Sladder kan være ødeleggende

EN SØVNIG engelsk småby ble sterkt oppskaket på grunn av en ung kvinnes selvmord. Enda mer rystende var konklusjonen av den rettslige undersøkelsen som fant sted etter dødsfallet: ’Hun ble drept av grunnløs sladder!’ Den unge kvinnens navn og rykte og til slutt også hennes liv ble tydeligvis ødelagt av den ondsinnete sladderen som verserte i denne byen. — Rumor and Gossip—The Social Psychology of Hearsay av Ralph L. Rosnow og Gary Alan Fine.

Det er sjelden følgene av sladder er så tragiske, men det er ikke tvil om at det ligger en forferdelig makt i sladder. Sladder kan av og til bety vanlig samtale om løst og fast og utveksling av nyttige opplysninger. Men sladder kan også bety nedsettende omtale som bygger på løst grunnlag, og som er egnet til å skade andres gode navn, og denne form for sladder kan føre til regjeringskriser, oppløsning av familier og ødelagte karrierer.

Sladder har ført til søvnløse netter, fortvilelse og magebesvær for mange mennesker. Du har sikkert også en eller annen gang hatt personlige bekymringer på grunn av sladder. Forfatteren William M. Jones hevder at i forretningslivet «må du regne med muligheten for at noen i løpet av din karriere vil forsøke å sverte og knekke deg».

Nesten overalt blir nedsettende sladder sett på som noe utilbørlig. Blant seminolene, en indianerstamme i Amerika, blir det å «snakke stygt om andre» satt i klasse med å lyve og stjele. I et vestafrikansk samfunn risikerte en som fór med sladder, å få leppene skåret av eller til og med å bli henrettet. Ja, opp gjennom tiden er det blitt truffet forskjellige forholdsregler for å hindre sladder.

Mellom det 15. og det 18. århundre var spesielle neddykningsstoler i vanlig bruk i England, Tyskland og senere i USA som et middel til å gjøre sladrebøtter skamfulle og få dem til å slutte å fare med skadelig sladder. En som ble funnet skyldig i sladder, ble anbrakt i en stol eller et bur og dukket i vann flere ganger.

Disse neddykningsstolene har for lengst gått samme vei som straffeblokker og halsjern, men også i vår tid har det pågått en kamp mot sladder. I USA ble det for eksempel i 1960-årene opprettet kontorer i USA med det formål å drive ryktekontroll og treffe mottiltak mot rykter som ble antatt å være skadelige for landets anliggender. Lignende etater har vært i virksomhet i Nord-Irland og i Storbritannia. Det er også blitt vedtatt lover mot sladder som blir spredt i den hensikt å påføre visse finansforetagender økonomisk skade.

Men sladderen har ikke latt seg stanse av slike tiltak. Den lever videre i beste velgående. Verken lover eller andre menneskelige forholdsregler har hittil klart å knuse sladderens ødeleggende makt. Det sladres overalt. Det finnes nabosladder, kontorsladder, butikksladder, vennesladder og familiesladder. Det sladres i alle kulturer, raser og sivilisasjoner og i alle samfunnslag. En ekspert har uttalt: «Det å sladre er nesten like alminnelig som å puste.» Han har også sagt: ’Det er dypt rotfestet i den menneskelige natur.’

Sladder kan ofte avsløre en ond side ved den menneskelige natur, en tendens til å fryde seg over å sverte andre, forvrenge sannheten og ødelegge andres liv. Men sladder behøver ikke nødvendigvis å være noe ondt. Det å snakke om løst og fast har sine gode sider. Og det å kunne trekke grensen mellom skadelig sladder og harmløs prat er nøkkelen til å unngå å skape problemer for andre — og for seg selv.

[Bilde på side 4]

Myndighetene i noen land forsøkte tidligere å kurere sladrebøtter ved hjelp av neddykningsstoler

[Rettigheter]

Historical Pictures Service

Sladder — hvorfor så tillokkende?

