La oss vandre med et forent hjerte

«Lær meg, Jehova . . . Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» — SALME 86: 11, NW.

1. Hvordan lønner Jehova sine lojale tjenere?

«JEHOVA . . . Du alene er Gud.» (Salme 86: 8, 10) David lovpriste Gud av et hjerte som var fylt av verdsettelse. Allerede før David ble konge over hele Israel, hadde Jehova reddet ham fra Saul og fra filisterne. David kunne derfor synge: «[Jehova] er mitt berg og min borg, min befrier. Med en som er lojal, vil du handle i lojalitet.» (2. Samuelsbok 22: 2, 26, vers 26 fra NW) Jehova hadde bevart sin lojale tjener gjennom mange prøvelser. David kunne ha full tillit til sin lojale Gud, men han trengte stadig veiledning. David bønnfalt nå Gud: «Lær meg, Jehova, om din vei.» — Salme 86: 11, NW.

2. Hvordan har Jehova sørget for å gi oss opplæring?

² David ville ikke ha noe med verdslige tanker eller filosofier å gjøre. Han ønsket å bli «opplært av [Jehova]», som en av Guds profeter senere uttrykte det. (Jesaja 54: 13) David kunne sannsynligvis bare meditere over ni av Bibelens bøker — de som fantes på hans tid. Men denne veiledningen fra Jehova var dyrebar for ham! Vi som blir opplært i dag, kan ta til oss åndelig føde fra alle de 66 bøkene i Bibelen og dessuten fra den overflod av litteratur som «den tro og kloke slave» skaffer til veie. (Matteus 24: 45) La oss etterligne David og be Jehova om at hans ånd må hjelpe oss til å trenge inn i «de ting som Gud har beredt for dem som elsker ham . . . , også Guds dype ting». — 1. Korinter 2: 9, 10.

3. På hvilke måter kan bibelsk veiledning være til gagn for oss?

³ Bibelen gir svar på alle slags spørsmål og hjelper en til å løse forskjellige problemer som måtte oppstå i livet. «For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Romerne 15: 4) Å ta imot den opplæring Jehova gir, vil styrke oss til å utholde vanskeligheter, trøste oss i tunge stunder og bevare håpet om Riket sterkt og levende i vårt hjerte. Måtte vi finne glede i å lese Guds Ord og å meditere over det «dag og natt», for visdom som er basert på Bibelen, blir «et livstre, lykkelige er de som holder fast på den». — Salme 1: 1—3; Ordspråkene 3: 13—18; se også Johannes 17: 3.

4. Hvilket eksempel var Jesus for oss med tanke på våre handlinger?

⁴ Guds Sønn, Jesus, som også ble kalt «Davids Sønn», så alltid hen til Jehova for å få veiledning. (Matteus 9: 27)a Han sa: «Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ, men bare det han ser Faderen gjøre. For uansett hva denne gjør — det gjør også Sønnen på samme måte.» «Jeg [gjør ikke] noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» (Johannes 5: 19; 8: 28) Jesus etterlot et eksempel for at vi «skal følge nøye i hans fotspor». (1. Peter 2: 21) Tenk på det! Hvis vi studerer slik som Jesus må ha gjort, vil vi i alle situasjoner være i stand til å gjøre det Jehova ønsker at vi skal gjøre. Jehovas vei er alltid den rette vei.

5. Hva er «sannhet»?

⁵ David kunngjør nå: «Jeg vil vandre i din sannhet.» (Salme 86: 11, NW) Over 1000 år senere henvendte Pilatus seg til Davids Sønn, Jesus, og spurte: «Hva er sannhet?» Men Jesus hadde nettopp besvart dette spørsmålet ved å si til Pilatus: «Mitt rike er ikke en del av denne verden», og hadde lagt til: «Du sier selv at jeg er en konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 33—38) På den måten viste Jesus at sannheten fokuserer på det messianske rike. Ja, helligelsen av Jehovas navn ved dette riket er faktisk selve temaet i Bibelen. — Esekiel 38: 23; Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 11: 15.

