på?

²³ Viser ikke dette at kreft, hjerneslag, hjerteproblemer og til og med døden skal ha blitt fjernet? Vi har vel alle mistet noen av våre nærmeste som følge av sykdom, en ulykke eller en katastrofe. Gud lover her at døden ikke skal være mer, noe som antyder at de barn som da måtte bli født, ikke behøver å vokse opp bare for å bli gamle og dø. Denne profetien betyr også at det skal bli slutt på Alzheimers sykdom, benskjørhet, bindevevssvulster, grønn og grå stær — som alt sammen er så vanlig i alderdommen.

24. Hvordan vil den ’nye himmel og den nye jord’ vise seg å være en velsignelse, og hva skal vi se på i den neste artikkelen?

²⁴ Du er sikkert enig i at det vil bli mindre sorg og skrik når døden, aldringsproblemer og sykdom blir fjernet. Men hva med fattigdom, misbruk av barn og undertrykkende diskriminering på grunn av folks bakgrunn eller hudfarge? Hvis slike ting — som er utbredt i dag — skulle fortsette, ville det også forekomme sorg og skrik. Det er derfor klart at man i den nye verden, når det kommer «en ny himmel og en ny jord», ikke får merke disse årsakene til sorg. For en forandring det blir! Men hittil har vi bare sett på tre av de fire stedene i Bibelen hvor det er tale om nye himler og en ny jord. Det fjerde stedet har også sammenheng med det vi har sett på hittil, og det understreker hvorfor vi har grunn til å se fram til den tid da Gud skal oppfylle sitt løfte om å ’gjøre alle ting nye’, og til den måten han skal gjøre det på. Den neste artikkelen dreier seg om den profetien og hva den kan bety for vår lykke.

[Fotnote]

Den nye verden — kommer du til å være der?

«Det [er ikke] noe bedre for dem enn å glede seg og å gjøre godt i livet, og også at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.» — FORKYNNEREN 3: 12, 13.

1. Hvorfor kan vi se lyst på framtiden?

MANGE tenker seg at Den Allmektige Gud er streng og hard. Men det som er sitert ovenfor, er en sannhet som vi finner i hans inspirerte Ord. Det harmonerer med det at han er ’den lykkelige Gud’, og med det at han satte våre første foreldre i et paradis på jorden. (1. Timoteus 1: 11; 1. Mosebok 2: 7—9) Når vi prøver å skaffe oss innsikt i den framtid som Gud lover sitt folk, burde det ikke overraske oss om vi fikk lære om forhold som vil bringe oss varig lykke.

2. Nevn noe av det du ser fram til.

² I den forrige artikkelen tok vi for oss tre av de fire stedene hvor Bibelen taler om at det skal komme nye himler og en ny jord. (Jesaja 65: 17) En av disse pålitelige forutsigelsene står i Åpenbaringen 21: 1. De etterfølgende versene forteller om en tid da Den Allmektige Gud drastisk skal forandre forholdene på jorden til det bedre. Han skal tørke bort alle tårer som skyldes sorg. Ingen skal lenger dø på grunn av alderdom, sykdom eller ulykker. Sorg, skrik og smerte skal ikke være mer. For noen strålende utsikter! Men kan vi være sikker på at dette kommer til å bli en realitet? Og hvilken virkning bør dette ha på oss nå?

Grunner til å stole på det

3. Hvorfor kan vi ha tillit til Bibelens løfter om framtiden?

³ Legg merke til hva som står videre, i Åpenbaringen 21: 5. Vi leser at Gud, som sitter på sin himmelske trone, erklærer: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Dette guddommelige løftet er mye bedre enn noe lands uavhengighetserklæring, forskjellige menneskerettighetserklæringer og de forhåpninger mennesker måtte ha om framtiden. Det er en absolutt pålitelig erklæring fra Ham som Bibelen sier «ikke kan lyve». (Titus 1: 2) Det er forståelig hvis du mener at vi kunne stoppe her og glede oss over disse framtidsutsiktene i tillit til Gud. Men vi trenger ikke å stoppe med dette. Vi har mer å lære om framtiden.

