Kristenheten avslørt — fremmer falsk tilbedelse

«Dette er det folket som ikke adlød [Jehova] sin Gud og ikke tok imot tukt.» — JEREMIA 7: 28.

1, 2. Hvordan reagerte Jeremia på det oppdraget Gud gav ham?

«HAN glødet av ekte overbevisning; han følte seg sterkt tilskyndt til å tale sannheten, til å irettesette, men også til å oppmuntre.» Med disse ordene beskrev to som har studert det jødiske folks historie, Jeremias rolle. Selv om det oppdraget Gud gav ham, var skremmende, visste han at han måtte påta seg sitt ansvar overfor nasjonen Juda. Som han selv uttrykte det: «For [Jehovas] ord er dagen lang blitt til spott og skam for meg», og han tenkte: «Jeg vil glemme ham og ikke lenger tale i hans navn.» Ja, presset og forfølgelsen ble nesten for mye for ham. Men gav han opp? — Jeremia 20: 8, 9a.

² Jeremia sa videre: «Da ble det som flammende ild i mitt indre, innestengt i mine ben. Jeg strevde for å holde det tilbake, men jeg greide det ikke.» (Jeremia 20: 9b) Jeremia unnlot ikke å utføre sitt oppdrag, men kunngjorde Guds dommer for Juda. — Jeremia 6: 10, 11.

Vår tids Jeremia

3. Hvilken innstilling hadde Jesus og disiplene til sitt oppdrag?

³ I likhet med Jeremia kunngjorde Kristus Jesus og de første kristne disipler fryktløst et upopulært budskap, budskapet om Guds rike, for jødene og nasjonene. Selv om Peter og de andre apostlene tidligere var blitt fengslet fordi de forkynte, sa de modig til sine religiøse anklagere: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» Etter ordre fra de religiøse myndigheter, ble de pisket fordi de var så frimodige. Hvordan reagerte apostlene? «Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.» — Apostlenes gjerninger 5: 29, 40—42; Matteus 23: 13—33.

4. Hvem har fulgt Jeremias eksempel i det 20. århundre, og hvordan har de gjort det?

⁴ De første salvede kristne fulgte på denne måten Jeremias eksempel. Til tross for svært ugunstige forhold og gjenstridige religiøse fiender kunngjorde de Guds dommer. Hvem er det som nå i det 20. århundre har fulgt det samme eksempel? Hvem har offentlig og fra hus til hus kunngjort Guds dommer over denne tingenes ordning og spesielt over Jerusalems motstykke, kristenheten? De historiske beviser har hopet seg opp i over 68 år og viser at vår tids Jeremia-klasse har vært den lille, men modige gruppen av Jehovas salvede vitner. Siden 1935 har disse fått hjelp av den voksende ’store skare’ av millioner av villige medarbeidere, som også er kjent som Jehovas vitner. Samstemmig har de oppfylt sin Jeremia-rolle ved å stemple falsk religion som en snare og et bedrag. — Åpenbaringen 7: 9, 10; 14: 1—5.

Hvorfor er kristenheten Jerusalems motstykke i vår tid?

5. Hvilke likhetstrekk er det mellom kristenheten og det gamle Jerusalem?

⁵ En kan kanskje spørre: På hvilken måte tilsvarer kristenheten det gamle Jerusalem? Ved at holdningene og forholdene innen den hovmodige kristenheten i dag er omtrent slik de var i det gamle Jerusalem. De stoler på sine ’hellige byer’ og helligdommer, for eksempel Roma, Jerusalem, Canterbury, Fátima, Guadalupe og Zaragoza, for bare å nevne noen få. De elsker å forherlige sine katedraler, basilikaer, templer og kirker og skryter av deres arkitektur og høye alder, som om deres religiøse bygninger gjør at de står i et spesielt forhold til Gud. De sier til og med at disse bygningene ble oppført ’til Guds ære’. Men hvor mange av dem er det som egentlig bærer Jehova Guds navn? En blir tvert imot stadig minnet om hvilke arkitekter som tegnet dem, hvilke billedhoggere og andre kunstnere som utsmykte dem, hvilke velstående tilhengere som betalte for dem, eller hvilke «helgener» de er viet til. Kristenhetens tillit til tradisjon og til bygningers høye alder er like bedragersk som Judas tillit til sitt hellige tempel. — Jeremia 7: 4.

