Hva er «verdens ende»?

BIBELEN har mye å si om at «verden forgår». Mange steder inneholder den spesielle opplysninger om den tiden den kaller «avslutningen på tingenes ordning» eller «verdens ende». Men hva betyr «verdens ende»? Betyr det at vårt hjem, jorden, kommer til å bli ødelagt? — 1. Johannes 2: 17; Matteus 24: 3; se NW.

Gud behøver ikke å ødelegge jorden for å fjerne de skremmende tilstander som er så utbredt på den. Det er ikke jorden som forårsaker de problemene menneskene har i dag. Det er mennesker som er ansvarlige, særlig mennesker som har liten eller ingen respekt for Skaperen, Jehova Gud, og hans lover. Det er de som gjør livet på jorden til et mareritt for så mange. Men Gud behøver ikke å ødelegge jorden for å fjerne slike mennesker.

Overtrederne blir fjernet

Hvis du oppdaget at huset ditt var hjemsøkt av mus, hvordan ville du da kvitte deg med dem? Ville du brenne ned huset? Nei. Du ville nok heller bruke andre metoder, for eksempel sette opp feller; eller kanskje du ville skaffe deg katt. Du ville i hvert fall ikke ødelegge huset.

Det er blitt sagt at en rev kan kvitte seg med lopper på en måte som ikke skader den selv. Den senker seg ned i vannet og lar bare den ytterste delen av snuten stikke opp av vannet for at den skal få puste, mens den holder et eller annet i munnen på samme nivå som vannflaten. Loppene kravler oppover fra revens kropp for å slippe å drukne og invaderer til slutt det som reven holder i munnen. Den lure reven slipper taket i det, og det flyter av sted med sin loppelast. Reven er blitt fri for loppene uten å bli skadet.

Når parasitter skal fjernes, behøver altså ikke den som har dem, å bli ødelagt.

I lignelsen om verdens ende sa Jesus at en bonde hadde sådd hvete i åkeren sin, men at det kom en fiende om natten og sådde ugress der. Bonden brente ikke hele åkeren bare for å bli kvitt ugresset. Da tjenerne hans ville luke vekk det ugresset som hadde begynt å vokse, sa han isteden: «Nei, . . . da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.»

Jesus kom så med denne konklusjonen: «Likesom ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen . . . alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen.» — Matteus 13: 24—26, 29, 30, 40—42.

Jesus sammenlignet også «verdens ende» med det som skjedde da den verdensomfattende vannflommen kom på Noahs tid. (Matteus 24: 37—39) Den gangen var det ikke selve jorden som ble ødelagt. Det var de ugudelige menneskene. På grunn av den sjokkerende oppførselen til dem som levde da, sa Gud: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt.» (1. Mosebok 6: 7) Og apostelen Peter sa at det var «de ugudeliges verden» som ble ødelagt på Noahs tid. Det var ikke selve jordkloden. — 2. Peter 2: 5.

Hvorfor er det da så mange som forbinder uttrykket «verdens ende» med jordens ødeleggelse? Én grunn er at det er en alminnelig læresetning i mange av dagens religioner.

Forvirrende religiøse læresetninger

Det som har skapt forvirring, er at religiøse talsmenn forklarer uttrykket «verdens ende» ved å si at det betyr at jorden og alt levende på den blir tilintetgjort. Arthur S. Maxwell er en som forsvarer denne teorien. I sin bok Time Running Out sier han at atomkraften gjør dette mulig for første gang i menneskenes historie. Han sier: «Hvordan kan himlene forsvinne? Hvordan kan elementene oppløses i ild og hele jorden legges øde? Først nå i atomalderen er den fulle betydningen av dette dramatiske budskapet blitt krystallklar.»

