Hvor trygg er maten du spiser?

«Skole i Tyskland stengt på grunn av frykt for E.coli.» – NYHETSBYRÅET REUTERS, TYSKLAND.

«Salmonellautbrudd i fem stater knyttes til spirer.» – USA TODAY.

«Ni prefekturer får kjøtt fra seks kuer som er blitt fôret med radioaktiv halm.» – THE MAINICHI DAILY NEWS, JAPAN.

DISSE overskriftene stod i avisene i en toukersperiode i fjor. Forskere anslår at hvert år blir omkring 30 prosent av befolkningen i industriland rammet av en matbåren sykdom.

Hvordan blir du berørt av slike rapporter? «Jeg blir både redd og sint», sier Hoi, en familiefar i Hongkong. «Jeg har to barn, og jeg bekymrer meg for både hvordan og hvor maten deres blir laget.»

I fattige land er det hvert år millioner – de fleste barn – som dør av mat- og vannbårne sykdommer. «På markedene her blir matvarene utsatt for fluer, regn, vind og støv», sier Bola, en kvinne som bor i Nigeria. «Når jeg leser eller hører om sykdommer som skyldes den maten vi spiser, blir jeg skremt. Jeg ønsker å beskytte familien min.»

Er det mulig å beskytte familien sin mot utrygg mat? Det kanadiske mattilsynet sier: «Hvis utrygg mat dukker opp i dagligvarebutikkene, blir det førstesidestoff. Og det med rette. Men det at mat blir utrygg og kan føre til matbårne sykdommer, kan også være en følge av det vi gjør – eller ikke gjør – på vårt eget kjøkken.»

Hva kan du gjøre for å beskytte familien din mot matbårne sykdommer? Vi skal se nærmere på fire skritt du kan ta for at den maten du spiser, skal være tryggere.

[Ramme på side 3]

HVEM ER MEST UTSATT?

Noen grupper som er spesielt utsatt for matbårne sykdommer, er:

● Barn under 5 år

● Gravide

● Folk over 70 år

● Folk med svekket immunforsvar

Hvis du eller noen du spiser sammen med, tilhører én av disse gruppene, bør du være spesielt forsiktig når det gjelder den maten du tilbereder, serverer og spiser.

[Rettigheter]

Kilde: New South Wales Food Authority, Australia.

1. Tenk før du handler inn

MED mindre du produserer maten din selv, vil det sannsynligvis være på torget eller i matvarebutikken du først kommer i kontakt med den maten du skal spise. Hvordan kan du velge ut og kjøpe trygg mat?

● Planlegg handlerunden.

«Kjøp de holdbare matvarene først», sier det australske mattilsynets opplysningskontor for mattrygghet. «Vent med kjøle- og frysevarene til slutten av handlerunden.» Også varm mat bør du vente med å kjøpe til like før du skal hjem.

● Kjøp fersk mat når du kan.

Så sant du har mulighet til det, bør du velge fersk mat.a Ruth, en tobarnsmor i Nigeria, sier: «Jeg pleier å gå på markedet tidlig om morgenen, når maten er ferskest.» Elizabeth, som bor i Mexico, handler også på et marked. «Der kan jeg kjøpe frisk frukt og friske grønnsaker, og jeg kan velge dem ut selv», sier hun. «Jeg kjøper alltid kjøtt fra dyr som er slaktet samme dag. Om nødvendig fryser jeg ned det jeg ikke bruker.»

● Se nøye på maten.

Spør deg selv: «Er skallet på produktet uskadd? Lukter kjøttet friskt?» Hvis maten er ferdigpakket, bør du sjekke innpakningen. Er den skadet, kan det føre til at giftige bakterier kommer i kontakt med maten.

Chung Fai, som kjøper mat på et supermarked i Hongkong, sier: «Det er også nødvendig å sjekke utløpsdatoen på ferdigpakket mat.» Hvorfor? Eksperter sier at selv om mat som er «utgått på dato», både ser god ut og lukter og smaker godt, kan en likevel bli syk av den.

● Bruk trygg emballasje.

Hvis du bruker et handlenett som kan brukes flere ganger, eller en plastkasse, må du vaske handlenettet eller kassen regelmessig med varmt såpevann. Hold kjøtt og fisk atskilt fra andre matvarer, slik at disse ikke blir forurenset.