PÅ KINESISK heter det shén-tán, på finsk juoru, på italiensk pettegolézzo, på spansk chisme. Ja, sladder forekommer overalt. På noen språk har ordet for sladder utelukkende en negativ klang. På norsk kan sladder også bety «samtale om løst og fast, om likegyldige ting; prat».

Men sladder forbindes kanskje oftest med noe negativt, med nedsettende snakk som bygger på løst grunnlag, eller baktalelse. Derfor har ordet «sladder» gjerne følge med adjektivet «ondsinnet» eller «skadelig». Det kommer av at sladder ofte fører til skade eller problemer for andre. Noen ganger kan sladder utarte til ren bakvaskelse, som ifølge en definisjon vil si «særlig ondartet baktalelse», og som er ødeleggende for en annens gode navn. Et gammelt ordspråk sier: «Nordavinden kommer med regn, baktalelse fører til sinte ansikter.» — Ordspråkene 25: 23.

Når sladder kan være så skadelig, hvorfor har vi da ofte så vanskelig for å motstå sladder og så lett for å høre på sladder? Og hvor går grensen mellom harmløs prat og skadelig sladder?

Sladder i betydningen utveksling av opplysninger

Det finnes en grunnleggende årsak til sladder: Folk er interessert i andre mennesker. Vi har derfor en naturlig tilbøyelighet til å snakke om andre. Antropologen Max Gluckman har sagt: «Hver eneste dag, og en stor del av hver eneste dag, er de fleste av oss opptatt med å prate. Jeg antar at hvis vi holdt regning med hvordan vi brukte den tiden av døgnet da vi er våkne, så ville ’prating’ komme nest etter ’arbeid’ for noens vedkommende.»

Det å snakke om løst og fast — med måte og ut fra en vennlig holdning — kan være en nyttig utveksling av opplysninger om det som foregår omkring oss. Det kan dreie seg om hvem som har giftet seg, hvem som skal ha barn, og hvem som nylig har dødd, eller det kan være humoristiske bemerkninger uten ondskapsfulle baktanker.

Men det hender altfor ofte at praten overskrider grensene for det som er tilbørlig og passende. Fakta blir utbrodert, overdrevet eller fordreid. Man spøker med andres nederlag. Folks privatliv blir utlevert. Betroelser blir brakt videre. Andres gode navn blir skadet eller ødelagt. Rosverdige forhold blir glemt til fordel for jamring, misnøye og dømmesyke. At det ikke var meningen å skade noen, er til liten trøst for den det går ut over. Skadelig sladder kan sammenlignes med en sølekake som blir kastet på en ren mur. Den blir kanskje ikke sittende, men den etterlater alltid en flekk.

Ønsket om å bli akseptert

En annen grunn til at vi lett kan bli innviklet i sladder, er vårt naturlige ønske om å bli likt og akseptert av andre. Psykologene John Sabini og Maury Silver skriver at «du har plikt til å snakke, og sladder er en behagelig og lettvint og alminnelig akseptert måte å oppfylle denne forpliktelsen på». (Moralities of Everyday Life) Sladder er derfor i en viss grad nyttig til å holde en samtale i gang og hjelper folk til å innpasse seg i et selskap.

Problemet er at mange har en tendens til å bli mer opprømt av negative enn av positive opplysninger. Noen nyter tydeligvis å bli rystet av sensasjoner og skandaler. Sladder er derfor noe som virkelig vekker oppmerksomhet — jo mer oppsiktsvekkende og skandaløs en nyhet er, desto bedre synes mange det er. Det er sjelden at noen bryr seg om å kontrollere sjokkerende påstander.