4, 5. Hvilke bibelske profetier som vi allerede har undersøkt, kan styrke vår tillit med hensyn til det som ligger foran oss?

⁴ Tenk over det som den forrige artikkelen slo fast når det gjelder Bibelens løfter om nye himler og en ny jord. Jesaja forutsa at det skulle komme en slik ny ordning, og hans profeti fikk en oppfyllelse da jødene vendte tilbake til sitt hjemland og gjenopprettet den sanne tilbedelse. (Esra 1: 1—3; 2: 1, 2; 3: 12, 13) Men var dette alt Jesajas profeti pekte fram til? Avgjort ikke! Det Jesaja forutsa, skulle bli oppfylt i større målestokk i en fjern framtid. Hvordan kan vi trekke den konklusjonen? Vi kan gjøre det på grunn av det vi leser i 2. Peter 3: 13 og Åpenbaringen 21: 1—5. Disse passasjene gjelder nye himler og en ny jord som skal bringe velsignelser til de kristne over hele jorden.

⁵ Som nevnt taler Bibelen fire steder om nye himler og en ny jord. Vi har sett på tre av dem og har kommet til oppmuntrende konklusjoner. Bibelen viser tydelig at Gud skal fjerne det onde og andre årsaker til lidelser, og at han deretter skal velsigne menneskeheten ytterligere i sin lovte, nye ordning.

6. Hva forutsier en fjerde profeti som nevner nye himler og en ny jord?

⁶ La oss nå undersøke det gjenstående stedet hvor det tales om nye himler og en ny jord. Det er i Jesaja 66: 22—24, hvor det står: «’Liksom de nye himler og den nye jord som jeg danner, består framfor meg,’ lyder Jehovas utsagn, ’slik skal deres avkom og deres navn bestå.’ ’Og det skal visselig skje: Fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alt kjød komme for å bøye seg framfor meg,’ har Jehova sagt. ’Og de skal sannelig gå ut og se på likene av de menn som begikk overtredelser mot meg; for marken på dem skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal bli noe som er frastøtende for alt kjød.’»

7. Hvordan kan vi trekke den slutning at Jesaja 66: 22—24 kommer til å få en framtidig oppfyllelse?

⁷ Denne profetien fikk en oppfyllelse blant de hjemvendte jødene, men den skulle få en oppfyllelse til. Det måtte være en tid etter at Peters andre brev og Åpenbaringen var skrevet, for der nevnes en framtidig ’ny himmel og ny jord’. Vi kan se fram til denne storslåtte og fullstendige oppfyllelsen i den nye ordning. Tenk over noe av det vi kan glede oss til.

8, 9. a) I hvilken forstand vil Guds folk «bestå»? b) Hva betyr den profetien som går ut på at Jehovas tjenere skal tilbe «fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat»?

⁸ Åpenbaringen 21: 4 viser at døden ikke skal være mer. Det som står i Jesaja 66, stemmer med det. Vi kan se i vers 22 at Jehova vet at de nye himler og den nye jord ikke skal bestå bare i begrenset tid. Og hans folk kommer også til å bli stående framfor ham; de skal «bestå». Det Gud allerede har gjort for sitt utvalgte folk, gir oss grunn til å stole på dette. De sanne kristne er blitt utsatt for ondsinnet forfølgelse, og det er til og med gjort fanatiske forsøk på å utslette dem. (Johannes 16: 2; Apostlenes gjerninger 8: 1) Men ikke engang mektige fiender av Guds folk, slike som den romerske keiser Nero og Adolf Hitler, har klart å utrydde Guds lojale tjenere, som bærer hans navn. Jehova har bevart menigheten av sitt folk, og vi kan være sikker på at han kan fortsette å sørge for at den består for godt.

