SALTURT

[hebr. mallụach].

Dette uttrykket forekommer bare én gang i Bibelen, og det refererer da til et næringsmiddel som ble spist av fattige mennesker. (Job 30: 4) Det hebraiske ordet antas å være avledet av en rot som betyr «å salte», og er ellers blitt oversatt med «melde» (NO, EN, NB), «karse» (Fn), «gress» (Dy) og «kattost» (KJ, Le, RS). Bakgrunnen for oversettelsen «kattost» er tydeligvis likheten mellom det hebraiske ordet, mallụach, og det greske ordet molọkhe, som regnes for å være beslektet med det latinske ordet malva (kattost). Men de som utarbeidet den greske oversettelsen Septuaginta, brukte ikke molọkhe i Job 30: 4; de brukte i stedet ordet hạlima («salturter», LXX, Bagster), og hạlima antas i likhet med mallụach å henspille enten på plantens salte smak eller på det området hvor planten vokser.

Den planten som oftest blir satt i forbindelse med Bibelens mallụach, er en svinemelde, Atriplex halimus. Denne busklignende urten blir normalt mellom 1 og 2 m høy. Den har små, tykke blad med sur smak, og om våren bærer den små, fiolette blomster. Den vokser i saltholdig jord.