SEBAH

(Sẹbah) [(slakt)offer].

En midjanittisk konge som var med på å undertrykke Israel. Det var antagelig Sebah og Salmunna som var konger i de sju årene midjanittene gjorde innfall i Israel og ødela markene og utarmet landet. (Dom 6: 1–6) På et tidspunkt som ikke er nærmere angitt, drepte de også noen i Gideons familie. – Dom 8: 18, 19.

Da Gideon slo midjanittenes hær på 135 000 mann, klarte Sebah og Salmunna og 15 000 mann å flykte under kraftig forfølgelse. De kom seg til Karkor, som lå nokså langt borte, men der ble de igjen slått og til slutt tatt til fange. Gideon førte Sebah og Salmunna tilbake som ydmykede fanger, iallfall så langt som til Sukkot. Dette må ha minnet dem om deres hovmodige ord (eller iallfall den hovmodige holdningen de hadde gitt uttrykk for) som er omtalt i en av salmene: «La oss ta Guds tilholdssteder i eie for oss selv.» (Sl 83: 11, 12) Etter at de to midjanittiske kongene hadde innrømmet at de hadde drept Gideons brødre, stod Gideon selv opp og drepte dem. – Dom 8: 4–21.