Avisenes påvirkningskraft

Da den første verdenskrig gjorde slutt på monarkiet i Tyskland, kom en sosialdemokratisk regjering til makten i Berlin. Senere prøvde kommunistene å felle den nye regjeringen. Både kommunistene og regjeringen mente at hvis de kunne kontrollere pressen, kunne de kontrollere ikke bare den offentlige mening, men også folket. Derfor kastet de seg ut i en intens kamp om å få herredømmet over pressen.

I LØPET av de senere århundrene har avisene formet kulturen, hatt innflytelse på politikken, spilt en viktig rolle i forretningslivet og virket inn på millioner av menneskers hverdag. Hvilken rolle spiller avisene i ditt liv?

Det ser ut til at Europas første trykte avis begynte å komme ut i Tyskland i 1605. Enkelte steder i dag leser omkring tre av fire personer over 14 år en avis daglig. Noen utviklingsland produserer færre enn 20 eksemplarer av dagsaviser pr. 1000 innbyggere, mens Norge produserer flere enn 600. Verden over finnes det omkring 38 000 aviser som konkurrerer om lesernes oppmerksomhet.

Overalt sørger avisene for at offentligheten får kjennskap til viktige saker. Men de gjør mer enn det. De gir informasjon som utgjør grunnlaget for de meninger mange lesere danner seg. Dieter Offenhäusser i den tyske UNESCO-kommisjon sier at «vår daglige avislesning» virker inn på «våre holdninger, vår oppførsel, ja våre grunnleggende verdinormer».

Historikere sier at aviser har hisset til, støttet og rettferdiggjort krig. Som eksempler henviser de til den fransk-tyske krig i 1870/71, den spansk-amerikanske krig i 1898 og Vietnam-krigen i 1955—75. Mange forretningsfolk, forskere, underholdningsartister og politikere har fått problemer fordi de har vært innblandet i en skandale som er blitt omtalt i aviser. I den velkjente Watergate-skandalen i midten av 1970-årene gav undersøkende journalistikk støtet til en rekke hendelser som tvang den amerikanske presidenten Richard M. Nixon til å trekke seg fra sitt embete. Ja, pressen kan ha stor makt, på godt og ondt.

Men hvordan fikk avisene slik påvirkningskraft? Hvor pålitelig er det som står i avisene? Hvilke forholdsregler kan hjelpe oss til å dra nytte av dem?

[Bilde på side 3]

Aviskrigen i Berlin etter den første verdenskrig

Nyhetshungeren tilfredsstilles

«ALLE atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, brukte . . . ikke sin fritid til noe annet enn å fortelle om noe eller å høre på noe nytt,» fortalte historieskriveren Lukas for nesten 2000 år siden. (Apostlenes gjerninger 17: 21) Hundre år tidligere hadde de romerske styresmaktene lansert en slags veggavis, Acta Diurna, daglige kunngjøringer som ble slått opp på offentlige plasser, for å tilfredsstille befolkningens nyhetshunger.

På 600-tallet utgav kineserne verdens første trykte avis, som ble kalt Dibao (Pao). I Europa, som på den tiden fremdeles hadde mange analfabeter, spredte omvandrende historiefortellere nyheter om kriger, ulykker, forbrytelser og andre hendelser. Senere ble håndskrevne nyhetsblad med illustrasjoner i tresnitt solgt på torg og markeder.

Med tiden begynte enkelte handelshus å utvide sine forretningsbrev ved å fortelle om viktige nyheter. Dette stoffet ble etter hvert skrevet på et særskilt ark som ble kalt nova (nyheter), og som kunne settes i sirkulasjon.

Avisens fødsel

I begynnelsen av 1600-tallet begynte det å komme ut to aviser på regelmessig basis i Tyskland. Relation (Beretning), som kom ut i Strasbourg, ble trykt første gang i 1605, og Avisa Relation oder Zeitung (Underretning), som ble trykt i Wolfenbüttel, begynte å komme ut i 1609. Den første dagsavisen i Europa var Einkommende Zeitungen (Innløpte meldinger), som ble grunnlagt i Leipzig i Tyskland i 1650.

