De gjorde «akkurat slik»
«Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» — 1. JOHANNES 5: 3.
1. Hva kan vi si om omfanget av Guds kjærlighet?
«GUD ER KJÆRLIGHET.» Alle som blir kjent med Gud og holder hans bud, får en dyp verdsettelse av dybden av denne kjærligheten. «Kjærligheten er i denne henseende ikke at vi har elsket Gud, men at han elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer for våre synder.» Når vi viser tro på Jesu dyrebare gjenløsningsoffer, ’blir vi i Guds kjærlighet’. (1. Johannes 4: 8—10, 16) Da kan vi glede oss over en mengde åndelige velsignelser nå og oppnå evig liv i den kommende tingenes ordning. — Johannes 17: 3; 1. Johannes 2: 15, 17.
2. Hvordan har det vært til gagn for Guds tjenere å holde hans bud?
2 Bibelens beretning forteller om mange som har holdt Guds bud og er blitt rikt velsignet som følge av det. Paulus skrev for eksempel om noen førkristne vitner: «I tro døde alle disse, enda de ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene, men de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen og kunngjorde offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet.» (Hebreerne 11: 13) Senere har hengivne kristne tjenere for Gud høstet gagn av «den ufortjente godhet og sannheten [som] er kommet ved Jesus Kristus». (Johannes 1: 17) I hele menneskehetens omkring 6000 år lange historie har Jehova lønnet trofaste vitner som har holdt hans bud, bud som slett ikke er «byrdefulle». — 1. Johannes 5: 2, 3.
På Noahs tid
3. På hvilke måter gjorde Noah «akkurat slik»?
3 Bibelen forteller: «Ved tro viste Noah gudsfrykt, etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, og bygde en ark til redning for sin husstand; og ved denne tro fordømte han verden, og han ble arving til den rettferdighet som er i samsvar med tro.» Som «en rettferdighetens forkynner» viste Noah ubetinget lydighet mot Gud og advarte datidens voldspregede verden om Guds forestående dom. (Hebreerne 11: 7; 2. Peter 2: 5) Under byggingen av arken fulgte han omhyggelig de retningslinjene Gud hadde gitt ham. Så førte han de utvalgte dyrene inn i arken og sørget for matforsyninger. «Noah gikk i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han.» — 1. Mosebok 6: 22, NW.
4, 5. a) Hvordan er menneskene blitt utsatt for ond påvirkning fram til i dag? b) Hvorfor bør vi gjøre «akkurat slik» når det gjelder å følge Guds veiledning?
4 Noah og hans familie måtte stri med den onde påvirkningen fra ulydige engler. Disse Guds sønner hadde materialisert seg, levd sammen med kvinner og frambrakt et overmenneskelig bastardavkom som tyranniserte menneskene. «Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet.» Jehova sendte vannflommen for å utslette datidens onde generasjon. (1. Mosebok 6: 4, 11—17; 7: 1) Siden Noahs tid har ikke demoniske engler fått lov til å materialisere seg i menneskeskikkelse. Ikke desto mindre fortsetter ’hele verden å ligge i den ondes, Satan Djevelens, makt’. (1. Johannes 5: 19; Åpenbaringen 12: 9) Jesus sammenlignet profetisk den opprørske generasjon i Noahs dager med den generasjon av mennesker som har forkastet ham siden tegnet på hans «nærvær» begynte å vise seg i 1914. — Matteus 24: 3, 34, 37—39; Lukas 17: 26, 27.
5 Akkurat som på Noahs tid prøver Satan i dag å ødelegge det menneskelige samfunn og jorden. (Åpenbaringen 11: 15—18) Derfor er det tvingende nødvendig å følge den inspirerte befalingen: «Ta på hele rustningen fra Gud, så dere kan stå fast mot Djevelens listige anslag.» (Efeserne 6: 11) Vi blir styrket i så måte ved å studere Guds Ord og anvende det i vårt liv. I tillegg har vi Jehovas omsorgsfulle organisasjon, med dens salvede «tro og kloke slave» og dens kjærlige eldste, som tålmodig leder oss på den veien vi bør gå. Vi har et verdensomfattende forkynnelsesarbeid å utføre. (Matteus 24: 14, 45—47) Måtte vi i likhet med Noah, som så nøye fulgte Guds veiledning, alltid gjøre «akkurat slik».