Henry M. Morris beskriver i Bibliotheca Sacra en lignende katastrofe: «Grunnmaterialene i jordens struktur vil ikke bli tilintetgjort, men gjennomgå veldige oppløsningsprosesser, sannsynligvis til og med atomar oppløsning.» Han tilføyer: «De vannmassene som er igjen på jorden, vil enten bli spaltet eller øyeblikkelig fordampe. . . . Når så den tidligere jordens atomer begynner å falle sammen igjen etter katastrofen, vil Gud igjen vise samme skapermakt som i urtiden og ’skape’ de nye himler og den nye jord.»

I en romersk-katolsk publikasjon, Dictionnaire de Théologie Catholique, står det under overskriften «Verdens ende»: «Den katolske kirke tror og lærer at den nåværende verden [det materielle univers], som Gud har dannet, ikke vil vare evig. . . . Dette er bibelsk og den katolske teologis tradisjon og er bekreftet av den moderne vitenskap.» Det katolske verket Dictionary of Biblical Theology forherliger først skaperverket som «Guds godhet» og som «et ekte kunstverk», men senere beskriver det hvordan de bokstavelige, fysiske elementer vil oppleve «en total forandring ved plutselig å vende tilbake til kaos».

Mange andre store religioner og evangeliske grupper framholder lignende oppfatninger. Men er de riktige?

Hvilken verden skal bli ødelagt?

Det var Jesu disipler som stilte ham et direkte spørsmål om verdens ende. Det er nedskrevet i Matteus 24: 3, hvor det står: «Si oss: . . . Hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»

Andre bibeloversettelser hjelper oss til å forstå at det greske ordet for «verden» (aión) i dette skriftstedet ikke sikter til den bokstavelige jorden eller til det materielle univers. Flere bibeloversettelser oversetter uttrykket med «tidsalderens ende» eller «den siste tid». New World Translation of the Holy Scriptures gjengir verset slik: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?»

Så istedenfor å forutsi en kjernefysisk katastrofe eller en lignende oppløsning av det materielle univers, deriblant jorden, lærer Bibelen at det er den onde tingenes ordning på jorden som plutselig vil få en ende. Dette innbefatter alle de former for korrupsjon, falskhet og hykleri som eksisterer i dag, enten det er av politisk, kommersiell eller religiøs art. All fornedring og umoral, all ondskap og alle de gudløse menneskene som lever på jorden på den tiden, vil bli fjernet med makt.

To klare uttalelser som står i Bibelen, og som ikke trenger noen fortolkning, bør fjerne enhver frykt for at jorden skal bli ødelagt når «verden» får sin ende. Den første står i Forkynneren 1: 4 (EN): «Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evinnelig.» Den andre står i Jesaja 45: 18 (EN): «For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er Herren, og det er ingen annen.»

Den verden som Bibelen så tydelig sier vil bli ødelagt, er altså den menneskeverdenen som ikke gjør Guds vilje. «De ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet.» (Ordspråkene 2: 22) «Herren har sak med folkene, alle som lever, stevner han for retten. De gudløse overgir han til sverdet . . . Den dagen skal folk som Herren har drept, ligge der fra den ene ende av jorden til den andre.» — Jeremia 25: 31, 33.

Men hvem kommer til å overleve? Hva må de gjøre for å overleve? Hvordan kan vi vite når «verdens ende» er nær?

[Bilde på side 6]

Ifølge mange religioner skal jorden bli ødelagt. Men Bibelen lærer ikke det

Hvem kommer til å overleve verdens ende?

DE ALLER fleste av dem som lever på jorden i dag, kommer ikke til å overleve verdens ende. Det ser en tydelig når en studerer Guds inspirerte Ord. Som Jesus sa: «Vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» — Matteus 7: 13, 14.

Noen synes kanskje det er en sjokkerende tanke at Gud skal tilintetgjøre millioner, ja, milliarder av mennesker som han betrakter som ugudelige. Men husk at Gud «ikke [vil] at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse». (2. Peter 3: 9) Gud finner ikke engang glede i å tilintetgjøre onde mennesker: «Jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve.» (Esekiel 33: 11) Gud må imidlertid være tro mot sitt eget Ord og må gjennomføre sin hensikt med jorden. For å kunne gjøre det må de som han betrakter som lovløse, bli fjernet.

