Hva Bibelen sier
Hva sier egentlig 1. Mosebok?
«NATURVITENSKAPELIGE KREASJONISTER» hevder at universet ifølge 1. Mosebok ble skapt av Gud for mindre enn 10 000 år siden. De hevder også at jorden og alle former for liv ble skapt på seks bokstavelige dager.
Evolusjonistene betrakter på den annen side 1. Mosebok som en myte. Ifølge evolusjonsteorien er universet og jorden, og alt som lever på den, et produkt av en tilfeldig utviklingsprosess som strakte seg over milliarder av år.
Det er imidlertid mange som stiller seg tvilende til begge disse teoriene. Det ser ut til at deler av den naturvitenskapelige kreasjonismen strider mot sunn fornuft og også mot de kjensgjerninger vi kan se med egne øyne i naturen. Det er imidlertid mange som synes det er vanskelig å godta tanken om at livet og dets fantastisk kompliserte beskaffenhet bare er et resultat av tilfeldige, evolusjonære krefter. Er så disse to teoriene de eneste alternativene?
Nei. Det finnes et tredje alternativ. Det er det 1. Mosebok egentlig sier. La oss se litt nærmere på dette tredje alternativet.
Forklaringen i 1. Mosebok
I innledningen til 1. Mosebok heter det: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) Forteller disse ordene i 1. Mosebok at dette hendte for cirka 10 000 år siden? Nei, det blir ikke antydet noen tidsperiode. «Begynnelsen» kan derfor ha funnet sted for milliarder av år siden.
Bibelen forteller imidlertid allerede i «begynnelsen» at en intelligens, Skaperen, står bak skapergjerningen. Mange vitenskapsmenn liker ikke denne tanken, men den harmonerer likevel med astronomenes slutninger, som går ut på at universet har en begynnelse, at det er svært godt organisert, og at det styres av bestemte lover. Det er bare et intelligent sinn som kan stå bak et ordnet system grunnlagt på lover. Vitenskapen har forklart mange av disse lovene for oss. I 1. Mosebok blir vi på den annen side gjort kjent med Lovgiveren.
Beretningen i 1. Mosebok forteller deretter om de seks kjente skapelsesdagene. Disse «dagene» innbefatter imidlertid ikke den tid da jordens og universets materie ble skapt. Den var allerede blitt til «i begynnelsen». De seks skapelsesdagene var isteden de tidsperiodene da den opprinnelige, ugjestmilde jordkloden sakte ble omdannet slik at den ble beboelig.
Var hver av de seks dagene bokstavelige dager på 24 timer? Det er ikke det 1. Mosebok sier. Ordet «dag» på hebraisk (det språket som 1. Mosebok ble skrevet på) kan bety lange tidsperioder, til og med mange tusen år. (Jevnfør Salme 90: 4; 1. Mosebok 2: 4, NW.) «Den sjuende dagen», som vi nå lever på, er for eksempel på mange tusen år. (1. Mosebok 2: 2, 3) Kjensgjerningene viser derfor at hele perioden på seks dager bør betraktes som en periode på titusener av år.
«Hvert etter sitt slag»
Det vi leser om det som fant sted i de seks skapelsesperiodene, viser i hvilken rekkefølge alt ble skapt: vann, jord, lys, luft, planter, fisk, fugler, dyr og til slutt mennesker. (1. Mosebok 1: 3—27) Denne rekkefølgen er stort sett i samsvar med den rekkefølgen vitenskapsmennene har kommet fram til.
Men i beretningen i 1. Mosebok, kapittel 1, finner vi gjentatte ganger et uttrykk som vi bør merke oss. I 1. Mosebok 1: 21 står det for eksempel om den femte skapelsesdagen: «Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag.» Og i vers 24 fortelles det om den sjette dagen: «Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.»
Så vi forstår at det var dyreslagene som ble skapt, ikke hver enkelt art. De ulike ’slagene’ ble imidlertid skapt hver for seg og stammer ikke fra hverandre. Det kunne være stor variasjon innen hvert «slag», slik vi ser blant katter, hunder eller mennesker. Men genetiske faktorer som Skaperen har nedlagt i dem, vil alltid holde disse ’slagene’ atskilt. Det er derfor en katt og en hund ikke kan pare seg og frembringe en annen livsform.