6. Hvordan gjelder Jesu fordømmelse av det jødiske presteskap kristenhetens presteskap?

⁶ Hva kan sies om kristenhetens religiøse ledere i dag, når en tar i betraktning Jeremias fordømmelse av de jødiske prestene og profetene? Med en lignende frimodighet som Jeremia la for dagen, gav Jesus en beskrivelse av det jødiske presteskap som passer på kristenhetens presteskap i vår tid: «De sier ett og gjør noe annet. . . . Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. . . . de elsker å ha hedersplassene i selskaper og sitte fremst i synagogene.» (Matteus 23: 3—7) Hvor ofte ser vi ikke framstående prester og predikanter velsigne politiske og nasjonalistiske møter med sitt nærvær — og komme fram i mediene og rampelyset sammen med politikerne!

7. a) Hvordan villeder noen predikanter massene? b) Hvilken utfordring har presteskapet unngått?

⁷ Nå i fjernsynets tidsalder har vi TV-predikanter som utnytter dette mediet med alle slags teatralske tricks og psykologisk list for å forlede massene og tømme hjordens lommebøker. Hvor passende er ikke Jeremias anklage den dag i dag, omkring 2600 år senere! «Alle sammen, små og store, søker urett vinning. Profeter og prester farer alle med svik.» Samtidig er det ingen av dem som vil ta imot den utfordring den sanne kristne tjeneste utgjør, nemlig å snakke med folk ansikt til ansikt fra hus til hus. Det er bare Jehovas vitner — den salvede Jeremia-klassen og den ’store skare’ — som har påtatt seg dette ansvaret. — Jeremia 6: 13; Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, NW.

Er kristenheten frelst?

8. Hvorfor tror ikke kristenheten at den vil bli rammet av Guds dom i Harmageddon?

⁸ Disse TV-predikantene får offentligheten til å lulle seg inn i en falsk trygghetsfølelse ved at de vilkårlig bruker slike slagord som «født på ny» og framholder slike læresetninger som «én gang frelst, alltid frelst». Millioner av mennesker i nesten enhver religion og sekt i kristenheten er blitt forledet til å tro at de er «født på ny» og «frelst». Skamløse politikere kommer gladelig med den samme påstanden. Ja, deres yndlingspredikanter forteller dem at de har fred med Gud, fordi de er «frelst» — og det til tross for at de er splittet i religiøs, politisk og nasjonal henseende! Og folk vil ha det slik, akkurat som på Jeremias tid! (Jeremia 5: 31; 14: 14) De tror ikke at de vil bli rammet av Guds dom i Harmageddon. — Jeremia 6: 14; 23: 17; 1. Korinter 1: 10; Åpenbaringen 16: 14, 16.

9. a) Hvem er det som egentlig blir «født på ny»? b) Hva sier Bibelen om sjelen? (Hent ytterligere opplysninger fra Resonner ut fra skriftene som svar på begge spørsmålene.)

⁹ Et grundig studium av Guds Ord og Kristi lære viser imidlertid at det bare er et begrenset antall som får det privilegium å bli født på ny, født «av vann og Ånd», for dermed å kunne herske sammen med Kristus i himmelen. (Johannes 3: 3—5; Romerne 8: 16, 17; Åpenbaringen 14: 1—3) Den ’store skare’ av sanne kristne i dag trenger ikke å bli født på ny, for deres håp om evig liv gjelder et jordisk liv, ikke et himmelsk. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 3, 4) Kristenhetens lære er dessuten basert på en falsk forutsetning — at menneskene har en udødelig sjel som trenger frelse. Det finnes ingen støtte for en slik lære i Bibelen. Den skriver seg i virkeligheten fra gresk filosofi.a

Bryr seg ikke om hans Ord og hans navn

10. Hvordan betrakter mange prester Bibelen?

¹⁰ Det er også andre likhetstrekk mellom det gamle Jerusalem og vår tids kristenhet. Jeremia sa: «De driver spott med [Jehovas] ord og bryr seg ikke om det.» (Jeremia 6: 10) Presteskapet foretrekker å sitere filosofer og vitenskapsmenn framfor Jehovas Ord. Mange skammer seg over Bibelen; de til og med håner den ved sin «historisk-kritiske bibelforskning». De påstår at den er myter og sagn som blir presentert som god litteratur. (Jeremia 7: 28) Og Forfatterens navn forakter de. Hvordan kan vi hevde det?

