Hvorfor unngå fråtsing?

«LA OSS spise og drikke, for i morgen dør vi.» Det sa apostelen Paulus om hvordan enkelte betraktet livet. Men lever vi for å spise, eller spiser vi for å leve? De som Paulus snakket om, mente tydeligvis at de levde for å spise og drikke. (1. Korinter 15: 32) Men de tok feil.

Jehova Gud skapte riktignok menneskene med evnen til å spise. Han sørget derfor for at menneskene skulle få det de trengte av mat, og sa til det første mennesket, Adam: «Du kan spise deg mett.» — 1. Mosebok 2: 8, 9, 16, NW.

Ja, menneskene skulle ’spise seg mette’. Det ville være godt for kroppen og sette dem i stand til å gjøre det som var hensikten med at de ble skapt. Vismannen sa derfor om den syndige menneskehet: «Jeg har lovprist gleden, for det fins ingen annen lykke for menneskene her under solen [bortsett fra å tjene Guds hensikt] enn å spise og drikke og være glad. Dette kan følge dem under strevet i den tiden Gud lar dem leve under solen.» — Forkynneren 8: 15.

Hva er fråtsing?

Den rikelige mengde mat som Gud skaffet til veie, skulle tjene denne hensikten. En skulle ikke sløse med maten. Hvis en gjør det, viser en at en ikke setter pris på den. Men hvis en stadig spiser for mye, viser en også at en ikke er takknemlig. Det er grunnen til at en må unngå fråtsing.

Hva er egentlig fråtsing? Norsk riksmålsordbok definerer «fråtse» som det å «spise for meget; fylle seg til overmål» og det å «fråtse i» som det å «nyte sterkt, så meget man ønsker».

Gud fordømmer fråtsing

I den loven Jehova Gud gav det gamle Israel, viste han hva slags syn han har på fråtsing. Han sa at foreldre som hadde en ustyrlig og trassig sønn som ikke ville forbedre seg, måtte ta ham med til de eldste i byen og si til dem: «Denne sønnen vår er ustyrlig og trassig og vil ikke høre på det vi sier. Ødsel og drikkfeldig [en fråtser og en dranker, NW] er han også.» Legg merke til de egenskapene som forbindes med en fråtser. Fordi han er ustyrlig og trassig, gjør han skam på familien og ydmyker foreldrene. — 5. Mosebok 21: 18—21; jevnfør Ordspråkene 28: 7, NW.

Skaperens hensikt er at alle skal få nyte god mat. Men hvis noen er så grådige at de forsøker å spise alt selv, viser de ikke hensyn og kjærlighet overfor andre. Og ettersom «Gud er kjærlighet», er det i strid med Skaperens egenskaper å være grådig. — 1. Johannes 4: 8.

Hvorfor unngå det?

Fråtsing blir fordømt av Gud og harmonerer ikke med den guddommelige egenskapen kjærlighet. En kan ikke bli virkelig tilfreds eller lykkelig ved å spise for mye. Disse faktorene i seg selv bør få en som tenker seg om, til å unngå fråtsing. Men det finnes også andre grunner til at en bør sky det.

Fordi en som fråtser, er grådig, berøver han andre deres del av de goder Jehova skaffer til veie for at alle skal nyte dem. Under et måltid gjør en fråtser det kanskje umulig for de andre ved bordet å spise seg mette. Derfor blir han kanskje til slutt foraktet. Ja, ettersom han gir etter for sitt selviske begjær, isolerer han seg i virkeligheten. Fordi han er så grådig, kan det være at andre unngår ham. Så hvis en setter pris på andres respekt og selskap, fråtser en ikke.

Siden Jehova Gud skapte menneskekroppen med evnen til å konsumere en bestemt mengde mat, er det alltid skadelig å spise for mye. Det er en også klar over innen medisinske kretser i dag. I Illustrated Medical and Health Encyclopedia står det at det å spise for mye kan føre til overvekt, som en «lenge har innsett er en medvirkende årsak til mange sykdommer, særlig blant de eldre».