Denne første dagsavisen i Leipzig hadde fire sider i lommeformat. De presenterte nyhetsmeldinger i tilfeldig rekkefølge. I løssalg var denne avisen forholdsvis rimelig, men et års abonnement kunne koste en høytlønnet arbeider en hel månedslønn. Likevel vokste etterspørselen etter aviser raskt. I år 1700 kom det ut mellom 50 og 60 aviser bare i Tyskland, og disse nådde flere hundre tusen lesere.

Til å begynne med var nyhetskildene brev, andre aviser, postmestere som spredte nyheter de fikk i posten, eller rett og slett sladder som avisens medarbeidere snappet opp på offentlige steder. Men på grunn av den økende konkurransen gikk utgiverne inn for å forbedre kvantiteten og kvaliteten av innholdet. De ansatte sine første profesjonelle redaktører. Og siden de fleste avisene ikke hadde råd til å etablere et omfattende nettverk av nyhetsrapportører og journalister, førte etterspørselen etter nyheter til at det ble opprettet nyhetsbyråer, som samlet og distribuerte nyheter til aviser som abonnerte på deres tjenester.

Viktige nyvinninger

Avisbransjen ville ikke ha eksistert hvis det ikke hadde vært for noen viktige nyvinninger, særlig Johann Gutenbergs metode for å trykke med løse typer. Andre nyvinninger gjorde det praktisk mulig å produsere aviser til en overkommelig pris. Da rotasjonspressen ble introdusert i 1860-årene, ble det for eksempel mulig å trykke på en sammenhengende papirrull i stedet for på separate ark. Kort tid senere tok man i bruk linotypemaskinen for å framstille blysats i hele linjer til bruk i trykkingen. I den andre halvdelen av 1900-tallet erstattet så datastyrt setting det kostnadskrevende arbeidet som ble gjort for hånd.

I mellomtiden gikk selve nyhetsformidlingen stadig raskere etter hvert som telegrafen kom i vanlig bruk i 1840-årene, skrivemaskinen ble introdusert i 1870-årene og telefonen ble introdusert omtrent på samme tid. En nyere utvikling, som har funnet sted i levetiden til millioner av nålevende mennesker, er at avisbransjen har begynt å bruke datamaskiner, e-post og telefakser. Journalistene kommer stadig raskere fram til de stedene de skal rapportere fra — ved å bruke tog, bil og fly. Og raske transportmidler leverer flere og flere aviser.

Hva inneholder avisen?

Nå som verden stadig blir mindre, er det som regel ikke noe problem å finne nok nyheter. «Vanskeligheten består mer i å foreta et utvalg i en nærmest uoverskuelig og uavbrutt strøm av nyheter,» sier redaktørene i den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Nyhetsbyråene overøser de tyske avisene med omkring 2000 meldinger hver dag. Journalister, korrespondenter, kringkastingsstasjoner og andre kilder fôrer redaktørene med enda mer stoff.

To tredjedeler av nyhetene består av kunngjøringer — pressemeldinger og opplysninger om planlagte arrangementer, for eksempel konserter, sportsbegivenheter og konferanser. Redaktørene må kjenne sin målgruppe for å kunne dekke etterspørselen etter nyheter av lokal interesse. Det kan dreie seg om slike ting som avlinger, jubileer og feiringer.

Sportsseksjoner, underholdningsstoff, politiske karikaturtegninger og lederartikler er populære deler av avisene. Temaartikler, reportasjer fra andre land og intervjuer med kjente personer og eksperter på bestemte emner kan være både lærerike og underholdende.

Avisene står overfor en krise

«Den tyske avisbransjen står overfor sin største økonomiske krise noensinne,» meldte avisen Die Zeit i 2002. Og det sveitsiske presseforbundet meldte i 2004 at det samlede opplagstallet for de sveitsiske avisene var det laveste på ti år. Hva har skjedd med etterspørselen etter aviser?

Én faktor er at nedgangstider i den globale økonomien har ført til nedskjæringer i bedriftenes annonsebudsjetter, og annonsene har stått for to tredjedeler av mange avisers inntekter. Fra 2000 til 2004 mistet den amerikanske avisen The Wall Street Journal 43 prosent av sine annonseinntekter. Vil et økonomisk oppsving føre til at det igjen blir flere annonser i avisene? Mange rubrikkannonser om boliger, jobber og biler blir ikke lenger satt inn i avisene, men blir i stedet lagt ut på Internett. I dag må avisene konkurrere med de elektroniske mediene — radio, TV og Internett.

