Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • En kveld i et japansk hjem
    Våkn opp! – 1991 | 22. april
    • «Er det dessert først?»

      Uttalelsen ovenfor er en typisk reaksjon hos de fleste utlendinger når de ser at det er satt fram te og søtsaker før middagen. Noen av søtsakene er brune og geléaktige og ser ut som nougat. De er laget av sukrede bønner og kalles yōkan. De smaker nydelig til o-cha (grønn te).

      Men før du spiser yōkan og drikker te, kan du friske deg opp med den kalde, fuktige kluten som vertinnen tilbyr deg. Den kalles o-shibori, som bokstavelig betyr «presset ut». Om vinteren får gjestene dampende varme håndklær.

  • En kveld i et japansk hjem
    Våkn opp! – 1991 | 22. april
    • Middagen er ferdig

      Vertinnen har nettopp kunngjort at middagen snart er ferdig, men hun lurer på om du har lyst til å ta et bad først. Det er ikke det at hun mener at du trenger til et bad, men japanerne synes at et varmt bad før middagen er svært oppfriskende. Vanligvis blir gjesten tilbudt å bade først. Har du ikke lyst til å ta et bad før middagen? Det er helt i orden, men ta i det minste en kikk på husets o-furo eller badekar.

      Selv om det fremdeles finnes offentlige badeanstalter, har de fleste japanske hjem nå sitt eget o-furo. Det er et dypt kar som er laget av tre, kakler eller plast, med vann som varmes opp til cirka 40 grader celsius av en vedovn eller et propanapparat.

      Den japanske måten å bade på skiller seg ut fra det som er vanlig i vestlige land. En japaner vasker seg med såpe som han skyller av seg, før han går oppi karet og senker seg ned i det varme vannet. På denne måten kan hele familien bruke det samme badevannet. Det blir bare varmet opp litt mellom hver gang det brukes. Karet er så dypt at det varme vannet når helt opp til halsen når noen setter seg ned i det. Et slikt bad virker veldig avslappende og er noe en absolutt bør ta før en går til sengs en kald vinterkveld.

      Et festmåltid

      Verten roper på oss og sier at det er tid for å innta måltidet, eller kanskje jeg skulle kalle det festmåltidet. Se på all den maten som står på bordet! Den er virkelig fargerik, og så delikat den er anrettet! Et måltid i Japan er som et kunstverk, hvor det som appellerer til øyet, er nesten like viktig som duft og smak. På et svartlakkert brett ligger det en rekke fargerike godbiter. Det er sushi, en av japanernes yndlingsretter. Den består av omhyggelig formede risklumper tilsatt litt sukker og eddik og med et rødt eller hvitt stykke rå tunfisk eller andre av havets delikatesser på toppen.

      En annen rett som er tilberedt, er stekt tai (en rød fisk). Fiskens hode og hale er intakt, og den er kunstferdig anrettet i halvmåneform. Suppen som serveres, er en rykende varm kjøttsuppe, med tang som basis og med tofu (ostelignende masse av soyabønner) skåret i terninger. I tillegg er det selvfølgelig rikelig med ris til alle. En frisk grønn salat står også på bordet, og frukt som er tilberedt på japansk vis, gjør menyen komplett. For et traktement!

      Høflig konversasjon

      Etter måltidet er det tid for grønn te, som drikkes mens vi konverserer. Men hva skal du snakke om? Jo, japanerne er meget interessert i deg og landet ditt. De vil også gjerne vite hva du synes om dem og deres land, om måltidet og om japansk mat generelt. De blir henrykt hvis du viser interesse for japanske forhold og lærer deg noen ord på deres språk.

      Nå kan det hende at vertinnen sier: «O-kuchi ni awanakute gomen nasai», som betyr: «Jeg er lei for at du ikke likte maten.» Hun vil bare at du på nytt skal forsikre henne om at du virkelig likte maten. Si derfor til henne: «Oishikatta desu!» (Det smakte nydelig!) En annen av gjestene vil kanskje tilføye komplimenten «Gochiso samadeshita», som bokstavelig betyr: «Takk for at du løp fort [mellom kjøkkenet og spisestuen] for å servere oss.»

      Du vil oppdage at folk fra vestlige land ofte synes at japanerne uttrykker seg noe svevende når de snakker om seg selv. Det kan også virke som om de er uvillige til å gå i detaljer om bestemte emner. Hvis du for eksempel spør hustruen om hvordan hun møtte sin mann, svarer hun kanskje bare med et forlegent knis. Eller det kan være at du beundrer en vakker vase og spør hvor mye den kostet. Svaret vil sannsynligvis være: «Chotto takakatta desu.» (Den var litt dyr.) Uklart? Kanskje det, men slik er høflig japansk konversasjon. Vi må derfor lære oss å ikke være altfor frittalende eller spørrelystne når vi snakker med japanere.

Norske publikasjoner (1950-2025)
Logg ut
Logg inn
  • Norsk
  • Del
  • Innstillinger
  • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
  • Vilkår for bruk
  • Personvern
  • Personverninnstillinger
  • JW.ORG
  • Logg inn
Del