Moses — mer ydmyk enn noen annen
6, 7. a) Hvilket godt valg traff Moses? b) Hvordan var Moses et modig forbilde for oss?
6 Tenk på en annen troens mann — Moses. Han kunne ha levd et behagelig liv i luksus i Egypt. Men han valgte «å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk framfor å ha den midlertidige nytelse av synd». Som Jehovas utnevnte tjener ’så han ufravendt fram til utbetalingen av lønnen og fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige’. — Hebreerne 11: 23—28.
7 I 4. Mosebok 12: 3 leser vi: «Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden.» Som en motsetning opptrådte farao i Egypt som den stolteste av alle mennesker. Hvordan reagerte Moses og Aron da Jehova befalte dem å kunngjøre hans dom over farao? Det sies: «Moses og Aron gikk i gang med å gjøre som Jehova hadde befalt dem. Akkurat slik gjorde de.» (2. Mosebok 7: 4—7, vers 6 fra NW) For noen modige forbilder for oss som kunngjør Guds dommer i dag!
8. Hvordan ble israelittene pålagt å gjøre «akkurat slik», og hvordan vil den gleden det førte til, få en parallell i nær framtid?
8 Gav israelittene Moses lojal støtte? Da Jehova hadde rammet Egypt med ni av de ti plagene, gav han Israel detaljerte retningslinjer for feiring av påsken. «Da bøyde folket seg til jorden og tilbad. Deretter gikk Israels sønner bort og gjorde slik som Jehova hadde befalt Moses og Aron. Akkurat slik gjorde de.» (2. Mosebok 12: 27, 28, vers 28 fra NW) Ved midnatt den avgjørende dagen, 14. nisan i år 1513 f.v.t., drepte Guds engel alle førstefødte i Egypt, men gikk forbi israelittenes hjem. Hvorfor ble de førstefødte i Israel spart? Fordi de ble beskyttet som følge av at de hadde strøket påskelammets blod på dørstolpene. Israelittene hadde gjort slik som Jehova hadde befalt Moses og Aron. Ja, «akkurat slik gjorde de». (2. Mosebok 12: 50, 51, vers 50 fra NW) Ved Rødehavet utførte Jehova enda et mirakel ved å utfri sitt lydige folk og tilintetgjøre farao og hans mektige militærmaskineri. For en glede israelittene følte! På lignende måte vil mange i dag som har holdt Jehovas bud, glede seg over å være øyenvitner til hans opphøyelse i Harmageddon. — 2. Mosebok 15: 1, 2; Åpenbaringen 15: 3, 4.
9. Hvilke privilegier i vår tid ble forbilledlig framstilt ved det at israelittene gjorde «akkurat slik» i forbindelse med tabernaklet?
9 Da Jehova befalte Israel å samle inn midler og bygge et tabernakel i ørkenen, støttet folket gavmildt opp om det. Moses og hans villige medarbeidere fulgte så til minste detalj de byggeplanene Jehova hadde gitt dem. «Slik ble det fullført, alt arbeidet med den hellige boligen, møteteltet. Israelittene gjorde det nøyaktig slik som [Jehova] hadde befalt Moses.» Da prestene ble innviet, sies det på lignende måte at «Moses gikk i gang med å gjøre alt det som Jehova hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han». (2. Mosebok 39: 32; 40: 16, NW) I vår tid har vi mulighet til å gi vår helhjertete støtte til forkynnelsesarbeidet og andre tiltak til fremme av Rikets sak. Vi har det privilegium å være forent i å gjøre «akkurat slik».
Josva — modig og sterk
10, 11. a) Hva gjorde det mulig for Josva å lykkes? b) Hvordan kan vi bli styrket til å mestre prøvelser i vår tid?
10 Da Moses gav Josva i oppdrag å føre Israel inn i det lovte land, forelå Jehovas inspirerte, skrevne Ord sannsynligvis bare i form av de fem Mosebøkene, én eller to salmer og Jobs bok. Moses hadde sagt at Josva skulle samle folket når de kom inn i det lovte land, og ’lese opp loven mens hele Israel hørte på’. (5. Mosebok 31: 10—12) Og Jehova selv befalte Josva: «Du skal alltid ha denne loven på tungen og grunne på den både dag og natt, så du legger vinn på å leve etter alt det som er skrevet i lovboken. Da skal du ha hell med deg hvor du ferdes, og alt skal lykkes for deg.» — Josva 1: 8.