De overlevende

Det at en verden får sin ende, er ikke noe som skjer hver dag, og derfor er det mange som ikke tror at det kan skje. Men slike personer gjør vel i å huske at det har skjedd før.

Når? Det var da den verdensomfattende vannflommen kom på Noahs tid. Gud gjorde ende på hele den verden av mennesker som var fremmedgjort for ham. De som omkom, innbefattet menn og kvinner som Skaperen dømte som ugudelige. Det innbefattet også barna deres, siden de ble oppdratt til å bli slik foreldrene var — ugudelige. Bibelen sier derfor at «alt som hadde livspust i nesen, alt som levde på landjorden, døde. . . . både folk og fe».

Hvem overlevde vannflommen? Guds Ord svarer: «Bare Noah og de som var med ham i arken, ble tilbake.» (1. Mosebok 7: 21—23) Det var Noah og hans kone, deres tre sønner og deres koner, altså åtte mennesker, foruten dyr fra de forskjellige dyreslagene. Hvorfor viste Gud velvilje overfor Noah og hans familie? Fordi de adlød da han befalte dem å gjøre bestemte ting. Som det står i 1. Mosebok: «Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» — 1. Mosebok 6: 22; 7: 5.

Vi kan lære mye viktig av det som skjedde den gangen. «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det.» (Romerne 15: 4) Vi lærer at Gud holder menneskene ansvarlig for det de gjør. Han lot oss få fri vilje og krever at vi avlegger regnskap. Vi kan ikke ignorere Skaperen, hans hensikter og hans vilje og så kreve å få slippe en ugunstig dom, som om Gud var forpliktet til å vise oss velvilje uansett hvordan vår holdning og våre gjerninger hadde vært. «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» — Galaterne 6: 7.

Vi kan også lære av det som skjedde med byene Sodoma og Gomorra. På grunn av den grove umoral som ble begått der, bestemte Gud at de skulle ødelegges. «Et stort klagerop over folket er nådd opp til Herren. Han har sendt oss for å ødelegge byen,» sa de som Jehova hadde sendt. Alle innbyggerne unntatt tre — Lot og de to døtrene hans — ble drept. Hvorfor ble Lot og døtrene hans spart? Fordi de lyttet til Guds instrukser og handlet i samsvar med dem. Men det gjorde ikke Lots kone — så hun omkom. De to mennene som var forlovet med Lots døtre, ble også drept. Hvorfor? Fordi de «trodde [Lot] drev gjøn med dem» da han advarte dem om den kommende ødeleggelsen. Men det var ingen spøk. De døde. — 1. Mosebok 19: 12—14.

Også i vår tid er det mange som latterliggjør advarselen om at denne verdens ende er nær. Men apostelen Peter forutsa at det «i de siste dager [skulle] komme folk som farer med spott». Han sa at de skulle ignorere det faktum at en verden hadde endt før — i vannflommen. Jesus sa også: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting [de gav ikke akt, NW] før flommen kom og tok dem alle.» Han tilføyde: «Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.» — 2. Peter 3: 3—7; Matteus 24: 37—39.

Det er altså mange som kommer til å bli tilintetgjort fordi de velger ikke å ta notis av det tydelige tegnet på de «siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) Det gode budskap går imidlertid ut på at det kommer til å være noen som overlever, mange flere enn de åtte menneskene som overlevde vannflommen, eller de tre som overlevde Sodomas og Gomorras ende.

At det kommer til å være mange som overlever, forutsa apostelen Johannes i en guddommelig åpenbaring. Han skrev: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. . . . ’Dette er de som kommer ut av [overlever] den store trengsel . . . og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.’» — Åpenbaringen 7: 9, 14, 17.

Verdens ende — når?