6. Hva bør vi passe oss for når vi vandrer i sannheten?

⁶ Hva vil det si å vandre i sannheten? Det vil si å gjøre håpet om Riket til det viktigste i livet. Vi må leve i samsvar med Rikets sannhet. Vi må udelt sette Rikets interesser først og nidkjært bruke de muligheter vi har til å vitne om Rikets sannhet. Da følger vi Jesu eksempel. (Matteus 6: 33; Johannes 18: 37) Vi kan ikke vandre i sannheten på deltid og bare yte en symbolsk tjeneste, samtidig som vi behager oss selv ved å gjøre avstikkere underveis — ved at vi hengir oss til overdreven avkobling, slår inn på en tidkrevende karriere eller er «slaver for . . . Rikdom». (Matteus 6: 24) Vi kunne risikere å gå oss vill på en av disse sideveiene, slik at vi aldri fant tilbake til ’den smale vei som fører til livet’. La oss aldri forlate denne veien! (Matteus 7: 13, 14) Vår store Lærer, Jehova, lyser opp veien gjennom sitt Ord og sin organisasjon. ’Når vi viker av til høyre eller venstre’, sier han: «Dette er veien, på den skal dere gå!» — Jesaja 30: 21.

En rett form for frykt

7. Hvordan kan vi ’forene’ vårt hjerte?

⁷ Davids bønn fortsetter i vers 11 (NW): «Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» Vi bør i likhet med David ønske å gjøre Guds vilje med et udelt, helt hjerte. Dette er i tråd med den veiledning Moses gav: «Og nå, Israel, hva krever [Jehova] din Gud av deg? At du skal frykte [Jehova] din Gud, så du går på alle hans veier og elsker og tjener [Jehova] din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og at du skal holde [Jehovas] bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel.» (5. Mosebok 10: 12, 13) Det er virkelig til vårt eget beste at vi legger vårt hjerte og vår sjel i tjenesten for Jehova. Da viser vi den rette frykt for hans strålende navn. Jehovas navn betyr bokstavelig «han lar (eller: får til å) bli», særlig med henblikk på at han gjennomfører sine storslagne hensikter. Det representerer også hans øverste myndighet over hele universet. Når vi tjener Gud i ærefrykt for hans majestet, vil vi ikke bli ført vill av frykt for dødelige mennesker. Vårt hjerte vil ikke være delt. Vi vil isteden nære frykt for å gjøre noe som mishager Jehova, den øverste Dommer og suverene Herre, som har vårt liv i sin hånd. — Jesaja 12: 2; 33: 22.

8, 9. a) Hva vil det si ikke å være «en del av verden»? b) Hvilke skritt bør vi ta, i betraktning av at vi er «et skuespill for verden»?

⁸ Selv når vi blir kritisert og forfulgt, vil vi følge Jesu fryktløse eksempel ved ikke å være en del av den onde verden omkring oss. (Johannes 15: 17—21) Det betyr ikke at Jesu disipler skal leve som eremitter eller gjemme seg bort i et kloster. Jesus sa i bønn til sin Far: «Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde. De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden. Hellige dem ved hjelp av sannheten; ditt ord er sannhet. Liksom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.» (Johannes 17: 15—18) Vi er i likhet med Jesus utsendt for å kunngjøre Rikets sannhet. Jesus var tilnærmelig. Folk fikk ny styrke ved den måten han underviste på. (Jevnfør Matteus 7: 28, 29; 11: 28, 29; Johannes 7: 46.) Slik bør det også være med oss.

⁹ Vår oppriktige vennlighet, vårt tiltalende ytre og vår milde og rene tale vil gjøre oss og budskapet vårt antagelig for rettsindige mennesker. Vi må aldri være sjuskete eller være usømmelig kledd. Vi må sky omgang som kan føre til at vi blir engasjert i verdslige gjøremål, og vi må ta avstand fra den løsaktige, prinsippløse livsførselen vi ser i verden omkring oss. Fordi «vi er blitt et skuespill for verden og for engler og for mennesker», må vi tjene Gud og leve som eksemplariske kristne 24 timer i døgnet. (1. Korinter 4: 9; Efeserne 5: 1—4; Filipperne 4: 8, 9; Kolosserne 4: 5, 6) Vårt hjerte må være forent like til enden.

10. Hvordan husker Jehova dem som forener sitt hjerte i hellig tjeneste?

¹⁰ Jehova vil huske oss når vi forener vårt hjerte i frykt for hans navn ved å meditere over hans storslagne hensikter og fylle livet med hellig tjeneste. «For [Jehovas] øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham.» (2. Krønikebok 16: 9) I Malaki 3: 16 sies det profetisk om vår tid: «De som frykter [Jehova], talte da sammen, og [Jehova] lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn.» Måtte vårt hjerte være forent i en slik sunn frykt for Jehova!

