Hvor trygt er det å spise den maten du spiser?

JEAN ble bestyrtet da hun bakerst i kjøleskapet fant et stykke kjøtt som hun hadde kjøpt med tanke på kveldsmåltidet sist lørdag. Da familien uventet hadde gått ut for å spise den kvelden, hadde hun glemt å legge kjøttet i fryseboksen. Nå hadde det gått fire dager.

Nølende tok hun ut pakken, fjernet papiret og ble raskt møtt av en lukt som bekreftet hennes mistanke. Likevel tenkte hun: ’Den litt ubehagelige lukten vil kanskje forsvinne når kjøttet blir skikkelig kokt.’ Mens hun overveide saken, husket hun imidlertid ordtaket som sier: «Er du i tvil, så la være.» Jean kasserte kjøttet og sparte derved familiens medlemmer for de mulige helsekomplikasjoner de kunne ha pådratt seg ved å spise farlig mat.

Det problem som farlig mat skaper, fører imidlertid til langt alvorligere situasjoner. Sykdommer som følge av bedervet mat er en viktig årsak til lidelser og død i utviklingslandene. Millioner er berørt av dette, også i velstående land. I Storbritannia blir det for eksempel hvert år rapportert over 10 000 tilfelle av matforgiftning, og det forekommer sannsynligvis i virkeligheten hundre ganger så mange tilfelle. Men hva er det som gjør mat farlig?

Hvorfor er den farlig?

Mat kan bli farlig når den er forurenset av skadelige bakterier. Dette kan skje når et glass med grønnsaker som en selv har hermetisert, ikke er helt lufttett, når salatblad ikke blir vasket, når tilberedt mat blir oppbevart for lenge i romtemperatur, eller når mat blir skjødesløst behandlet av dem som tilbereder den. Mat kan også bli farlig på grunn av reststoffer av plantevernmidler eller ved tilfeldig berøring med skadelige eller giftige stoffer.

Hver dag blir det eksportert og importert store mengder farlig mat. Bare i løpet av en periode på tre måneder avviste De forente stater matvarer til en verdi av over 65 millioner dollar (over 400 millioner kroner) fordi de var uegnet til å bli importert som menneskeføde. Mange land kan imidlertid ikke tillate seg en slik luksus som å avvise farlig mat. Den blir ofte solgt og fortært.

Bladet World Health melder: «Sykdommer som overføres via mat, er praktisk talt endemiske over hele verden, og ikke bare blant fattige familier.» Bladet sier også: «Sykdommer og den mangel på sunnhet som fører til redusert økonomisk produktivitet, og som skyldes bedervet mat, utgjør et av de mest omfattende helseproblemer i vår tids verden.»

Det er blitt anslått at det i De forente stater er så mange som 20 millioner mennesker som hvert år får helseproblemer fordi de har spist bedervet mat. Og i Europa er sykdommer som overføres via mat, ansett for å være den viktigste dødsårsaken nest etter luftveisinfeksjoner. «Industrilandene har sine egne ønsker og skikker som fremmer sykdommer som overføres via mat,» sier en vitenskapsmann. «Et av de mest åpenbare problemer er ønsket om å nyte store stykker kjøtt, som ofte er altfor lite stekt.»

Å spise ute

Ingen har vanligvis noen motforestillinger mot å spise på en restaurant eller kjøpe seg en matbit i et gatekjøkken. Hundretusenvis av måltider blir hver dag servert uten at kundene blir dårlige. Likevel er mennesker også i industriland blitt påført alvorlige sykdommer via mat fordi de har spist på restauranter.

På en restaurant i det nordvestlige Europa ble for eksempel over 150 mennesker matforgiftet etter å ha inntatt en julemiddag. Det ble senere oppdaget at stekte kalkuner var blitt skåret opp på de samme trefjølene som ble brukt da en tilberedte rå fugler som skulle stekes. En fant senere salmonellabakterier i sprekkene på trefjølene.

Under et sjudagers cruise fikk 20 prosent av passasjerene diaré. En fant at skipets bysse var overfylt og skitten og hadde altfor liten plass til at matvarer kunne oppbevares på en forsvarlig måte. Maten stod på serveringsbordene i lange tider uten noen form for avkjøling, og restene ble servert dagen etter.

Helsefarlig mat er et problem i industriland, men i utviklingsland kan slik mat få katastrofale følger.

En del av dagliglivet

Bladet World Health forteller at i mange områder i verden er den svært utbredte underernæring ikke bare en følge av matmangel, «men heller av at det blir spist bedervet, helsefarlig mat». Dette fører til gjentatte tilfelle av diaré og andre infeksjonssykdommer.

«I 1980 var det mellom 750 millioner og én milliard tilfelle av akutt diaré blant barn under fem år i utviklingslandene (bortsett fra Kina). Nesten fem millioner barn døde på grunn av diaré, med en hastighet på ti dødsfall hvert minutt hver dag hvert år,» meldte World Health. Men det er ikke bare barn som er i faresonen. I en rapport i 1984 angående «den rolle som ufarlig mat spiller for helsen og utviklingen», ble det fortalt at «diaré blant reisende er et omfattende fenomen som berører fra 20 til 50 prosent av alle reisende».

Mangel på kunnskap om hva som er riktig hygiene, er uten tvil årsaken til de fleste sykdommer som overføres via mat. Maten kan være ufarlig til å begynne med, men så kan den bli forurenset på grunn av den behandling den får av forbrukeren eller av en mellommann, for eksempel en kjøpmann eller en kokk.

Kulturpregede oppfatninger kan også føre til at mat blir forurenset. Folk i visse områder i Mexico tror for eksempel at hender som er blitt «varme» på grunn av sying, stryking, baking og så videre, ikke bør bli vasket med en gang. En tror at en altfor tidlig avkjøling med vann vil føre til revmatisme eller krampe. En kvinne med «varme» hender kan derfor etter å ha vært på toalettet straks gå i gang med å tilberede et måltid til familien uten først å vaske hendene. Følgen blir at skadelige bakterier spres.

På den annen side finnes det innen noen kulturer tradisjoner som, hvis de blir fulgt, kan bidra til å demme opp for utbredelsen av sykdommer som overføres via mat. I mange hjem i India, hvor matlagingen foregår på gulvet, tar en av seg skoene før en går inn i huset, særlig inn i kjøkkenet. Frukt blir også skrelt før den blir spist. Kjøtt blir spist i løpet av noen få timer etter at dyret er slaktet. Og måltidene blir servert på nyvaskede blad i stedet for på tallerkener.

Hvordan problemet kan løses

Hvor langt har menneskene kommet når det gjelder å nå det mål å skaffe tilstrekkelige mengder av mat som det er trygt å spise for alle mennesker? I en rapport som De forente nasjoner utarbeidet angående ufarlig mat, og som belyste dette problemet, ble det sagt: «I de siste 40 år har internasjonale organisasjoner utarbeidet et stort antall tekniske rapporter og satt i gang mange programmer for å ta seg av dette spørsmålet. Likevel fortsetter sykdommer som overføres gjennom mat, å tilta.»

Det som trengs for at en skal kunne hanskes med dette problemet, er at det blir sørget for opplysning til offentligheten i sin alminnelighet og til husmødre i særdeleshet. Da kan folk treffe forhåndsregler for å unngå forurenset mat og sørge for at både de selv og deres familie har gode spisevaner. Den neste artikkelen kommer med noen forslag hva dette angår.

[Bilde på side 17]

Mat kan være trygg å spise når det stedet hvor den blir tilberedt, blir holdt rent, som i dette hjemmet i India