Dette er i strid med evolusjonsteorien. Men det er ikke i strid med kjensgjerningene. Det finnes stor variasjon innenfor et dyreslag, men ingen har noen gang bevist at ett dyreslag ved formering eller ved utvikling er blitt til et annet «slag».
Hva så med de likhetene vi finner mellom enkelte dyreslag? De er forståelige når vi tenker på at de alle er skapt av den samme Skaperen, og at de ble dannet av de samme stoffene fra jorden for å leve i de samme omgivelsene.
Første Mosebok gir oss i tillegg løsningen på et problem som vitenskapsmennene ikke kan løse: Hvor kommer livet fra? Vitenskapsmennene forsøker ved hjelp av forskjellige teorier å besvare dette spørsmålet, men de klarer det ikke. Og den nakne sannhet som gang på gang er blitt bevist i laboratorier, er at liv bare kan komme fra allerede eksisterende liv og fra samme «slag» av liv.
I 1. Mosebok får vi også vite at livet er eldre enn universet, og at alt annet liv i himmelen og på jorden utspringer fra livets Kilde, den allmektige Skaper, som har navnet Jehova. Vitenskapen kan ikke gi noen bedre forklaring, en forklaring som er i samsvar med alle de vitenskapelige kjensgjerninger vi kan se. — Salme 36: 10; 83: 19, NW; Jesaja 42: 8, NW; Åpenbaringen 4: 11.
Menneskets opprinnelse
Det siste som ble frembrakt i skaperverket, var ifølge 1. Mosebok mennesket selv. «Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7, EN) Vitenskapsmennene mener også at mennesket kom etter andre livsformer.
Dette skriftstedet er imidlertid i strid med det de fleste naturvitenskapelige kreasjonister tror, nemlig at mennesket har en udødelig sjel som er atskilt fra kroppen. Det sies at denne sjelen forlater kroppen når døden har inntrådt. Beretningen i 1. Mosebok og mange andre skriftsteder viser likevel at menneskene ikke har en sjel som er noe immaterielt inni dem. Mennesket er en sjel. Når et menneske dør, trer det inn i en ubevisst tilstand, i påvente av en oppstandelse. (Forkynneren 9: 5, 10; Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15; Åpenbaringen 20: 12, 13) Bibelen sammenligner døden med en søvn som man kan bli vekket opp av i oppstandelsen. — Johannes 11: 11, 43, 44.
Uttalelsen i 1. Mosebok 2: 7 er også i strid med evolusjonsteorien på en annen måte. Den viser klart at mennesket ble skapt direkte av Gud, og at det ikke stammer fra dyrene.
Er beretningen i 1. Mosebok troverdig? Vitenskapen har ikke funnet noen beviser for at menneskene stammer fra dyrene. Det finnes ingen beviser for at apelignende fossiler som er gravd fram i Afrika og andre steder, på noen måte er menneskenes stamfedre. Hvis de hadde levd i dag, ville de sannsynligvis ha blitt plassert i zoologiske hager sammen med andre apelignende skapninger. Fossiler som er svært lik mennesker når det gjelder benstruktur og størrelse, er sannsynligvis bare en gren av menneskefamilien.
Menneskenes tilknytning til «jordens muld», som 1. Mosebok uttrykker det, kan heller ikke bestrides. Alle de kjemikalier som menneskekroppen består av, finnes i «jordens muld». Menneskene er faktisk avhengig av den for å kunne fortsette å leve. Vi fornyer kroppen og tilfører den næring gjennom mat som består av stoffer som finnes i «jordens muld», og som vi får i oss gjennom planter og dyr som vi spiser.
Villmenn — eller sønner av Gud?
I 1. Mosebok 1: 26 finner vi en annen beskrivelse av skapelsen av menneskene. Gud sier der: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» Ettersom Bibelen sier at Gud er en ånd, må uttrykket «i vårt bilde» sikte til det å være i besittelse av Guds egenskaper.