11 Den daglige lesningen i Jehovas ’lovbok’ utrustet Josva til å møte de prøvelsene som lå foran ham. På lignende måte styrker daglig lesning av Jehovas Ord, Bibelen, hans vitner i vår tid til å mestre prøvelsene nå i de kritiske «siste dager». (2. Timoteus 3: 1) Ettersom vi lever midt i en voldspreget verden, bør vi også legge oss på sinne Guds formaning til Josva: «Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For [Jehova] din Gud er med deg i all din ferd.» (Josva 1: 9) Israels stammer ble rikt belønnet da de slo seg ned i sin arvelodd etter å ha lagt Kanaan under seg. «Israelittene gjorde som [Jehova] hadde befalt Moses.» (Josva 14: 5) En lignende belønning venter alle oss i dag som leser Guds Ord og anvender det i vårt liv, og som dermed lydig gjør ’som Jehova har befalt’.
Trofaste og ulydige konger
12. a) Hvilket påbud fikk kongene i Israel? b) Hva ble resultatet av at kongene ikke adlød?
12 Hva med kongene i Israel? Jehova hadde gitt kongen dette påbudet: «Når han setter seg på tronen, skal han få en avskrift av denne loven fra levittprestene; den skal være skrevet i en bokrull. Han skal ha den hos seg og lese i den så lenge han lever, så han kan lære å frykte [Jehova] sin Gud. Han skal akte på alle bud og forskrifter i denne loven og leve etter dem.» (5. Mosebok 17: 18, 19) Overholdt kongene i Israel dette påbudet? For det meste sviktet de grovt, slik at de ble rammet av de forbannelsene som var forutsagt i 5. Mosebok 28: 15—68. Til slutt ble Israel spredt «fra den ene enden av jorden til den andre».
13. Hvilket gagn kan vi i likhet med David ha av å vise verdsettelse av Jehovas Ord?
13 David derimot — den første trofaste menneskelige kongen i Israel — viste en usedvanlig hengivenhet for Jehova. Han viste seg å være ’en løveunge i Juda’, et forbilde på Kristus Jesus, den seirende ’løven av Juda stamme, Davids rot’. (1. Mosebok 49: 8, 9; Åpenbaringen 5: 5) Hva lå Davids styrke i? Han hadde en dyp verdsettelse av Jehovas skrevne Ord og levde etter det. I Salme 19, «en Davids-salme», leser vi: «[Jehovas] lov er fullkommen.» Etter å ha nevnt Jehovas lovbud, påbud, bud og dommer fortsetter David: «De er dyrebarere enn gull, enn fint gull i mengde, og søtere enn honning som drypper fra vokskakene. Ja, din tjener tar imot den rettledning budene gir; å holde dem gir stor lønn.» (Salme 19: 8—12) Hvis det å lese Jehovas Ord hver dag og meditere over det gav stor lønn for 3000 år siden, hvor mye mer gjør det ikke det i dag! — Salme 1: 1—3; 13: 6; 119: 72, 97, 111.
14. Hvordan viser Salomos eksempel at det ikke er nok å ha kunnskap?
14 Men det er ikke nok bare å tilegne seg kunnskap. Guds tjenere må også handle i samsvar med denne kunnskapen, bruke den etter Guds vilje — ja, gjøre «akkurat slik». Vi kan illustrere det i tilfellet med Davids sønn Salomo, som Jehova utvalgte «til å sitte på [Jehovas] kongetrone og rå over Israel». Salomo fikk i oppdrag å bygge templet etter de byggeplanene som David hadde fått «ved inspirasjon». (1. Krønikebok 28: 5, 11—13, vers 12 fra NW) Hvordan skulle Salomo klare å utføre denne kolossale oppgaven? Som svar på en bønn gav Jehova ham visdom og kunnskap. Dette, i tillegg til at Salomo fulgte de byggeplanene Gud hadde gitt, satte ham i stand til å bygge dette praktfulle huset, som kom til å bli fylt av Jehovas herlighet. (2. Krønikebok 7: 2, 3) Men senere feilet Salomo. På hvilken måte? Jehovas lov hadde sagt om kongen i Israel: «Kongen skal heller ikke ta seg mange hustruer, så han forledes til frafall.» (5. Mosebok 17: 17) Likevel tok Salomo seg «sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de . . . fikk vendt hans hjerte til andre guder». På sine eldre dager sluttet Salomo å gjøre «akkurat slik». — 1. Kongebok 11: 3, 4; Nehemja 13: 26.
