Helsen er blitt bedre globalt sett — men ikke for alle

TENDENSEN i verden sett under ett går i retning av et sunnere og lengre liv, sier Verdens helseorganisasjon (WHO) i sin årsrapport for 1998 (The World Health Report 1998). Rapporten nevner noen eksempler.

Flere enn noen gang har tilgang til hygieniske toaletter, rent drikkevann og grunnleggende helsetjenester. Dessuten blir de fleste barn i verden nå vaksinert mot de seks vanligste barnesykdommene.a Dette har ført til færre dødsfall blant barn. I 1955 døde 21 millioner barn under fem år, men i 1997 hadde tallet sunket til omkring 10 millioner. Og i en rekke industriland har det i de siste tiårene vært en drastisk nedgang i tallet på dødsfall som skyldes hjertesykdom.

Rapporten viser imidlertid også at det langtfra er alle som har fått bedre helse. Hiv/aids er fortsatt en dødelig trussel. Aids, som var ukjent fram til 1981, har krevd anslagsvis 11,7 millioner menneskeliv siden epidemien begynte. Og det er ingen bedring i sikte. I 1996 ble 400 000 barn under 15 år smittet av hiv. I 1997 var det nesten 600 000 barn i samme aldersgruppe som ble smittet.

Fattigdommen fremdeles et hinder

Spesielt de mange hundre millioner menneskene som lever i fattigdom, har erfart liten forbedring i sin helsesituasjon. De fleste av dem bor i fattige land hvor sykdom er en tung belastning, hvor framtidsutsiktene ikke er særlig lyse, og hvor livet er kort. Dr. Hiroshi Nakajima, tidligere generaldirektør i WHO, sier: «Kløften mellom de rikes og de fattiges helsestatus er minst like stor som for et halvt århundre siden.» Dessverre blir denne kløften bare enda større, sier en WHO-ekspert, for «utviklingslandene blir rammet fra to hold. De hanskes ikke bare med de moderne kroniske sykdommene som dukker opp, men også med de tropesykdommene som man fremdeles ikke har fått bukt med».

Likevel er det mulig å bedre situasjonen. Millioner lider en for tidlig død, men mange av disse dødsfallene kunne faktisk ha vært unngått ved hjelp av metoder som allerede er tilgjengelige. Hvert år er det for eksempel «minst to millioner barn som dør av sykdommer som det finnes vaksine mot,» sier dr. Nakajima. Han tar til orde for at kløften mellom de rikes og de fattiges helsesituasjon må bli mindre, og sier at «det er på tide å innse at helse er et globalt spørsmål». Verden trenger sårt «internasjonale partnerskap for helse, basert på sosial rettferdighet, likhet og solidaritet».

Om det skulle gå lang tid før disse partnerskapene kommer i stand, kan hver nasjon allerede nå gjøre mye for at befolkningen skal få bedre helse, sier WHO-rapporten. Hvordan? Ved å gi helseopplysning med tanke på at innbyggerne skal få «god helseatferd og en sunn livsstil» som forebygger sykdom eller reduserer omfanget av det. Vedtektene for WHO uttrykker det på denne måten: «Folkeopplysning og aktivt samarbeid fra folks side er av største viktighet for at helsen skal bli bedre.»

[Fotnote]