Skaperverkets usynlige «klokker»

«JEG kan ikke fordra å være bundet av klokken!» Føler du det slik av og til? Hvis du gjør det, har du kanskje tenkt på hvor deilig det måtte være å kunne glemme alt som heter klokker, og aldri mer bli plaget av deres uopphørlige tikking og ringing.

Men uansett hvor du drar hen, er det visse klokker som det ikke går an å slippe unna. De begynte å tikke da du bare var et lite foster i mors liv, og de stopper ikke før du trekker ditt siste åndedrag.

Forskerne kaller disse fenomenene biologiske klokker eller cirkadiske rytmer. (Cirkadisk betyr «omtrent en dag».) Hvis vi ikke følger disse klokkene, får vi ofte vanskeligheter.

De biologiske klokkene

Skaperen utstyrte oss i sin visdom med klokker som regulerer forskjellige fysiske prosesser. Blir du trett når det lir utpå kvelden? En grunn til det er at kroppstemperaturen stiger og synker i samsvar med en bestemt rytme. Om kvelden begynner temperaturen å synke. Men når morgenen nærmer seg, stiger den igjen, og snart er du våken og klar til å ta fatt på en ny dag. Blir du sulten når det nærmer seg spisetid? Det gjør du nok, for pulsen, blodtrykket og blodsukkeret reguleres også etter visse biologiske rytmer.a

Legevitenskapen har oppdaget at usynlige klokker faktisk styrer over 100 forskjellige sykluser i kroppen. Og det er interessant at mange av disse klokkene er synkronisert med et annet avansert tidssystem, nemlig jordens rotasjon. Det at jorden snurrer rundt sin egen akse, gjør at alt som finnes på den, er underlagt regelmessige forandringer i temperatur og lysforhold. En forfatter skriver derfor: «Det er ikke overraskende . . . å oppdage at de fleste organismers atferd og stoffskifte følger en 24-timers syklus.»

Forskere har forsøkt å lure disse indre klokkene ved å plassere forskjellige levende organismer i laboratorier hvor temperaturen, lys- og lydforholdene og tilgangen på mat er konstant. Likevel fortsetter prosessen med en 24-timers rytme uten unntak. Dette viser at de cirkadiske klokkene er inni organismen, selv om ytre forhold til en viss grad kan påvirke eller forstyrre dem.

Når klokkene blir forstyrret

Akkurat nå er klokkene i kroppen din høyst sannsynlig innstilt etter den tidssonen du bor i. Men når det for eksempel er ettermiddag på vestkysten av USA, er det natt i Europa. Så hvis du flyr med jetfly mellom disse to områdene, blir du kanskje døgnvill og får hodepine, blir slapp og får vanskeligheter med å sove.

Hva er det som har skjedd? Jo, din biologiske klokke er blitt forstyrret. Den forsøker fortvilt å holde seg til den rytmen du er vant til hjemmefra. (Skiftarbeidere får ofte de samme ubehagelige symptomene.) Det kan gå ut over både forretningsplaner, konferanser og ferieopphold når en lider av hodepine, søvnløshet, irritabilitet, fordøyelsesbesvær og tretthet som følge av en slik forskyvning av døgnrytmen.

Slike problemer oppstod derimot ikke den gang da transporten gikk langsommere. Da hadde kroppens klokker tid til å tilpasse seg en ny tidssone enda før den reisende var kommet fram. Men nå i jetalderen kan man krysse fire—fem tidssoner på bare noen timer. Dette kan bringe fullstendig uorden i både spisetider og søvnperioder. Dette er, som du sikkert kan tenke deg, spesielt besværlig for besetning om bord på rutefly. En tidligere flyger i et internasjonalt flyselskap sa til Våkn opp!:

«Det var ikke noe problem å krysse mange tidssoner når oppholdet på bakken bare var på 12 timer, for da kom jeg hjem igjen i løpet av den samme 24-timersperioden. Men når jeg fløy mellom Vancouver [i Canada] og Amsterdam eller Roma med et opphold på fem dager, begynte problemene. Hele systemet mitt kom i ulage. Jeg prøvde å bøte på det ved å gå og gå til jeg ble så utmattet at jeg måtte sove. Etter fem dager hadde jeg akkurat klart å vende meg til europeisk tid, og da var det tilbake til Vancouver igjen for å gjøre akkurat det samme der. Beroligende midler var ikke løsningen. Det var virkelig hardt.»

Det viser seg at de som reiser fra vest mot øst, har de største tilpasningsvanskene. De som reiser fra øst mot vest, har det ikke så ille, for da blir dagen bare lengre, slik at det blir lettere for kroppen å tilpasse seg. En flyger som fløy mellom Vancouver og Tokyo, reduserte problemet ved alltid å følge Tokyo-tid uansett hvilken av byene han var i. Derimot blir de cirkadiske rytmene vanligvis ikke berørt når man flyr mellom nord og sør, for da krysser man høyst én eller to tidssoner.