15. På hvilken måte gjorde Josjia «akkurat slik»?
15 Det var noen få lydige konger i Juda, og den siste av dem var Josjia. I år 648 f.v.t. begynte han å rense landet for avgudsdyrkelse og restaurere Jehovas tempel. Det var der øverstepresten fant «boken med [Jehovas] lov som var gitt ved Moses». Hva gjorde Josjia med det? «[Han gikk] opp til [Jehovas] hus, og hver mann i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham: prestene og levittene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alt det som stod i paktsboken som var funnet i [Jehovas] hus. Kongen stod på sin plass og sluttet en pakt for [Jehovas] åsyn: Folket skulle følge [Jehova] og holde hans bud, lovbud og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik skulle de oppfylle alle paktens ord som var skrevet i denne boken.» (2. Krønikebok 34: 14, 30, 31) Ja, Josjia gjorde «akkurat slik». På grunn av hans trofaste handlemåte ble fullbyrdelsen av Jehovas dom over det troløse Juda utsatt, så den ikke kom før på hans ulydige sønners tid.
Å leve i samsvar med Guds Ord
16, 17. a) På hvilke måter må vi følge i Jesu fotspor? b) Hvilke andre trofaste tjenere for Gud er gode eksempler for oss?
16 Av alle mennesker som noen gang har levd, er Herren Jesus Kristus det beste eksempel når det gjelder å meditere over Guds Ord og leve etter det. Guds Ord var som mat for ham. (Johannes 4: 34) Han sa til sine tilhørere: «Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ, men bare det han ser Faderen gjøre. For uansett hva denne gjør — det gjør også Sønnen på samme måte.» (Johannes 5: 19, 30; 7: 28; 8: 28, 42) Jesus gjorde «akkurat slik». Han sa: «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» (Johannes 6: 38) Vi som er innviede vitner for Jehova, må gjøre «akkurat slik» ved å følge i Jesu fotspor. — Lukas 9: 23; 14: 27; 1. Peter 2: 21.
17 Å gjøre Guds vilje var alltid det viktigste for Jesus. Han var godt kjent med Guds Ord og kunne derfor gi svar ut fra Skriftene. (Matteus 4: 1—11; 12: 24—31) Hvis vi hele tiden gir akt på Guds Ord, kan også vi bli ’fullt dugelige, fullstendig utrustet til all god gjerning’. (2. Timoteus 3: 16, 17) La oss følge det eksempel trofaste tjenere for Jehova Gud i gammel tid og i nyere tid har foregått med, og framfor alt eksemplet til vår Herre, Jesus Kristus, som sa: «For at verden skal vite at jeg elsker Faderen, så gjør jeg slik som Faderen har gitt meg påbud om.» (Johannes 14: 31) Måtte vi også vise vår kjærlighet til Gud ved å fortsette å gjøre «akkurat slik». — Markus 12: 29—31.
18. Hva bør anspore oss til å «bli ordets gjørere», og hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
18 Når vi mediterer over den lydighet Guds tjenere i bibelsk tid viste, blir vi ikke da oppmuntret til å tjene trofast nå i de siste dager av Satans onde ordning? (Romerne 15: 4—6) Ja, det bør anspore oss til å «bli ordets gjørere» i fulleste forstand, noe som vil bli drøftet i den neste artikkelen. — Jakob 1: 22.
Husker du?
◻ Hva bør «Guds kjærlighet» bety for oss?
◻ Hva lærer vi av Noahs, Moses’ og Josvas eksempel?
◻ I hvilken utstrekning adlød kongene i Israel Guds ord?
◻ På hvilke måter er Jesus vårt store Eksempel når det gjelder å gjøre «akkurat slik»?
[Bilde på side 15]
Noah, Moses og Josva gjorde «akkurat slik»