Når kommer denne verden til å få sin ende? Bibelen oppgir ikke en bestemt dato. Jesus viste dette tydelig da han besvarte det spørsmålet disiplene hans stilte angående dette. Han sa at ingen mennesker visste det nøyaktige tidspunktet, det vil si dagen og timen. (Matteus 24: 36) Men det at vi mennesker ikke kan regne oss fram til den nøyaktige datoen for denne verdens ende, betyr ikke at Gud har unnlatt å gi oss opplysninger om når den er nær.

Mange av Bibelens profetier beskriver den tiden. Jesus nevnte mye som skulle skje like før enden. Han sa så angående de menneskene som kom til å oppleve begynnelsen til dette: «Når dere ser alt dette skje, [skal dere] vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» — Matteus 24: 33, 34.

Hvilken generasjon var det Jesus mente? Han mente uten tvil den generasjon som har levd siden året 1914. Den har opplevd alt det Jesus sa skulle skje like før enden. Det betyr at noen av dem som levde i 1914, kommer til å være vitne til denne verdens ende. — Matteus 24: 1—34.

Jesus kom også med denne viktige uttalelsen: «Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» Denne «Menneskesønnen» er Jesus, som kommer som Guds fremste domsfullbyrder. — Matteus 24: 44; se også Åpenbaringen 19: 11—21.

En tid til å treffe en avgjørelse

Denne korrupte, voldspregede og urettferdige verden har svært kort tid igjen. Hver enkelt av oss trenger derfor å avgjøre om vi ønsker å være blant de overlevende eller ikke.

Hva vil avgjøre hvorvidt en person kommer til å bli tilintetgjort eller utfridd? Legg merke til det svaret apostelen Peter gir: «Ettersom alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da være den slags mennesker som gjør gjerninger som vitner om en hellig oppførsel og gudhengivenhet, mens dere venter på og alltid har Jehovas dags nærvær i tankene.» — 2. Peter 3: 11, 12, NW.

Ja, vi trenger å vie det Gud sier, oppmerksomhet nå og å gjøre det han sier at vi skal gjøre. Hvis vi gjør det, kommer vi ikke til å bli tilintetgjort, men til å bli bevart i live, slik at vi får komme inn i en ny, rettferdig ordning. (2. Peter 3: 13) Dette fremgår også tydelig av apostelen Johannes’ ord: «Verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Johannes 2: 17.

Vår beslutning om å stille oss på Guds side kan ikke være basert på følelser. Den må være et resultat av nøyaktig kunnskap: «Dette er det evige liv at de kjenner deg [tilegner seg kunnskap om deg, NW], den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

Det er også viktig at vi ’vokser’ i slik kunnskap. (2. Peter 3: 18) Det betyr at vi må ha grundig kunnskap om de tiltak Gud har truffet for at vi skal overleve, tiltak han har truffet gjennom sitt himmelske rike, som nå er opprettet med hans verdenserobrer, Kristus Jesus, som konge. (Matteus 6: 9, 10) Det betyr også at vi frimodig må fortelle andre om det enestående håpet om evig liv på jorden under Guds rikes styre. Som Jesus forutsa: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14.

For en lettelse det er å vite at verdens ende ikke vil bety undergang for vår vakre planet! Og for en lettelse det også er å vite at vi kan være blant de millioner som kommer til å overleve og komme inn på en renset jord!

Har du lyst til å være blant dem som får overleve? Det kan du være hvis du følger Noahs eksempel ved å gjøre Guds vilje «i ett og alt». Hvis du gjør det, lover Gud at du skal få leve evig på en jord som Jesus lovte skal bli et paradis. «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.» — Salme 37: 29; Lukas 23: 43, NW; Matteus 5: 5.

[Oversikt på side 10]

Jordens framtid

Vanlige oppfatninger Bibelens syn

[Bilde på side 9]

De ugudelige menneskene i Sodoma og Gomorra ble tilintetgjort, men Lot og døtrene hans overlevde