Enrico og Loredana, et ektepar i Italia, handler i sitt nærmiljø. «På den måten behøver vi ikke å transportere varene så langt, og vi risikerer heller ikke at varene blir ødelagt», forteller de. Hvis det går mer enn 30 minutter før du er hjemme, bør du legge kjøle- eller frysevarer i en kjølebag eller på annen måte sørge for at de holder seg kalde.

I den neste artikkelen kan du lese om hvordan du kan oppbevare maten på en forsvarlig måte etter at du er kommet hjem med den.

[Fotnote]

[Ramme på side 4]

LÆR OPP BARNA DINE: «Jeg lærer barna mine å sjekke utløpsdatoen på alle ferdigpakkede matvarer, for eksempel snacks, før de kjøper dem.» – Ruth, Nigeria

2. Hold det rent

AKKURAT som en kirurg beskytter pasientene sine ved å vaske hendene, sterilisere instrumentene og sørge for at operasjonsrommet er rent, kan du beskytte familien din ved å holde deg selv og maten du tilbereder, ren og sørge for at det er rent på kjøkkenet ditt.

● Vask hendene.

Kanadiske helsemyndigheter sier at «anslagsvis 80 prosent av vanlige infeksjonssykdommer som forkjølelse og influensa blir overført via hendene». Vask derfor hendene grundig med såpe og vann før du spiser, etter at du har vært på toalettet, og når du skal lage mat.

● Hold det rent på kjøkkenet.

En undersøkelse viste at badet vanligvis var det reneste stedet i hjemmet, og at det var «svampen/oppvaskkluten på kjøkkenet som inneholdt flest tarmbakterier».

Skift oppvaskklut ofte, og bruk varmt såpevann eller desinfeksjonsmiddel når du vasker kjøkkenbenken. Dette er riktignok ikke så lett alle steder. Bola i Nigeria bor i et hus uten innlagt vann. «Det er en stor utfordring», sier hun. «Men vi sparer aldri på såpe og vann, så det har vi alltid for hånden, slik at vi kan holde det rent på kjøkkenet og i huset ellers.»

● Skyll frukt og grønnsaker.

Før frukten og grønnsakene blir solgt, kan de ha blitt forurenset av andre rå matvarer, skittent vann, dyr eller ekskrementer. Så selv om du har tenkt å skrelle frukten eller grønnsakene, bør du skylle dem grundig for å fjerne skadelige bakterier. Dette tar tid. «Når jeg lager salat, prøver jeg å ta meg god tid, slik at jeg er sikker på at grønnsakene blir godt vasket», sier Daiane, en mor i Brasil.

● Oppbevar rått kjøtt for seg.

For å forhindre bakteriespredning bør du pakke rått fjærfekjøtt, annet rått kjøtt og rå fisk og skalldyr godt inn i tett emballasje, og holde dette atskilt fra andre matvarer. Bruk en egen skjærefjøl og kniv til slike matvarer, eller vask skjærefjølen og kniven grundig med såpe og varmt vann før og etter at rått kjøtt eller rå fisk og skalldyr kommer i berøring med skjærefjølen og kniven.

Nå som alt er rent – hendene dine, kjøkkenbenken, redskapene og råstoffene – gjenstår spørsmålet: Hvordan kan du tilberede måltidene på en trygg måte?

[Ramme på side 5]

LÆR OPP BARNA DINE: «Vi lærer barna å vaske hendene før de skal spise, og å skylle eller kaste mat som har falt på gulvet.» – Hoi, Hongkong

3. Tilbered og oppbevar maten på en trygg måte

I DET gamle Israel var det en mann som sanket noen ville gresskar, selv om han ’ikke kjente til dem’. Han brukte den ukjente frukten i en stuing. De som skulle spise stuingen, var redd for at den kunne være giftig, og skrek opp: «Det er død i gryten»! – 2. Kongebok 4:38–41.

Som dette eksemplet viser, må man være forsiktig med å spise mat som er tilberedt av en som ikke er så nøye, for den kan være farlig, og man kan i verste fall dø av den. For å unngå matbårne sykdommer må man derfor lære å tilberede og oppbevare maten på en trygg måte. Her er fire forslag:

● Ikke tin kjøtt i romtemperatur.