På den annen side er det fremdeles stor etterspørsel etter nyheter. Axel Zerdick, som er professor i medieøkonomi, uttalte til en avis i Frankfurt: «Krisen er ikke riktig så alvorlig som de fleste journalister tror.» Sjefredaktøren for lokalstoffet i en tysk avis gav uttrykk for noe av det samme. Han sa: «Regionalavisen står fremdeles sterkt.»

Det er et faktum at ingenting slår avisene når det gjelder dyptpløyende journalistikk og evnen til å skape offentlig debatt. Men et viktig spørsmål er: Kan du stole på avisenes vinkling av nyhetene? Og hvordan kan du få best mulig utbytte av de avisene du leser?

[Ramme/bilde på side 6]

JOURNALISTIKK — ET KREVENDE YRKE

Det kan være lett å misunne journalistene. «Å få navnet sitt på trykk kan gi en journalist følelsen av at han nyter en viss anseelse,» innrømmet en erfaren fransk journalist. Men journalistikk kan også skape frustrasjon — at en nyhet blir snappet av en rival, at en forespørsel om intervju blir avvist, at man venter i mange timer på en begivenhet som det ikke blir noe av.

En avisskribent i Polen nevnte en annen utfordring. «Vi vet ikke når vi kan ta oss fri, og når vi er nødt til å arbeide,» sa hun. «Noen ganger lider privatlivet under dette, og det hektiske arbeidet vårt kan gå ut over familielivet.» En som arbeidet som journalist i det tidligere Sovjetunionen, pekte på det som kanskje er det aller mest frustrerende: «Jeg arbeidet veldig hardt, men når det kom til stykket, ble ikke stoffet publisert likevel.»

En sportsjournalist i den største avisen i Nederland fortalte: «Jeg får ofte høre at jeg er uvitende. Noen lesere blir sinte eller frustrerte, og når følelsene i forbindelse med sport av og til kommer i kok, har enkelte til og med truet med å drepe meg.» Hva er det så som motiverer journalistene til å fortsette sitt arbeid?

For noen kan det selvsagt være lønningen — men det gjelder ikke alle. En journalist som arbeider for en fransk avis, fortalte at han simpelthen elsker å skrive. En meksikansk journalist sa: «Man klarer i det minste å informere om noe som det er verdt å kjenne til.» Og en erfaren japansk redaktør i verdens nest største dagsavis bemerket: «Det gir meg glede å kunne føle at jeg har hjulpet folk, og at rettferdigheten har skjedd fyllest.»

En ferdig avis er selvsagt ikke bare journalistenes verk. Avhengig av hvor stort forlagshuset er, og av hvilken struktur det har, kan det være redaktører, korrekturlesere, faktasjekkere, arkivarer og mange andre som arbeider iherdig, men anonymt, for at du skal få en avis å lese.

[Bilder på side 4]

En tidlig tysk avis og en moderne aviskiosk

[Rettigheter]

Tidlig tysk avis: Bibliothek für Kunst - und Antiquitäten-Sammler, Vol. 21, Flugblatt und Zeitung, 1922

Hvordan du kan dra nytte av aviser

«Tåpelig er den mann som aldri leser en avis; enda tåpeligere er den mann som tror det han leser, bare fordi det står i avisen.» — August von Schlözer, tysk historiker og journalist i den siste delen av 1700-tallet.

I EN undersøkelse ble flere tusen personer i Frankrike og Storbritannia spurt om hvor stor tillit de hadde til 13 forskjellige samfunnsinstitusjoner. Pressen kom på sisteplass, selv bak politikken og storfinansen. I USA sier de fleste lesere at de tror på det som står i avisen. Men undersøkelser som er blitt foretatt av Pew forskningssenter, viser at det er stadig færre lesere som har en slik innstilling.

Det er ofte berettiget å være skeptisk, særlig når det som sies, berører de nasjonale interessene til avisens hjemland. Hva skjer da? Sannheten blir ofte skadelidende. Arthur Ponsonby, en engelsk statsmann på 1900-tallet, sa det slik: «Når det blir erklært krig, er sannheten ofte det første offeret.»