Jehovas kjærlige godhet

11. Hvordan vil Jehova vise sin kjærlige godhet mot de lojale?

¹¹ Så inderlig Davids bønn er! Han fortsetter: «Jeg takker deg, [Jehova], av hele mitt hjerte; min Gud, jeg vil evig ære ditt navn. For din troskap [kjærlige godhet, NW] mot meg er stor, du har fridd meg fra dødsrikets dyp.» (Salme 86: 12, 13) For andre gang i denne salmen priser David Jehova for hans kjærlige godhet — hans lojale kjærlighet. Denne kjærligheten er så stor at den kan frelse i situasjoner som virker håpløse. Da Saul jaget David i ødemarken, kan David ha følt det som om han var trengt opp i et hjørne for å dø. Det var som å stå ansikt til ansikt med dødsrikets dyp — graven. Men Jehova utfridde ham! Jehova har også ofte kommet sine tjenere til unnsetning på helt spesielle måter i vår tid, og han har styrket ulastelige vitner som trofast har holdt ut like til døden. Alle hans lojale tjenere vil få sin belønning — selv om det for noen av dem vil bety at de må få en oppstandelse fra de døde. — Jevnfør Job 1: 6—12; 2: 1—6, 9, 10; 27: 5; 42: 10; Ordspråkene 27: 11; Matteus 24: 9, 13; Åpenbaringen 2: 10.b

12. I hvilken forstand har prestene i kristenheten vært frekke og voldelige, og hvilken lønn vil de få?

¹² David sier om sine forfølgere: «Frekke menn går imot meg, Gud, en flokk av voldsmenn vil ta mitt liv. De har ikke deg for øye.» (Salme 86: 14) I dag har slike forfølgere også innbefattet prester i kristenheten. De hevder freidig at de tilber Gud, men bytter ut hans hellige navn med tittelen «Herre» og framstiller ham som en mystisk treenighet som i virkeligheten ikke blir omtalt i Bibelen. For en frekkhet! Dessuten prøver de å overtale politiske myndigheter til å nedlegge forbud mot Jehovas vitner og få dem fengslet, noe som fremdeles skjer i forbausende mange land rundt omkring på jorden. Disse kappekledde spotterne av Guds navn vil høste sin lønn sammen med alle skjøgelignende deler av Babylon den store. — Åpenbaringen 17: 1, 2, 15—18; 19: 1—3.

13. Hvilke egenskaper legger Jehova for dagen når han gjør kjent sin godhet?

¹³ Som en lykkelig motsetning til dette fortsetter Davids bønn: «Men du, o Jehova, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet.» (Salme 86: 15, NW) Guds egenskaper er uforlignelige. Disse ordene fører oss tilbake til fjellet Sinai, den gang Moses bad om å få se Jehovas herlighet. Jehova svarte: «Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, [Jehova].» Men han advarte Moses: «Du kan ikke få se mitt ansikt, . . . for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» Så steg Jehova ned i en sky og kunngjorde: «Jehova, Jehova, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet.» (2. Mosebok 33: 18—20; 34: 5, 6, vers 6 fra NW) David siterte disse ordene i sin bønn. Det at Jehova har slike egenskaper, betyr langt mer for oss enn å kunne se ham! Får ikke vår egen erfaring oss til å verdsette Jehovas godhet, slik den kommer til uttrykk i disse opphøyde egenskapene?

’Et tegn som viser Jehovas godhet’

14, 15. Hvordan gir Jehova sine tjenere ’et tegn som viser hans godhet’?

¹⁴ Igjen ber David innstendig om Jehovas velsignelse. Han sier: «Vend deg til meg og vær meg nådig! Gi din tjener kraft fra deg, og berg din tjenestekvinnes sønn! Gi meg et tegn som varsler godt [viser din godhet, NW]! La dem som hater meg, se det med skam! For du, [Jehova], hjelper og trøster meg.» (Salme 86: 16, 17) Som ’Jehovas tjenestekvinnes sønn’ erkjenner David at også han må tilhøre Jehova. Det samme gjelder alle oss som har innviet vårt liv til Jehova og er slaver i hans tjeneste i vår tid. Vi trenger Jehovas frelsende kraft ved den hellige ånd. Derfor ber vi Gud om å gi oss ’et tegn som viser hans godhet’. Jehovas godhet omfatter de opphøyde egenskapene vi nettopp har drøftet. Hvilket tegn eller vitnesbyrd kan vi så vente at Jehova skal gi oss?