«Selv om kjernen [av kjøttet] fortsatt kan være frossen mens kjøttet ligger på benken og tiner, kan det ytterste laget være i ’risikosonen’, mellom 4 °C og 60 °C – temperaturer hvor bakteriene formerer seg raskt», sier det amerikanske landbruksdepartementet. Tin derfor maten i kjøleskapet, i en mikrobølgeovn eller i en tett pose i kaldt vann.

● Bruk høy nok temperatur.

Ifølge Verdens helseorganisasjon vil nesten alle farlige mikroorganismer bli drept ved tilstrekkelig høy temperatur. Spesielt supper og stuinger må komme opp i en temperatur på minst 70 °C.a Siden det kan være vanskelig å vite kjernetemperaturen når man steker kjøtt eller fisk, er det mange som bruker et steketermometer.

● Server maten straks.

Mat som er ferdig tilberedt, bør ikke stå for lenge i romtemperatur, så derfor bør du servere den så fort som mulig, ja straks, for at den ikke skal bli ødelagt. Hold kald mat kald og varm mat varm. Du kan holde kjøttet varmt i ovnen på rundt 93 °C.

● Ta vare på rester på en forsvarlig måte.

Anita, en mor i Polen, serverer de fleste måltidene med én gang de er ferdige. Men hvis det blir noe mat igjen, sier hun, «fryser jeg den straks i små porsjoner for at det skal være lett å tine». Hvis du oppbevarer rester i kjøleskapet, bør du spise dem i løpet av tre–fire dager.

Når du går ut og spiser, blir du nødt til å overlate matlagingen til andre. Så hvordan kan du da beskytte familien din?

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

LÆR OPP BARNA DINE: «Når barna lager mat, minner jeg dem om at de må lese og følge det som står på emballasjen.» – Yuk Ling, Hongkong

4. Vær observant når du spiser ute

Jeff, en frisk og sprek 38 år gammel mann, tok med seg familien ut for å spise et sted i nærheten av Pittsburgh i Pennsylvania i USA. En måned senere døde han av akutt leversvikt. Årsaken? Vårløk i maten – infisert med hepatitt A-virus.

NESTEN halvparten av alle de pengene som blir brukt på mat i ett vestlig land, blir brukt på spisesteder. I det samme landet er det også slik at omkring halvparten av tilfellene av matbårne sykdommer kan knyttes til mat på spisesteder.

Hvis du velger å spise ute, er det riktignok noen andre som kjøper råstoffene, vasker kjøkkenet og tilbereder maten. Men du kan velge hvor du skal spise, hva du skal spise, og om du skal spørre om å få ta det som blir til overs, med deg hjem.

● Se deg rundt.

«Når vi går inn på et spisested hvor vi ikke har vært før», sier Daiane i Brasil, «ser jeg på bordene, dukene og bestikket for å se om alt er rent, og jeg merker meg også hvordan betjeningen ser ut. Hvis det er noe jeg ikke er fornøyd med, går vi et annet sted.» I noen land foretar helsemyndighetene rutinemessige inspeksjoner og graderer hvert spisested med hensyn til renslighet. Resultatene blir offentliggjort.

● Vær forsiktig hvis du tar med deg rester hjem.

Den amerikanske næringsmiddel- og legemiddelkontroll kommer med dette rådet: «Hvis du ikke rekker hjem før det har gått to timer etter at du har spist [kortere tid hvis det er over 32 °C ute], bør du ikke ta det som er til overs, med deg hjem.» Hvis du har lyst til å ta rester med deg hjem, så gå rett hjem etter at du har spist, og sett restene i kjøleskapet.

Du kan gjøre maten din tryggere hvis du tar de fire skrittene som vi har sett på i disse artiklene.

[Ramme/bilde på side 7]

LÆR OPP BARNA DINE: «Vi lærer barna våre at de ikke skal spise mat som det kanskje ikke er trygt å spise.» – Noemi, Filippinene

Sunn mat til alle snart!