Sladder i mediene

Denne typen sladder appellerer også til en annen menneskelig svakhet — overdreven nysgjerrighet. Vi liker hemmeligheter. Vi liker å sitte inne med konfidensielle opplysninger. Så tidlig som i 1730, da Benjamin Franklin begynte å skrive en fast sladrespalte i avisen Pennsylvania Gazette, viste det seg at folk var villig til å betale for sladder.

Mediesladderen lever og blomstrer fremdeles. Aviskioskene i mange land er fulle av blad og tabloidaviser med store oppslag om kongelige personer, racerkjørere og andre internasjonalt kjente personer. I en avisartikkel ble sladder betegnet som «big business».

Men fører det til noe godt å være overdrevent nysgjerrig etter å få vite hva som foregår i andre folks private hjem, i deres soverom og i deres tanker? Kan det være sunt å lese om og se bilder av noe som tjener til å vekke begjær? Det er tydelig at mediesladderen stimulerer nysgjerrigheten langt utover rimelighetens grenser.

«Jeg har hørt det gjennom jungeltelegrafen»

Skadelig sladder er ofte basert på grunnløse og falske rykter som blir spredt gjennom «jungeltelegrafen». «Jeg har hørt det gjennom jungeltelegrafen,» sier folk gjerne som en unnskyldning for å bringe løse rykter videre.

Men falske rykter har mange ganger ført til panikk, død og ødeleggelse. På grunn av falske rykter er også næringslivet blitt påført store tap som ikke lar seg beregne. En restaurantkjede som serverte hurtigmat, brukte over et år på å tilbakevise falske rykter om at det var mark i deres hamburgere. En såpefabrikk brukte flere år — og millioner av dollar — på å forsøke å kvele et rykte om at fabrikkens varemerke var et symbol på Satan, og at bedriften selv på en eller annen måte var involvert i demontilbedelse.

Falske rykter fører tross alt til størst fortvilelse og skade når de går ut over enkeltpersoner. Men fordi sensasjonelle historier virker så fascinerende, har folk lett for å bringe dem videre uten å ta særlig hensyn til konsekvensene eller til om de er sanne.

Ondsinnet sladder — bakvaskelse

Misunnelse og hat er ofte roten til den mest ødeleggende formen for sladder — ondsinnet sladder eller bakvaskelse. Det greske ordet for «bakvasker» er di·aʹbo·los, det samme ordet som blir oversatt i Bibelen med Djevelen. (Åpenbaringen 12: 9) Denne betegnelsen passer godt, for Satan er den store bakvasker av Gud. Noen ligner Satan ved at de prater om andre i en ond hensikt. Motivet kan av og til være at de søker hevn på grunn av sårede følelser eller sjalusi. I alle fall forsøker de å fremme sine egne interesser ved å ødelegge andres gode navn.

Selv om ondsinnet sladder eller bakvaskelse avgjort er den mest forkastelige form for sladder, er det umoralsk og uansvarlig å være delaktig i en hvilken som helst form for skadelig og nedbrytende sladder. Hvordan kan vi hindre at harmløs prat utarter til skadelig bakvaskelse?

[Bilde på side 5]

Vennskapelig prat kan være en nyttig utveksling av opplysninger og bidra til å holde en samtale i gang

[Bilde på side 6]

Skadelig sladder kan sammenlignes med en sølekake som blir kastet på en ren mur. Den blir kanskje ikke sittende, men den etterlater alltid en flekk

[Bilde på side 7]

Noen mennesker sladrer for å være midtpunktet for andres oppmerksomhet

Sladder — hvordan du kan unngå å skape problemer for deg selv og andre

SÅ LENGE det finnes mennesker, vil det finnes sladder. Sannsynligvis vil ikke engang den fullkomne, nye verden som det er profetert om i Bibelen, være fri for sladder.a (2. Peter 3: 13) Uformelle samtaler om venner og kjente hører med til vår måte å kommunisere på og bidrar til å bevare et godt forhold mellom oss.