11. Hvilken motsetning er det mellom kristenheten og Jeremia når det gjelder bruken av Guds navn?

¹¹ Selv om det hebraiske tetragrammet (יהוה) forekommer nesten 7000 ganger i de hebraiske skrifter, er navnet «Jehova» eller «Jahve» blitt erstattet med det anonyme «Herren» i mange bibeloversettelser. Navnet er for eksempel helt utelatt fra de oversettelser på afrikaans som nå er i bruk. Den spanske oversettelsen Franquesa-Solé brukte navnet i sin førsteutgave. Da den reviderte utgaven ble utgitt, var Guds navn blitt fjernet og erstattet med Señor (Herre). Og selv når kristenhetens oversettelser inneholder Guds navn, bruker prestene det sjelden. Men Jeremia brukte Guds egennavn 726 ganger i sitt profetiske budskap!b

«Himmeldronningen» og avgudsdyrkelse

12—14. a) Hva var jødiske familier ivrig opptatt med? b) Hvordan betraktet Jehova deres tilbedelse?

¹² Vi finner også en annen parallell når vi studerer Jeremias budskap til Jerusalem. Da Jehova sa til sin profet at han ikke skulle gå i forbønn for folket, forklarte han hvorfor. «Ser du ikke hva de driver på med i byene i Juda og på gatene i Jerusalem? Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, og kvinnene knar deig.» Hva var det hele familien var ivrig opptatt med? Jo, de bakte «offerkaker til Himmeldronningen»! — Jeremia 7: 16—18; 44: 15, 19.

¹³ En jødisk kommentar lyder: «Dyrkelsen av ’himmeldronningen’ foregikk ivrig og åpent.» Utrolig nok praktiserte nasjonen Juda avgudsdyrkelse ved å dyrke en hedensk gudinne, muligens den babylonske fruktbarhetsgudinnen, Istar, den tredje guddommen i den babylonske stjernetriaden. Denne «dronningen» kunne også ha vært den tilsvarende kanaaneiske gudinnen, Astarte. — 1. Kongebok 11: 5, 33.

¹⁴ I tillegg til at de tilbad denne gudinnen, drev de også med annen avgudsdyrkelse. Jehova fordømte dem for dette og spurte: «Hvorfor har de krenket meg med sine gudebilder, med fremmede guder som ingenting er?» Han sa videre i sin tiltale at «de ikke adlød meg og ikke levde etter loven, men fulgte sitt harde hjerte og holdt seg til Ba’al-gudene, slik deres fedre hadde lært dem». (Jeremia 8: 19; 9: 13, 14) Har kristenheten gått i den samme fellen?

15. a) Hvilken situasjon angående avgudsdyrkelse finner vi i kristenheten i dag? Nevn lokale eksempler. b) Hvilket syn har de sanne kristne på Maria? (Se også Resonner ut fra skriftene, sidene 256—263.)

¹⁵ I så å si hver eneste kirke eller katedral, enten den er protestantisk, romersk-katolsk eller gresk-katolsk, vil en kunne se korset. I de katolske bygningene er det også bilder av «den evige jomfru, hellige Maria, den sanne Guds mor» i en uendelig variasjon av situasjoner og stillinger.c Hun blir overøst med alle slags fine titler, deriblant «Himmeldronning» og «Universets dronning»!d Jeremia-klassen, som respekterer Maria som Jesu mor og en salvet troende, har derimot nøye fulgt denne apostoliske veiledningen: «Mine barn, vær på vakt mot de falske guder!» — 1. Johannes 5: 21; Jeremia 10: 14.