⁹ De som er trofaste mot Gud som en del av den nye jord, de sanne tilbederes samfunn i den nye verden, kommer på lignende måte til å bestå som enkeltpersoner fordi de utøver den rene tilbedelse av Ham som har skapt alt. Dette vil ikke være en tilbedelse som blir utøvd bare av og til eller på en tilfeldig måte. Den loven Gud gav Israel gjennom Moses, foreskrev visse tilbedelseshandlinger hver måned, i forbindelse med nymåne, og hver uke, i forbindelse med sabbatsdagen. (3. Mosebok 24: 5—9; 4. Mosebok 10: 10; 28: 9, 10; 2. Krønikebok 2: 4) Så Jesaja 66: 23 peker på regelmessig og vedvarende tilbedelse av Gud, uke etter uke og måned etter måned. Da finnes det ikke ateisme og religiøst hykleri. ’Alt kjød skal komme for å bøye seg framfor Jehova.’

10. Hvordan kan vi være sikker på at onde mennesker ikke for alltid vil få ødelegge freden i den nye verden?

¹⁰ Jesaja 66: 24 forsikrer oss om at freden og rettferdigheten på den nye jord aldri vil være truet. Onde mennesker skal ikke få ødelegge den. Husk at 2. Peter 3: 7 sier at det som ligger foran oss, er «den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». De som blir tilintetgjort, er de ugudelige. Uskyldige mennesker vil ikke komme til å lide, i motsetning til slik det ofte er i de krigene som menneskene fører, hvor flere sivile enn militære blir drept. Den store Dommer har garantert at hans dag skal være en dag da de ugudelige skal tilintetgjøres.

11. Hva sier Jesaja om hvordan framtiden blir for dem som vender seg imot Gud og tilbedelsen av ham?

¹¹ De rettskafne, som overlever, vil få erfare at Guds profetiske ord er sant. Vers 24 forutsier at «likene av de menn som begikk overtredelser mot» Jehova, skal være et vitnesbyrd om hans dom. Jesajas ordbruk her kan kanskje virke støtende. Men denne beskrivelsen stemmer med et historisk faktum. Utenfor murene i det gamle Jerusalem var det dynger hvor man kastet søppel og også av og til kastet likene av henrettede forbrytere som ikke var funnet verdige til å få en anstendig begravelse.a Ilden og all marken ville snart ha fortært både søplet og disse likene. Jesajas billedspråk illustrerer tydeligvis hvor endelig Jehovas dom over overtredere er.

Hva han har lovt

12. Hva mer kan vi lære om livet i den nye verden, ut fra det Jesaja sa?

¹² Åpenbaringen 21: 4 forteller om visse ting som ikke skal være i den nye ordning. Men hva er det som skal være der? Hvordan kommer livet til å bli? Kan vi få noen pålitelige holdepunkter? Ja, det kan vi. Jesaja, kapittel 65, kommer med en profetisk beskrivelse av tilstander som vi får glede oss over hvis vi har Jehovas godkjennelse og får leve når han i endelig forstand skaper de nye himler og den nye jord. De som blir velsignet med en varig plass på den nye jord, kommer ikke til å eldes og til å bli nødt til å dø. Jesaja 65: 20 kommer med denne forsikringen: «Fra det stedet skal det ikke mer være et diebarn som bare blir noen få dager gammelt, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; for en som dør hundre år gammel, er bare som en gutt; og synderen — selv om han er hundre år gammel, vil ondt bli nedkalt over ham.»

13. Hvordan forsikrer Jesaja 65: 20 oss om at Guds folk skal få det trygt?

¹³ Da dette fikk sin oppfyllelse første gang, på Jesajas folk, betydde det at spedbarna i landet kunne være trygge. Ingen fiender kom inn, slik babylonerne en gang hadde gjort, for å bortføre diebarn eller drepe menn som var i sin beste alder. (2. Krønikebok 36: 17, 20) I den nye ordning vil folk kunne føle seg trygge og glede seg over livet. Hvis noen velger å gjøre opprør mot Gud, får de ikke fortsette å leve. Gud fjerner dem. Sett at en opprørsk synder er hundre år gammel. Han skal dø «som en gutt»; han har bare oppnådd ung alder sammenlignet med det å få endeløst liv. — 1. Timoteus 1: 19, 20; 2. Timoteus 2: 16—19.