Men det finnes aldri noen unnskyldning for ondsinnet sladder eller baktalelse. Den slags prat er skadelig og kan ødelegge folks liv, deres forhold til andre og deres gode navn og rykte. Hva kan du så gjøre for at du ikke skal overskride grensen for det tilbørlige og henfalle til skadelig sladder? Hvordan kan du beskytte deg mot skadelig sladder? Noen av de beste rådene som er gitt på dette området, finnes i Bibelen. La oss se på noen av dem.

Hold tann for tunge: Det hevdes at «konversasjon er mosjon for hjernen, men sladder er bare mosjon for tungen». De fleste skadelige uttalelser er ikke et utslag av ondskap, men av at folk ikke tenker før de taler. Noen skvaldrer om andres saker. De krydrer sine uttalelser og overdriver og forvrenger opplysningene uten å tenke noe særlig på konsekvensene. De kritiserer sine venner, sin ektefelle og sine barn og blottstiller deres feil uten engang å oppfatte hvilken skade de volder.

Bibelen sier derfor: «Den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme.» (Ordspråkene 10: 19) Med andre ord: Tenk før du taler. Tenk før du sier noe om en annen. Spør deg selv: ’Ville jeg sagt det samme hvis vedkommende var til stede? Hvordan ville jeg like at noe slikt ble sagt om meg?’ (Matteus 7: 12) I Salme 39: 2 står det: «Jeg vil ta meg i vare så jeg ikke synder med tungen; jeg vil holde min munn i tømme.»

Det kan riktignok forekomme omstendigheter da det vil være nesten umulig å tie. Du kan for eksempel ha en sterk mistanke om at du eller din familie blir utsatt for en stor urett. Du har kanskje ikke noe bevis, men du føler behov for å foreta deg noe med saken. Ville det da være bakvaskelse å snakke om det med en venn du har tillit til, eller med en som har myndighet til å gjøre noe med saken? Gjør du deg skyldig i ondsinnet sladder hvis du søker råd hos noen? Avgjort ikke. Bibelen anerkjenner det å rådføre seg med andre gjennom fortrolige samtaler. Det er naturligvis viktig å vise god dømmekraft og likevekt i slike ømtålige situasjoner. — Ordspråkene 15: 22, NW.

Hør ikke på skadelig sladder: De som stadig farer med sladder, er bare delvis årsaken til problemene. De som nyter å låne øre til dem, bærer sin del av ansvaret. Bare det at du hører på dem, kan virke som en stilltiende anerkjennelse og bidra til at skadelig sladder blir spredt. Ordspråkene 17: 4 sier: «Ugjerningsmannen lytter til onde tunger, løgneren hører på snakk som skader.»

Når praten om andre går over streken, vil det kanskje være best at du tar mot til deg og sier: ’La oss snakke om noe annet.’ Og hvis din nåværende omgangskrets viser seg å ha en uhelbredelig trang til å spre skadelig sladder, vil det kanskje være nødvendig at du overveier å finne nye omgangsfeller. Bibelen sier: «Den som baktaler, røper hemmeligheter; gi deg aldri i snakk med en løsmunnet kar [med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noe å gjøre, EN]!» (Ordspråkene 20: 19) Det vil sikkert bare være et tidsspørsmål når du blir gruppens samtaleemne.

Overreager ikke på sladder: De fleste liker sladder så lenge sladderen ikke dreier seg om dem selv. Men sett nå at det går stygge og usanne rykter om deg. Noen ganger er det mulig å oppspore hvor ryktene skriver seg fra, og få saken ut av verden på en stille og rolig måte. Men hvis du ikke kan det, hva så?