Dette uttrykket forklarer noe evolusjonistene aldri har kunnet forklare, nemlig hvorfor menneskene er så forskjellige fra dyrene. Det er bare mennesket som kan råde over dyrene og vegetasjonen. Det er bare mennesket som har en moralsk sans og en samvittighet. Ingen andre jordiske skapninger har en så stor grad av frihet og en så velutviklet intelligens som mennesket. Det er bare mennesket som har evnen til å forstå Guds eksistens, og som har taleevnen, som kan brukes til å kommunisere med ham. Journal of Semitic Studies sier: «Menneskelig tale er en hemmelighet; det er en gave fra Gud.»
Evolusjonistene forestiller seg de første menneskene som rå og brutale. De første menneskene gjorde seg uten tvil skyldige i mange brutale handlinger. Men menneskene i vår tid har også vært brutale, noe de 100 millioner menneskene som er blitt drept i kriger i dette århundret, er et vitnesbyrd om. Ja, menneskene har vært brutale helt til denne dag! Bibelen viser likevel at menneskene i tidligere tider ikke var vår tids mennesker underlegne i moralsk og intellektuell henseende. (Jevnfør 1. Mosebok 4: 20—22; 5: 22; 6: 9.) Dette er i samsvar med kjensgjerningene. Ta for eksempel maleriene til såkalte forhistoriske mennesker som er funnet på veggene i Lascaux-hulen i Frankrike. Den følsomhet og de kunstneriske evner som kommer til uttrykk i disse maleriene, fremkaller stor beundring den dag i dag.
Den virkelige hensikten med 1. Mosebok
De første kapitlene i 1. Mosebok gir oss således et glimt av tingenes begynnelse. Første Mosebok er imidlertid ingen detaljert, vitenskapelig lærebok, og hensikten var heller ikke at den skulle være det. De opplysningene den inneholder, har en dypere hensikt.
Den viser for eksempel at menneskene måtte fortsette å leve i samsvar med sin Skapers hensikter for å forbli lykkelige. Men da de ikke ville vedkjenne seg denne forpliktelsen og satte seg opp imot Guds foranstaltninger, mistet de sin opprinnelige lykke, og synden og døden og slike grusomme ting som dem vi fremdeles ser, kom inn i verden. — 1. Mosebok 3: 1—18; 5. Mosebok 32: 4, 5.
De første kapitlene i 1. Mosebok viser imidlertid at Gud iverksatte første delen av sin store hensikt med tanke på å gjenreise menneskeheten til den opprinnelige lykke, straks etter at menneskene hadde gjort opprør. Det skulle komme en «ætt» som skulle oppveie de dårlige virkningene av menneskenes synder. (1. Mosebok 3: 15) Hvem denne ætten skulle være, er et fremtredende tema i store deler av resten av Bibelen. Og etter at Bibelen har fortalt at ætten til slutt kom i og med Messias, Jesus, beskriver den hvordan Guds foranstaltninger i forbindelse med Jesus til slutt vil snu den tragiske kurs menneskene har fulgt. Den beskriver også hvordan jorden vil bli et paradis hvor fullkomne mennesker skal bo, et paradis hvor krig, voldshandlinger, kriminalitet og ulykkelige mennesker, ja, til og med sykdom og død vil være ukjent. — Salme 46: 10; Åpenbaringen 21: 4, 5.
Vi skjønner derfor at 1. Mosebok er mye mer enn bare selve skapelsesberetningen. Den beskriver alle stadier av menneskenes historie — fortid, nåtid og framtid. En god del av historien — og selve livet — blir uforståelig hvis vi utelater disse viktige første skrittene. Ja, vi setter faktisk hele vår framtid på spill hvis vi ignorerer det 1. Mosebok egentlig sier. — 1. Johannes 2: 15—17.
[Uthevet tekst på side 24]
Skapelsesberetningen i 1. Mosebok er ikke i strid med kjensgjerningene
[Uthevet tekst på side 25]
Kjensgjerningene bekrefter beretningen i 1. Mosebok om at alt levende ble skapt «etter sitt slag»
[Uthevet tekst på side 27]
Vi kan ikke forklare menneskenes historie eller hensikten med livet uten beretningen i Bibelen
[Bilde på side 26]
Bibelen viser hvordan hele jorden vil bli et paradis