SMÅ OG STORE «JEHUER»

Den gangen var biler svært dyre, og veiene var dårlige. Kazumi Minoura og andre unge kolportører brukte derfor husvogner uten motor. De gav dem kallenavnet «Jehu» etter den energiske vognføreren som ble en av Israels konger. (2. Kong 10:13–16) Det var tre Stor-Jehuer, som var 2,2 meter lange, 1,9 meter brede og 1,9 meter høye, og som kunne huse opptil seks pionerer hver. I tillegg ble det på avdelingskontoret i Japan bygd elleve sykkeldrevne Baby-Jehuer, med plass til to. Kiichi Iwasaki, som var med på å lage husvognene, fortalte senere: «Hver Jehu hadde et telt og også et bilbatteri som gav strøm til belysning.» Kolportører lot sannhetens lys skinne rundt omkring i hele Japan, der de skjøv og trakk Jehuer opp og ned fjellsider og gjennom daler, fra Hokkaido i nord til Kyushu i sør.

Kolportøren Ikumatsu Ota sa: «Når vi kom til en by, satte vi Jehuen ved en elvebredd eller på et jorde. Først oppsøkte vi fremtredende menn i byen, for eksempel borgermesteren, og så gikk vi fra hus til hus for å tilby litteraturen vår. Da vi var ferdig med distriktet, drog vi videre til neste by.»