Vi betrakter verden
Utbredt underernæring
Ifølge den seneste undersøkelsen fra Verdensbanken økte antallet av alvorlig underernærte mennesker i verden med 14 prosent mellom 1970 og 1980. Man kom til at omkring 340 millioner mennesker i 87 utviklingsland i Afrika, Latin-Amerika og Asia — Kina ikke medregnet på grunn av manglende opplysninger — er alvorlig underernært. De har et kosthold som går hardt ut over helsen, og som hemmer barna i veksten. Ytterligere 390 millioner mennesker mangler den maten de trenger for å kunne leve et normalt, aktivt liv. Verdensbanken sier at problemet ikke ligger i verdensomfattende matmangel, økende priser eller det at befolkningen øker raskere enn matvareproduksjonen. «Veksten i matvareproduksjonen verden over har vært større enn den kolossale befolkningsøkningen de siste 40 årene. Kornprisene på verdensmarkedet har til og med sunket.» Hvorfor nyter så disse landene og deres innbyggere ikke godt av denne overfloden? Fordi de er for fattige til å kunne kjøpe den maten de trenger, og «på grunn av den utbredte misforståelse at matmangel er årsaken til problemet,» sier Verdensbanken.
Endometriose og mosjon
Kraftig mosjon ser ut til å redusere risikoen for at kvinner skal pådra seg endometriose, en sykdom som kan føre til sterilitet og cystedannelse. I USA er cirka 10—15 prosent av alle kvinner som har menstruasjon, rammet av denne lidelsen, som forårsaker unormal vekst av livmorslimhinne, og som vanligvis er forbundet med smertefulle kramper før hver menstruasjon. Kraftig mosjon er «blitt anbefalt av mange leger,» sier dr. Cramer ved Harvard Medical School i The New York Times. «Man behøver ikke være toppidrettsutøver for å dra nytte av det; bare noen timer i uken kan ha en beskyttende virkning.»
Lengste regjeringstid
Keiser Hirohito av Japan, som nå er 85 år gammel, er verdens eldste regjerende monark og den som har sittet lengst ved makten. I år ble feiringen av fødselsdagen hans kombinert med en markering i offentlig regi av hans 60-årsjubileum som regent. «De verste minnene jeg har fra disse 60 årene, er det som skjedde under den annen verdenskrig,» sa keiseren, som før krigen ble betraktet som en gud. Et rekordstort antall mennesker, omkring 56 000, strømmet inn på keiserpalassets område for å gratulere keiseren. Sikkerhetstiltakene var strenge på grunn av den økende voldsbruken i Japan de siste årene.
Kartlegging ved hjelp av satellitt
Forskere lager nå nøyaktige, detaljerte kart over havbunnen ved hjelp av radarsignaler fra satellitter. Det er i virkeligheten havoverflatens nivå som blir målt. Havoverflaten er nemlig ikke helt jevn, selv om man ikke kan merke det når man er ute på havet. På grunn av tyngdekraften blir vannet trukket ned mot fordypninger, og det tårner seg opp over undersjøiske fjell. Høydeforskjellen kan være på 15 meter eller mer. «De nyeste beregningene,» sier U.S.News & World Report, «er så nøyaktige at forskjeller i havflatenivået på helt ned til ti centimeter kan spores til bestemte formasjoner på havbunnen.» Det ventes at framtidige satellitter skal kunne gi enda større nøyaktighet. «Ut fra havbunnens topografi kan geofysikerne studere hvordan de såkalte tektoniske platene i jordskorpen påvirker hverandre og forårsaker jordskjelv og andre underjordiske spenninger,» sier artikkelen.
En forskjell
«Det ser ut til at teknologien er blitt rammet av et knusende dobbeltslag i 1986,» sier The New York Times. «Det første slaget rammet romfarten i og med at en romferje eksploderte. To andre eksplosjoner gav også gjenlyd; først var det en av flyvåpenets Titan-raketter som gikk i luften, og deretter en Delta-rakett med en værsatellitt om bord. Det andre slaget rammet kjernekraften da en reaktor i Ukraina sviktet så katastrofalt.» Hvordan har folk reagert på disse hendelsene? Romferjeulykken ble akseptert som et utslag av risikoen ved det å leve i et moderne teknologisk samfunn. I lignende situasjoner tidligere er det blitt reist krav om omkonstruering og større sikkerhet, men man har ikke forsøkt å gjøre grunnleggende forandringer. «Selv om denne form for teknologi åpenbart har sine feil og mangler, er den blitt akseptert fordi det ser ut til at fordelene oppveier risikoen,» sier avisen. Men når det gjelder atomreaktorulykken i Ukraina, «ser det ut til at verdensopinionens reaksjon har vært helt annerledes. De sterke reaksjonene tyder på at dette er en form for teknologi som ikke så lett blir akseptert, men heller fremkaller tvil og frykt».