Jesus Kristus, Guds Sønn, visste at en skader kroppen ved å spise for mye. Derfor gav han disiplene denne advarselen: «Gi akt på dere selv, slik at deres hjerte aldri blir nedtynget av overdreven nytelse av mat og drikke.» (Lukas 21: 34, NW) En slik tilstand påvirker ens sinn og hjerte, slik at en blir doven, slapp og likeglad. Da bestreber en seg ikke på å gjøre Jehovas vilje, og en bryr seg kanskje ikke noe særlig om de forpliktelser en har overfor ham. Hvis en ikke forandrer seg, kan en pådra seg Guds mishag og miste livet.

Før vannflommen kom på Noahs tid, var folk så opptatt av å spise og drikke og å trakte etter fornøyelser at de ikke brydde seg om Noahs og hans families advarsel om at ødeleggelsen nærmet seg. De levde i virkeligheten for å spise og drikke. Det kostet dem livet. — Matteus 24: 37—39.

Det ser også ut til at det var noen på Jesu og apostlenes tid som spiste og drakk for mye. Da Paulus lærte Timoteus og Titus hva slags menn som kunne inneha ansvarsfulle stillinger i den kristne menighet, advarte han derfor mot å utnevne noen som var grådige, og sa at de som ble valgt, måtte være ’måteholdne i sine vaner’. (1. Timoteus 3: 1—13, NW; Titus 1: 5—9) Det utelukket naturligvis fråtsere. Slike «griske personer» får ikke arve Guds rike. — 1. Korinter 6: 9, 10, NW.

Flere grunner

Jehovas kjærlige veiledning lyder: «Vær ikke blant dem som fyller seg med vin, eller blant dem som fråtser i kjøtt. For den som eter og drikker [drankeren og fråtseren, EN], blir fattig.» (Ordspråkene 23: 20, 21) Hvis vi ikke vil bli fattige åndelig sett, ja, kanskje til og med materielt sett, gjør vi vel i å følge denne veiledningen og unngå fråtsing.

Nå som de fleste trosser Guds lover og gjør opprør mot alt som er sømmelig, må alle som elsker livet, og som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, gi akt på apostelen Peters inspirerte veiledning: «Det er nok at dere i den tid som er gått, har levd på hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll.» (1. Peter 4: 3) Hva må vi derfor gjøre nå? Jo, Paulus sier: «Natten er snart slutt, dagen er nær. . . . La oss leve sømmelig som ved høylys dag; ikke i festing og fyll . . . Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen [ved å være selviske og kanskje grådige] at det vekkes begjær.» — Romerne 13: 12—14.

Som vi har sett, viser en som fråtser, at han ikke er takknemlig for den maten Gud i sin kjærlighet har gitt menneskene for at vi skal kunne spise oss mette. Han viser også at han heller ikke har kjærlighet til Gud og sine medmennesker. Fråtsing kan dessuten gå ut over ens velvære og lykke. Det er derfor klokt å unngå fråtsing.

Hvis en har fått for vane å spise for mye, krever det riktignok store anstrengelser å vise selvbeherskelse, slik at en ikke får i seg mer enn en bør. Men i betraktning av at Bibelen fordømmer fråtsing, og at fråtsere ikke skal arve Guds rike, er dette noe en bør ta alvorlig. Det kan være nødvendig å be inderlige bønner for å overvinne tilbøyeligheten til å spise for mye. Ja, det er nødvendig å be om Guds ånd og Jehovas hjelp for å kunne legge åndens frukter for dagen, som innbefatter selvbeherskelse. (Lukas 11: 13; Galaterne 5: 22, 23) Det er svært viktig at en unngår fråtsing, og Jehova vil hjelpe dem som oppriktig ber om hans hjelp.

Fordi det er så mange i dag som er grådige, er det andre som ikke får nok mat til å kunne spise seg mette. Derfor er det noen som forbanner Gud og hevder at han gjør livet svært vanskelig for dem. Jehova er den store Forsørger, og han venter at den maten som han tilveiebringer, blir brukt med den rette respekt og verdsettelse.

I den nærmeste framtid skal Gud gjennom Jesus Kristus og hans rike fjerne alle som bryter hans lov, deriblant fråtserne. Da vil de som har fulgt Jehovas kjærlige veiledning, og som ikke har hatt samkvem med fråtsere, ikke sulte mer. De vil erfare den fullstendige oppfyllelsen av de inspirerte ordene: «Han [Jehova] slokker deres brennende tørst og metter de sultne med det som godt er.» — Salme 107: 9.