Salme 33: 6 sier: «Himlene ble dannet ved Jehovas ord, og hele deres hær ved hans munns ånd.» Mens jorden ennå var «formløs og øde» og det var «mørke over vanndypets overflate», beveget Guds virksomme kraft seg fram og tilbake over vannenes overflate. (1Mo 1: 2) Gud brukte altså sin virksomme kraft, sin «ånd» (hebr. rụach), til å gjennomføre sin hensikt i forbindelse med skapelsen. Det han har skapt, vitner både om hans kraft og om hans guddommelighet. (Jer 10: 12; Ro 1: 19, 20) Og ettersom Jehova «ikke [er] en uordens Gud, men en freds Gud» (1Kt 14: 33), er hans skapergjerninger preget av orden, ikke av kaos og tilfeldigheter. Jehova minnet Job om at Han hadde tatt bestemte skritt for å grunnlegge jorden og sperre for havet, og sa at det finnes «forskrifter» for himmelen. (Job 38: 1, 4–11, 31–33) Guds skapergjerninger – så vel som alle hans øvrige gjerninger – er dessuten fullkomne. – 5Mo 32: 4; For 3: 14.

Første Mosebok 1: 1, 2 gjelder en tidsperiode før disse seks «dagene». Da skapelsesdagene begynte, fantes allerede solen, månen og stjernene; skapelsen av alt dette blir omtalt i 1. Mosebok 1: 1. Men i tiden forut for de seks skapelsesdagene «viste jorden seg å være formløs og øde, og det var mørke over vanndypets overflate». (1Mo 1: 2) Jorden var tydeligvis ennå innsvøpt i et skylag som hindret lyset i å nå inn til jordoverflaten.