Du oppnår ikke noe ved å bli sint. Bibelen sier faktisk: «Den som er bråsint, gjør dumme ting.» (Ordspråkene 14: 17) Salomo gir dette rådet: «Bry deg heller ikke om alt det som folk sier, . . . Du vet jo med deg selv at også du mang en gang har forbannet andre.» (Forkynneren 7: 21, 22) Det er et faktum at folk sladrer, og det har sikkert forekommet at du også har deltatt i samtaler om likegyldige ting. Er saken verd at du blir oppbrakt over den? Er det sannsynlig at det hele vil gå i glemmeboken etter en tid? Det er ’en tid til å le’, og det at du legger for dagen humoristisk sans og ler av det hele, er kanskje den beste måten å kvele ryktene på. — Forkynneren 3: 4.

Gyt ikke olje på ilden: Hvis ryktene viser seg å være seiglivede, så spør deg selv: ’Kan det tenkes at jeg gir andre grunn til å sladre? Oppfører jeg meg på en tvilsom måte, så andre kan få inntrykk av at jeg gjør noe galt?’ Tenk over følgende situasjoner:

◻ Kollegene til en kvinne sier bak hennes rygg at hun er lat og upålitelig — selv om hun utfører sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Hva kommer hennes dårlige rykte av? For det første har hun en bekymringsløs og avslappet holdning som lett kan mistolkes som latskap. Hun kler seg og steller håret sitt på en måte som virker altfor uformell i det forretningsmessige miljøet hvor hun arbeider. Dessuten viser hun dårlig skjønn når hun har private telefonsamtaler — hun snakker så høyt at hun tiltrekker seg oppmerksomhet fra hele kontorstaben. Og så oppstår det sladder!

◻ Det snakkes om en kjøpmann i et lite lokalsamfunn. Ryktene vil ha det til at han har vært utro mot sin kone. Mannen benekter bestemt at det er noe i de falske beskyldningene. Hva ligger til grunn for ryktene? Den utbredte oppfatningen at han er altfor familiær overfor kvinnelige kunder.

◻ En ung pike blir beskyldt for å være lett på tråden. Noen påstår at hun har et forhold til flere gutter, og at hun bruker kokain. Ikke noe av det er sant. Men det er en kjent sak at hun omgås folk som tilhører narkotikamiljøet. Hun følger ytterliggående klesmoter og hårmoter og bruker kosmetikk på en oppsiktsvekkende måte.

Hvis du er offer for ondsinnet sladder, kan det derfor være nyttig å tenke over om din atferd, din måte å behandle andre mennesker på eller ditt ytre på noen måte kan virke som olje på ilden. Kanskje ryktene vil dø ut hvis du foretar visse justeringer av din livsstil. «Er det slutt på veden, slokner ilden,» sier Bibelen. (Ordspråkene 26: 20) Og hvis din atferd ligger på grensen til det utilbørlige, er det faktisk også en reell fare for at du kan komme til å gjøre noe galt — slik at det som før var rykter, blir til virkelighet. — Jevnfør Galaterne 6: 7, 8; 1. Korinter 10: 12.

Ha som mål å ’passe dine egne saker’

Folk kommer alltid til å sladre. Men vi må være oppmerksom på den mulige destruktive virkningen av sladder. Du kan spare deg selv og andre for mye fortvilelse og mange sorger hvis du ganske enkelt lever etter disse kloke ordene: «Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! . . . Så skal fredens Gud være med dere.» — Filipperne 4: 8, 9.

Ja, Gud selv er interessert i hvordan vi omtaler andre. Jesus Kristus kom med denne advarselen: «Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.» — Matteus 12: 36, 37; jevnfør Salme 52: 4—7.

Vil du gjerne stå på god fot med andre og ha fred i sinnet og framfor alt ha et godt forhold til Gud? Følg da den inspirerte veiledningen i Guds Ord: ’Sett dere som mål å leve stille og passe deres egne saker.’ (1. Tessaloniker 4: 11, NW) Vis interesse for andre, men på en vennlig og verdig måte. Da kan du styre klar av ondskapsfull og skadelig sladder.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Trekk deg fra skadelig snakk

[Bilde på side 10]

Gir du folk noe å sladre om ved å opptre uforstandig?