Selv når et land ikke er i krig, er det klokt å lese nyhetene med en sunn skepsis. Et bibelsk ordspråk sier: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) Hvis du viser den rette forsiktighet, kan avisene som regel dekke ditt nyhetsbehov.

Den betydning nyhetene har

Dagens nyhetsmedier er viktige fordi de hjelper oss til å være orientert om det som skjer i verden. Og det er viktig å være orientert. Hvorfor? Fordi mye av det som skjer i dag, ble forutsagt av den største profet som noen gang har levd, Jesus Kristus. Da han fikk et spørsmål om enden for denne verdensordning, sa han at endens tid skulle være kjennetegnet av kriger, økende lovløshet, matmangel, pest, jordskjelv og andre vanskeligheter. — Matteus 24: 3—14; Lukas 21: 7—11.

Bibelen sier også: «I de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre.» Denne profetien tilføyer at folk «i de siste dager» skulle være «egenkjærlige, pengekjære» og «ulydige mot foreldre». Videre skulle de være «uten naturlig hengivenhet» og «uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud». — 2. Timoteus 3: 1—5.

Du kan uten tvil se at denne bibelske profetien nå blir oppfylt der du bor. Og det som skjer verden over — slik det blir beskrevet i avisene — bekrefter at bibelske profetier går nøyaktig i oppfyllelse. Betyr dette at vi kan tro på alt det vi leser i avisene? Nei, selv de som er veldig positive til avisbransjen, sier at det er nødvendig å være på vakt.

Utfordringene ved å lage pålitelige aviser

Alle begår feil, selv de ærligste og dyktigste yrkesutøvere. Ariel Hart skrev i et fagblad for pressefolk: «I løpet av mine tre år som frilans faktasjekker har jeg aldri gjennomgått en artikkel som ikke inneholdt noen feil, uansett om den var fem sider lang eller bestod av to avsnitt.» Hun nevner slike eksempler som «litt unøyaktige årsangivelser; foreldede opplysninger; feilstavinger; annenhånds opplysninger som er gjengitt mange steder, men som er feilaktige». — Columbia Journalism Review.

Journalister kommer i kontakt med upålitelige nyhetskilder. Det hender at noen spiller pressen et puss. I 1999 fabrikkerte en mann en usann historie om «en fornøyelsespark utformet som en gravplass», og han underbygde historien ved å utforme en iøynefallende nettside for et falskt utviklingsselskap og oppgi et telefonnummer som man kunne ringe for å få et intervju. Når noen ringte nummeret, utgav han seg for å være en talsmann for selskapet. Nyhetsbyrået Associated Press klarte ikke å gjennomskue dette bedraget, med den følge at mange dagsaviser i USA trykte historien. Hemmeligheten bak å lykkes med en slik svindel skal visstnok være å fabrikkere «en flott illustrert historie som er provoserende og opprørende, men likevel virker troverdig».

Selv velmenende journalister makter ikke alltid å gi en korrekt framstilling av en sak. «Journalister arbeider vanligvis i høyt tempo,» forklarer en skribent i Polen. «Avisene konkurrerer med hverandre. Alle vil gjerne være først ute med en nyhet. Det gjør at mange av oss skriver artikler som det ikke ligger grundige undersøkelser bak, selv om vi skulle ønske at det gjorde det.»

Press utenfra

En undersøkelse av pressens uavhengighet rundt om i verden konkluderte med at 115 av 193 land ikke hadde eller bare delvis hadde pressefrihet. (Freedom of the Press 2003—A Global Survey of Media Independence) Men selv i land som har pressefrihet, kan det forekomme at nyhetene blir manipulert på fordekte måter.

Det hender at noen journalister ikke får tilgang til viktig informasjon, mens andre, som oppfører seg slik myndighetene ønsker, får eksklusive intervjuer og får lov til å ledsage politikere på deres reiser. Annonsører kan også påvirke journalistikken. «En annonsør kan true med å trekke tilbake lukrative annonser hvis redaktøren publiserer negative opplysninger om annonsøren,» fortalte en polsk journalist. Og en redaktør i en japansk avis advarte: «Man bør være oppmerksom på at det er svært vanskelig å publisere objektive nyhetsmeldinger.»