Penger på søppeldyngen
En bankkasserer i Saarlouis i Vest-Tyskland kunne ikke forklare hvor det var blitt av 20 000 mark (cirka 70 000 kroner) en fredag kveld. Om mandagen gjorde så en renovasjonsarbeider ved byens søppelfylling et funn som var pinlig for banken. Blant blikkbokser, papiravfall og eggeskall fant han flere pengesedler. Søppelplassen ble gjennomsøkt, og det ble funnet over 7000 mark. Hva var det som hadde skjedd? «Vi hadde det fryktelig travelt med å gjøre opp månedsregnskapet fredag 31. januar,» forklarte en talsmann for banken til avisen Kölner Stadt-Anzeiger. «Seddelbunkene må ved et uhell ha falt ut av pengekassen og ned i papirkurven» og så havnet på søppelfyllingen.
Uovertrufne bærere
Mange afrikanske kvinner bærer tunge bører på hodet, for eksempel vannbøtter, ved, sementsekker og kofferter. Under vitenskapelige målinger av forskjellige menneskers energiforbruk økte en afrikansk kvinne sitt oksygenforbruk med 50 prosent mens hun bar en bør som var på 70 prosent av kroppsvekten hennes. Rekrutter som bar tilsvarende bører i ryggsekker, fikk målt en økning på 100 prosent i oksygenforbruket. Ved mindre bører på opptil 20 prosent av kroppsvekten ble det ikke målt noen økning i energiforbruket hos de afrikanske kvinnene. Tidsskriftet Nature skriver: «Rekruttene klarte ikke engang å bære små bører uten å øke energiforbruket.» Forskerne mener at årsaken til dette fenomenet er tidlig opplæring hos afrikanerne, og at det har å gjøre med holdning og gange. Det å gå krever energi først og fremst fordi man beveger seg opp og ned. «Afrikanske kvinner bruker all sin energi til å bevege seg forover,» sier bladet Discover. «De fleste mennesker humper av gårde som vogner på eggformede hjul, men afrikanske kvinner beveger seg som vogner på runde hjul.»
Fremdeles utdødd
De kjempemessige flygeøglene Pterodactyloidea, som er blitt kalt de største flygende vesener som har eksistert, har lenge vært utdødd. Det ble funnet fossile rester av et eksemplar av dem i Texas i 1972, og det hadde et vingespenn på 11 meter, en vekt på cirka 68 kilo og en høyde i stående stilling på omkring 3,7 meter. Man hadde planer om å bygge en kopi av flygeøglen i full størrelse, men bestemte seg i stedet for å lage en arbeidsmodell i halv størrelse med et vingespenn på 5,5 meter. Modellen, som kostet over fem millioner kroner, fløy i kortere perioder tidligere i år. Vingeslagene ble styrt av datamaskiner, og modellen reagerte på luftstrømmer på egen hånd. De vellykkede fluktene ble filmet av Smithsonian Institution, som holder på å lage en film om naturlig og mekanisk flyging. Men modellen måtte hjelpes opp i luften ettersom det ikke var mulig å etterligne benas bevegelser, og fordi den ikke kunne ta av fra bakken på egen hånd på grunn av vekten. Man hadde både skuffelser og fremgang, men da modellen fløy for siste gang, under en offentlig fremvisning i nærheten av Washington, D.C., styrtet den plutselig i bakken og fikk ødelagt hodet. «Nå vet vi hvorfor pterosaurene er utdødd,» sa konstruktøren, Paul MacCready.
«Verdens tyngste»
«Østerrikeren Albert Pernitsch hevder at han er verdens tyngste mann,» sier Japan Air Lines Newsletter. «Pernitsch setter pris på mat og drikke i store mengder, og det sies at han har helt i seg 80 krus øl og over sju og en halv liter vin og satt til livs 14 høner på én gang.» Han veide nærmere seks kilo ved fødselen og 180 kilo da han var 15, og nå da han er 29 år, viser vekten 397 kilo når han veier seg. Flyselskapet fløy ham til Japan, hvor han skulle «vise fram korpusen sin ved en utstilling i Tokyo». Man måtte fjerne seks seter på første klasse i 747-maskinen og installere et spesielt sete og sikkerhetsbelte for å få plass til ham. Gulvet ble også forsterket, og et større toalett ble satt inn. Pernitsch ble brakt om bord i flyet i en polstret container.
Hvert sjette barn blir ikke døpt
Ifølge Aftenposten (aftennummeret) for 21. juli ble 18 prosent av de barn som ble født her i landet i 1985, ikke døpt. Dette fremgår av en oversikt Human-Etisk Forbund har utarbeidet på grunnlag av foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå og statistikken i Kirkenes Årbok for 1986. Disse tallene viser at det ble født 51 359 barn i 1985, mens bare 42 095 ble døpt. «Statistikken viser ellers at dåpstallet har sunket med ca. 1% av barnekullet hvert år siden 1978, mens dåpsprosenten i de foregående 40 år — fra 1938 til 1978 — sank med bare 5% for hele perioden,» heter det i Aftenposten.