DET er visse praktiske skritt du kan ta for at den maten du spiser, skal være tryggere. Men mange faktorer har du ikke herredømme over. Du har for eksempel ikke mulighet til selv å sjekke all mat før du kjøper eller tilbereder den. Det kan være at du må kjøpe mat som er bearbeidet eller er importert fra et land langt borte. Dessuten kan noe av den maten du kjøper, være infisert av farlige kjemikalier i luften, i vannet eller i jorden.

I en rapport om bekjempelse av matbårne sykdommer sier representanter for Verdens helseorganisasjon at noen av problemene i forbindelse med trygg mat «ikke kan løses av de enkelte lands regjeringer; de krever internasjonalt samarbeid». («Foodborne Disease Control: A Transnational Challenge») Matbårne sykdommer er virkelig et globalt problem!

Mange vil forståelig nok stille seg tvilende til om vi trygt kan si at alle snart vil kunne spise sunn mat. Men ’Jehova, hele jordens Herre’, lover at han skal løse de problemene menneskene har når det gjelder mat. (Josva 3:13) Noen mener kanskje at det at det finnes utrygg mat, viser at vi ikke kan stole på Gud. Men tenk over dette: Hvis en servitør er uforsiktig og gjør noe som fører til at maten blir bedervet, vil det da være riktig å legge skylden på kokken? Naturligvis ikke.

Det er på lignende måte menneskene – ikke Skaperen – som er ansvarlig for at den gode maten jorden produserer, blir ødelagt. Det at det finnes så mye utrygg mat, er et menneskeskapt problem. Gud har lovt at han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». – Åpenbaringen 11:18.

Faktum er at Gud allerede har vist at han vil at den maten vi spiser, skal være av god kvalitet. Det er han som har dannet jorden og skapt trær som ikke bare er «innbydende å se på», men også ’gode å spise av’. (1. Mosebok 2:9) Selv etter at menneskene ble rammet av sykdommer, gav Jehova Gud sitt folk konkrete retningslinjer for å beskytte både dem og den maten de skulle spise. – Se rammen «Fornuftige sunnhetsregler».

Hva slags mat vil Gud at vi skal ha? Bibelen sier: «Han lar grønt gress spire fram for dyrene, og planter til menneskenes tjeneste, for å la føde komme fram av jorden, og vin som får det dødelige menneskes hjerte til å fryde seg, for å la ansiktet skinne av olje, og brød som styrker det dødelige menneskes hjerte.» (Salme 104:14, 15) Bibelen sier også at «hvert dyr som beveger seg og lever, kan tjene til føde». – 1. Mosebok 9:3.

Når det gjelder framtiden, kommer Guds Ord med dette løftet: «Han skal visselig gi regn for ditt såkorn, som du tilsår jorden med, og brød som grøde fra jorden, og det skal bli fett og rikt på olje. Din buskap skal på den dagen beite på en vidstrakt beitemark.» (Jesaja 30:23) Ja, dagens dystre overskrifter vil snart bli erstattet av overskrifter som dette: «Sunn mat til alle!»

[Uthevet tekst på side 9]

Skaperen lover oss en strålende framtid med mye god mat

[Ramme på side 8]

«FORNUFTIGE SUNNHETSREGLER»

For omkring 3500 år siden fikk israelittene Moseloven. Denne loven beskyttet dem mot mange matbårne sykdommer. Tenk over disse forskriftene:

● Unngå urene kokekar og fat som har vært i berøring med et dødt dyr: «Ethvert kar som blir brukt til noe, skal legges i vann, og det skal være urent til om kvelden og deretter være rent.» – 3. Mosebok 11:31–34.

● Spis bare dyr som er avlivet på forskriftsmessig måte: «Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr.» – 5. Mosebok 14:21.

● Spis rester innen kort tid: «Neste dag kan det som er igjen av det, også spises. Men det som er igjen av slaktofferets kjøtt den tredje dagen, skal brennes opp med ild.» – 3. Mosebok 7:16–18.

Forfatteren dr.med. A. Rendle Short gav uttrykk for at han var overrasket over at Moseloven – sammenlignet med lovene i de landene som israelittene var omgitt av – hadde «så kloke og fornuftige sunnhetsregler i sine lovbøker».