Treenigheten erstatter den ene suverene Herre, Jehova

16. Hvilken lære bante veien for mariadyrkelsen, og hvordan?

¹⁶ Men du spør kanskje: Hvordan begynte man å tilbe og dyrke Maria? Det skjedde som følge av et annet skritt som den frafalne kirke tok for å trekke til seg hedenske tilbedere. Den oppfatning at det er tre guder i én, var alminnelig utbredt i den hedenske verden. Romerne hadde templer med grupper av tre celler som var «innviet til en triade av guddommer som var forent når det gjaldt tro og tilbedelse. Det var tilfellet med templet til Jupiter Optimus Maximus på Kapitol, som var vigslet til den kapitolinske treenigheten, som bestod av Jupiter, Juno og Minerva».e

17, 18. a) Hva er blitt fortiet, med den følge at treenighetslæren har kunnet ha fremgang? b) Trekk fram ytterligere argumenter fra Resonner ut fra skriftene.

¹⁷ For å kunne fremme den nye læresetningen om «den hellige treenighet» i det tredje og fjerde århundre var det nødvendig for den katolske kirke å fortie det hebraiske gudsbegrepet som så tydelig kom til uttrykk i Jeremias ord: «Ingen er som du, [Jehova]. Stor er du, stort og mektig er ditt navn. Men [Jehova], han er i sannhet Gud, en levende Gud og en evig konge.» Jesus bekreftet denne forståelsen da han siterte 5. Mosebok 6: 4, hvor det står: «Hør, Israel! [Jehova] er vår Gud, [Jehova] er én.» — Jeremia 10: 6, 10; Markus 12: 29.

¹⁸ Ifølge jødisk overtro skulle man ikke uttale navnet «Jahve» eller «Jehova», og dette bidrog også til at den frafalne kristenhet unnlot å bruke Guds navn. Dermed oppstod det et teologisk tomrom som «den hellige treenighet» kunne fylle.f

19. a) Hva har det at kristenheten har godtatt treenighetslæren, ført til? b) Hvordan har noen avskrivere benyttet fusk for å underbygge argumentet om treenigheten?

¹⁹ Kristenheten har på denne måten valgt å dyrke ’en annen gud’, den treenige gud, som var helt ukjent for jødene og for Kristus og for de sanne kristne. Og for å underbygge dette mysteriet med tre guder i én har kristenhetens avskrivere til og med tydd til fusk ved å forfalske greske håndskrifter.g Som en logisk følge av treenighetslæren begynte en stor del av kristenheten å tilbe eller dyrke sin ’Himmeldronning’. — Jeremia 7: 17, 18.

Presteskapet fremmer forfølgelse

20, 21. Hvilken kurs har kristenhetens presteskap fulgt, og hvilke spørsmål er nå på sin plass?

²⁰ I betraktning av det foregående passer Jeremias spørsmål på kristenhetens presteskap: «Hvordan kan dere si: ’Vi er vise, vi har [Jehovas] lov hos oss’? Skriverne har jo forfalsket den med sin løgngriffel. . . . De har forkastet [Jehovas] ord. Hva hjelper da deres visdom?» (Jeremia 8: 8, 9) De har forkastet Jehova og hans representanter, hans vitner. Akkurat som prestene og profetene forfulgte Jeremia, har kristenhetens presteskap stått bak det meste av den grusomme forfølgelsen av Jehovas vitner i vårt århundre.

²¹ Men hvorfor har de fremmet denne forfølgelsen? Hva har vitnene gjort som vekker deres vrede og får dem til å gå til angrep? Den siste artikkelen i denne serien vil drøfte disse og beslektede spørsmål.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvordan er vår tids Jeremia-klasse blitt identifisert?

◻ Hva er noen av likhetstrekkene mellom det gamle Jerusalem og kristenheten?

◻ Hvordan har presteskapet fått folk til å lulle seg inn i troen på at de har fred med Gud?

◻ Hva slags forsømmelse og avgudsdyrkelse har vært karakteristisk for kristenheten?

[Bilde på side 16]

I 1938 fordømte Jehovas vitner fryktløst falsk religion

[Bilde på side 17]

Kristenheten stoler på sine gamle helligdommer, akkurat som jødene stolte på templet

[Bilde på side 18]

Kristenhetens TV-predikanter får millioner av mennesker til å slå seg til ro med troen på at de er «frelst» eller «født på ny»