Måltidene kunne inntas liggende eller sittende. (1Mo 18: 4; 27: 19; Dom 19: 6; Lu 9: 14) På et relieff fra assyrerkongen Assurbanipals palass ses kongen liggende på en benk og hans dronning sittende på en høy stol under et festmåltid. Perserne lå åpenbart også til bords på løybenker. (Est 7: 8) På Esekiels tid brukte iallfall noen israelitter bord og løybenker. – Ese 23: 41.

Ved store festmåltider på Jesu tid var det vanlig at man hadde satt benker eller divaner ved tre av bordets sider. Den fjerde siden var fri, slik at de som serverte maten, kunne komme fram til bordet. Vanligvis lå det tre personer på hver benk, men det var plass til fire–fem. Deltakerne i måltidet lå gjerne på venstre side, sannsynligvis med en pute under venstre albue, og med hodet mot bordet. Maten tok en normalt med høyre hånd. Den fornemste plassen på en benk var den hvor en ikke hadde noen liggende bak seg. Å ha plassen ’foran noens bryst’ under et måltid betydde at en lå foran vedkommende, og også at en hadde hans gunst. (Joh 13: 23) Den som hadde en person liggende ’foran sitt bryst’, kunne lett føre en fortrolig samtale med ham.

Siden det som regel lå tre personer på hver benk, kunne en ha enten den fremste, den mellomste eller den «nederste» plassen. Når flere benker var i bruk, var det den personen som lå på den «nederste» plassen på den benken som var lengst unna verten, som hadde den «nederste» plassen under måltidet. – Jf. Mt 23: 6; Lu 14: 7–11.