14, 15. Hva kan du se fram til å gjøre, i tråd med det som står i Jesaja 65: 21, 22?

¹⁴ Jesaja fokuserer ikke på hvordan en forsettlig synder kan komme til å bli fjernet, men beskriver hvordan det blir å leve i den nye verden. Prøv å se deg selv i den nye verden. Det første du ser for deg, er kanskje ting som har med hus og hjem å gjøre. Jesaja kommer inn på dette i versene 21 og 22: «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. For som treets dager skal mitt folks dager være; og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut.»

¹⁵ Hvis du ikke har noen erfaring med bygging ennå eller ikke har stelt noen hage, tyder Jesajas profeti på at du vil måtte få en viss opplæring. Men ville du være villig til å lære hvis du hadde dyktige lærere og kanskje vennlige naboer som mer enn gjerne gav deg en hjelpende hånd? Jesaja sa ikke noe om hva slags hus du kommer til å få, om det blir et hus med store vindusåpninger med bare skodder — slik det er vanlig i tropene — så du kan nyte den milde brisen, eller om det blir et hus med glassvinduer som gjør at du kan sitte inne og betrakte de skiftende årstidene. Kommer du til å ha et hus med skråtak, som gir beskyttelse mot snø og regn? Eller er klimaet der du bor, slik at du heller bygger et hus med flatt tak — lik et av dem i Midtøsten — et tak hvor du og familien din kan samles for å spise og hygge dere sammen? — 5. Mosebok 22: 8; Nehemja 8: 16.

16. Hvorfor kan du regne med at det for alltid vil være en glede å leve i den nye verden?

¹⁶ Noe som er viktigere enn å kjenne slike detaljer, er at du vil få din egen bolig. Den vil være din — det blir ikke som i dag, da du kanskje må slite og streve for å bygge et hus, mens det er en annen som får glede av det. Jesaja 65: 21 sier også at du skal plante og spise frukten. Det er tydelig at dette gir et bilde av den generelle situasjon. Du vil i høy grad kunne glede deg over de anstrengelsene du gjør deg, og nyte fruktene av ditt arbeid. Og det vil du kunne gjøre gjennom et langt liv — som er «som treets dager». Vi kan virkelig si at ’alle ting blir gjort nye’! — Salme 92: 12—14.

17. Hvilket løfte er spesielt til oppmuntring for foreldre?

¹⁷ Hvis du har barn, vil disse ordene appellere til deg: «De skal ikke slite forgjeves, og de skal ikke føde barn til en plutselig forferdelse; for de er det avkom som består av Jehovas velsignede, og deres etterkommere med dem. Og det skal sannelig skje: Før de roper, skal jeg selv svare; mens de ennå taler, skal jeg selv høre.» (Jesaja 65: 23, 24) Vet du av erfaring hvor smertefullt det er å «føde barn til en plutselig forferdelse»? Vi trenger ikke å ramse opp alle de problemene som barn kan ha nå, og som gjør foreldre og andre forferdet. I forbindelse med dette tenker vi også på at vi alle har sett foreldre som er så opptatt av sin egen karriere og sine personlige gjøremål og fornøyelser at de bruker lite tid sammen med barna sine. Jehova, derimot, forsikrer oss om at han vil høre oss og dekke våre behov, til og med før vi har bedt om det.