Nå spør du kanskje: «Hvis profesjonelle journalister møter slike problemer når de prøver å lage troverdig nyhetsstoff, hvordan kan da leseren vite hva han skal tro?»

Nødvendig med et likevektig syn

Det er opplagt nødvendig å ha god dømmekraft. «Prøver ikke øret ord, liksom ganen smaker på maten?» spurte patriarken Job. (Job 12: 11) Leseren må undersøke det skrevne ord nøye for å se om det virker troverdig. Han må ’prøve ord’ for å kunne skille mellom det som er sant, og det som ikke er det. En av Jesu Kristi disipler i det første århundre skrev fordelaktig om dem som hørte på apostelen Paulus, men som så undersøkte Paulus’ kilder for å få bekreftet at det han lærte dem, var sant. — Apostlenes gjerninger 17: 11; 1. Tessaloniker 5: 21.

En avisleser kan på lignende måte stille seg selv slike spørsmål som: Hvilken bakgrunn har skribenten? Hvilke forutfattede meninger har han? Trekker artikkelen fram nøkterne fakta som andre kan sjekke? Hvem kan eventuelt ha interesse av å forvrenge sannheten? Leseren kan gjøre klokt i å gå til andre kilder for å få bekreftet det en artikkel sier. Han kan også drøfte det han leser, med andre. «Den som vandrer med de vise, blir vis,» sier et bibelsk ordspråk. — Ordspråkene 13: 20.

Husk på den annen side at du ikke kan vente at avisene skal være perfekte. Som vi har sett, er det forskjellige faktorer som hindrer dem i å være helt objektive. Likevel kan de holde deg informert om det som skjer i verden. Det er viktig å følge med, for da Jesus snakket om nettopp den tiden vi lever i, sa han: «Vær aktpågivende, våk.» (Markus 13: 33) Avisene kan hjelpe deg til å følge denne oppfordringen, selv om du må ta i betraktning at de har sine begrensninger.

[Ramme/bilde på side 10]

NÅR PRESSEN GJENSPEILER FORDOMMER

Når en sak blir uriktig framstilt i nyhetsmediene, er det ofte fordi journalistene ikke har undersøkt saken grundig nok, eller fordi de har fått feil informasjon. Men selv om journalistene har gode motiver, bidrar de i slike tilfeller til at skadelige usannheter sprer seg raskt. På den annen side hender det også at nyhetsmediene bevisst formidler villedende informasjon, slik tilfellet var i Nazi-Tyskland, da det ble spredt løgner om folk av bestemte religioner og etniske grupper.

Tenk over virkningen av en dårlig skjult hetskampanje som ble drevet for ikke så lenge siden under en menneskerettighetssak i Moskva. Toronto-avisen The Globe and Mail meldte: «Da tre jenter begikk selvmord i Moskva . . . , antydet russiske medier straks at jentene var fanatiske tilhengere av Jehovas vitner.»

Slike nyhetsmeldinger ble formidlet den 9. februar 1999, den dagen da en sivil domstol gjenopptok en sak som var blitt reist for å få innført et forbud mot Jehovas vitner i byen Moskva. Geoffrey York fra den ovennevnte avisens Moskva-kontor fortalte: «Senere innrømmet politiet at jentene ikke hadde hatt noe med den religiøse sekten å gjøre. Men da hadde en TV-stasjon i Moskva allerede satt inn et angrep på sekten og fortalt seerne at Jehovas vitner hadde samarbeidet med Adolf Hitler i Nazi-Tyskland — trass i at det finnes historiske beviser for at tusener av deres medlemmer var blant ofrene i nazistenes dødsleirer.»

Resultatet av denne nyhetsformidlingen var at mange ble feilinformert om Jehovas vitner og kanskje også begynte å se på dem som farlige, som enten en selvmordssekt eller som nazi-medløpere!

[Bilde på side 7]

Jesus Kristus forutsa mye av det vi nå leser om i avisene

[Bilder på side 8]

Avisnyhetene bekrefter bibelske profetier

[Rettigheter]

FAO photo/B. Imevbore

[Bilder på sidene 8 og 9]

De som undersøkte kildene til det apostelen Paulus lærte dem, ble rosende omtalt. Det er også fornuftig å sjekke kilder når man leser uvanlige nyhetsmeldinger