I Job 37: 18 stiller for eksempel Elihu følgende spørsmål angående Gud: «Kan du sammen med ham hamre ut [tarqịaʽ ] himlene, så de blir harde som et støpt speil?» At det her ikke siktes til noen bokstavelig uthamring av en massiv himmelhvelving, framgår av at ordet «himlene» her er en oversettelse av det hebraiske ordet sjạchaq, som også blir gjengitt med «støvlag» og «skyer». (Jes 40: 15; Sl 18: 11) I betraktning av at det som blir ’hamret ut’, har en slik tåkeaktig konsistens, er det tydelig at bibelskribenten bare i billedlig forstand sammenligner himlene med et blankpolert, skinnende metallspeil. – Jf. Da 12: 3.

At de hebraiske bibelskribentene ikke forestilte seg at himmelen var laget av blankpolert metall, framgår av følgende advarsel som israelittene fikk ved Moses angående hva som ville skje hvis de var ulydige mot Gud: «Dine himler, som er over ditt hode, skal da bli til kobber, og jorden, som er under deg, til jern.» Dette er metaforer som beskriver hvilke virkninger sterk hete og langvarig tørke kom til å ha på himmelen over Israel og på selve landet. – 5Mo 28: 23, 24.

Det er også tydelig at de gamle hebreere ikke delte de hedenske oppfatningene om at det fantes bokstavelige «luker» i himmelhvelvingen som regnet kunne strømme ned gjennom. Elihu skildrer med vitenskapelig nøyaktighet hvordan regnskyene dannes, slik han er sitert i Job 36: 27, 28: «For han drar vanndråpene opp; de siles som regn til hans tåke, slik at skyene [sjechaqịm] sildrer, de drypper rikelig på menneskene.»