¹⁵ Jehova gir «enhver god gave og enhver fullkommen gave», og som Jesus forsikrer oss om, gir han gavmildt «hellig ånd til dem som ber ham». (Jakob 1: 17; Lukas 11: 13) Den hellige ånd — for en uvurderlig gave fra Jehova! Ved hjelp av den hellige ånd gir Jehova oss glede i hjertet, selv under forfølgelse. Da Jesu apostler en gang risikerte å bli dømt til døden, kunne de derfor lykkelig forkynne at Gud gir den hellige ånd til «dem som adlyder ham som hersker». (Apostlenes gjerninger 5: 27—32) Den hellige ånds glede som de hele tiden erfarte, var ’et tegn som viste Jehovas godhet’. — Romerne 14: 17, 18.

16, 17. a) Hvilket tegn på sin godhet gav Jehova Paulus og Barnabas? b) Hvilket tegn fikk de forfulgte tessalonikerne?

¹⁶ Paulus og Barnabas møtte vanskeligheter og også hard forfølgelse på misjonsreisen gjennom Lilleasia. Da de forkynte i Antiokia i Pisidia, forkastet jødene budskapet. Derfor vendte de seg til folk av nasjonene. Hva ble resultatet? «Da de som var av nasjonene, hørte dette, begynte de å glede seg og å ære Jehovas ord, og alle de som var rett innstilt for evig liv, ble troende.» Men jødene fikk i stand et opprør, slik at misjonærene ble drevet ut av området. Ble de og de nye troende fortvilt på grunn av dette? Slett ikke! Tvert imot fortsatte disiplene å «bli fylt med glede og hellig ånd». (Apostlenes gjerninger 13: 48, 52) Jehova gav dem dette tegnet på sin godhet.

¹⁷ Senere ble den nyopprettede menigheten i Tessalonika utsatt for forfølgelse. Dette fikk apostelen Paulus til å skrive et oppmuntrende brev hvor han roste brødrene for deres utholdenhet under trengslene. De hadde «[tatt] imot ordet under stor trengsel med hellig ånds glede». (1. Tessaloniker 1: 6) «Hellig ånds glede» fortsatte å styrke dem som et tydelig tegn fra den Gud som er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet.

18. Hvordan har våre brødre i Øst-Europa vist verdsettelse av Jehovas godhet?

¹⁸ I nyere tid har Jehova gitt uttrykk for sin godhet mot våre trofaste brødre i Øst-Europa og gjort til skamme dem som har hatet dem — deres tidligere forfølgere. Selv om våre kjære brødre nylig er blitt befridd for flere tiårs undertrykkelse, må de ennå være utholdende, for mange er stilt overfor alvorlige økonomiske vanskeligheter. Men den hellige ånds glede trøster dem. Hvilken større glede kunne de ha enn å bruke sin nye frihet til å utvide forkynnelsesarbeidet? Mange lytter til dem, slik rapporter fra stevner og opplysninger om antall døpte viser. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 9: 31.

19. Hvordan kan vi gjøre ordene i Salme 86: 11 til våre egne?

¹⁹ Alt som er blitt drøftet i denne og den forrige artikkelen, er som et ekko av Davids inderlige bønn til Jehova: «Lær meg, Jehova . . . Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» (Salme 86: 11, NW) La oss gjøre disse ordene i årsteksten for 1993 til våre egne, idet vi arbeider helhjertet for å støtte Rikets interesser og viser verdsettelse av den uendelige godhet vi finner hos vår Gud, den suverene Herre, Jehova.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva viser vi når vi ber: «Lær meg, Jehova»?

◻ Hva vil det si å forene sitt hjerte til å frykte Jehovas navn?

◻ Hvordan vil Jehova vise sin kjærlige godhet mot alle de lojale?

◻ Hvordan gir Jehova oss ’et tegn som viser hans godhet’?

[Ramme på side 16]

Årsteksten for 1993: «Lær meg, Jehova . . . Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» — Salme 86: 11, NW.

[Bilde på side 15]

Jehova er et berg og en borg for dem som vandrer oppriktig i sannheten

[Bilde på side 18]

På Jehovas vitners internasjonale stevne med temaet «Lysbærere» i St. Petersburg i juni var det 46 214 til stede, og 3256 ble døpt. For en enestående måte disse benytter seg av Jehovas godhet på, med «hellig ånds glede»!