18. Hvorfor kan du regne med å få større glede av dyrene i den nye verden?

¹⁸ Når du tenker på hva du gleder deg til i den nye verden, så prøv å se for deg denne scenen som Guds profetiske ord beskriver: «’Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen; og slangen skal ha støv til føde. De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell,’ har Jehova sagt.» (Jesaja 65: 25) Kunstnere har forsøkt å feste denne scenen til lerretet, men dette er ikke bare en fantasifull beskrivelse. Dette kommer til å bli til virkelighet. Menneskene skal leve i fred med hverandre og med dyrene. Mange biologer og dyreelskere bruker de beste årene av sitt liv til å studere noen få dyr eller bare én art eller rase. Men tenk på alt det du vil kunne lære om dyrene når de ikke lenger lever i frykt for menneskene. Da vil du til og med kunne gå bort til fugler og andre små skapninger som har sitt hjem i skogen eller i jungelen, og iaktta dem på nært hold, lære av dem og glede deg over det du ser. (Job 12: 7—9) Og det vil ikke være farlig på noen måte; du trenger ikke å være redd for verken mennesker eller dyr. Jehova sier: «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell.» For en forandring det blir i forhold til det vi ser og opplever i dag!

19, 20. Hvordan kan vi si at Guds folk skiller seg ut fra folk flest?

¹⁹ Som nevnt klarer ikke mennesker å forutsi framtiden nøyaktig, trass i all den usikkerhet og forventning som er knyttet til et nytt årtusen. Det gjør at mange blir frustrert, forvirret og fortvilt. Peter Emberley, som er rektor ved et universitet i Canada, skrev: «Mange [voksne] tar omsider et oppgjør med grunnleggende eksistensielle spørsmål. Hvem er jeg? Hva er det egentlig jeg prøver å oppnå? Hvilken arv etterlater jeg til neste generasjon? Midt i livet strever de med å få orden og mening i livet sitt.»

²⁰ Det er forståelig at mange har det slik. Det kan være at de prøver å få glede i tilværelsen ved å dyrke hobbyer eller søke spennende former for avkobling. Men de vet ikke hva framtiden bringer, så de synes kanskje at livet mangler virkelig innhold og mening. Sammenlign dette med ditt syn på livet, i lys av det vi nå har drøftet. Du vet at når Jehova har oppfylt sitt løfte om nye himler og en ny jord, vil vi kunne se oss omkring og si fra hjertet: «Gud har virkelig gjort alle ting nye!» For en glede det vil bli!

21. Hva er felles for Jesaja 65: 25 og Jesaja 11: 9?

²¹ Det er ikke et utslag av overmot å se seg selv i Guds nye verden. Gud oppfordrer oss til, ja ber oss inntrengende om, å tilbe ham i sannhet nå og til å gjøre oss skikket for liv når den tid kommer da ’de ikke skal volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele hans hellige fjell’. (Jesaja 65: 25) Men visste du at Jesaja kom med en lignende bemerkning i det han tidligere skrev, og at han da tok med en faktor som er avgjørende for at vi virkelig skal kunne glede oss over livet i den nye verden? I Jesaja 11: 9 står det: «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.»

22. Hva bør vi være enda mer besluttet på å gjøre, nå som vi har sett grundig på fire bibelske profetier?

²² «Kunnskapen om Jehova.» Når Gud gjør alle ting nye, vil de som bor på jorden, ha nøyaktig kunnskap om ham og hans vilje. Det innebærer mye mer enn å lære av dyrene. Det har med hans inspirerte Ord å gjøre. Tenk for eksempel på hvor mye vi har lært ved bare å se på fire profetier som taler om nye himler og en ny jord! (Jesaja 65: 17; 66: 22; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1) Det er gode grunner til å lese Bibelen hver dag. Hører det med til din daglige rutine? Hvis ikke, hvilke forandringer kan du da gjøre for at du hver dag skal få lest noe om hva Gud har å si? Du vil erfare at du i tillegg til å kunne glede deg til den nye verden oppnår større glede allerede nå, akkurat som salmisten gjorde. — Salme 1: 1, 2.